JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den ferske boka Å slippe til har personer med utviklingshemming som medforfattere. Det er ikke noe helt nytt, påpeker Kar Elling Ellingsen.

Den ferske boka Å slippe til har personer med utviklingshemming som medforfattere. Det er ikke noe helt nytt, påpeker Kar Elling Ellingsen.

Privat / Universitetsforlaget

Den ferske boka Å slippe til har personer med utviklingshemming som medforfattere. Det er ikke noe helt nytt, påpeker Kar Elling Ellingsen.

Den ferske boka Å slippe til har personer med utviklingshemming som medforfattere. Det er ikke noe helt nytt, påpeker Kar Elling Ellingsen.

Privat / Universitetsforlaget

Debatt

Ikke glem brukerstemmene i tidligere bøker

Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.

Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.

Hanna Skotheim

Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.

Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.

Hanna Skotheim

Ny karriereportal for utviklingshemmede: – Her får du en samlet oversikt

Noen tror at de må ha sex selv om de ikke vil. Fagfolk må snakke med dem om dette, og ikke minst lære dem hvordan de kan si nei i praksis, for eksempel ved å gå fra situasjonen, gjøre motstand eller kontakte personalet, sier Brevik Svae.

Noen tror at de må ha sex selv om de ikke vil. Fagfolk må snakke med dem om dette, og ikke minst lære dem hvordan de kan si nei i praksis, for eksempel ved å gå fra situasjonen, gjøre motstand eller kontakte personalet, sier Brevik Svae.

Hanna Skotheim

Noen tror at de må ha sex selv om de ikke vil. Fagfolk må snakke med dem om dette, og ikke minst lære dem hvordan de kan si nei i praksis, for eksempel ved å gå fra situasjonen, gjøre motstand eller kontakte personalet, sier Brevik Svae.

Noen tror at de må ha sex selv om de ikke vil. Fagfolk må snakke med dem om dette, og ikke minst lære dem hvordan de kan si nei i praksis, for eksempel ved å gå fra situasjonen, gjøre motstand eller kontakte personalet, sier Brevik Svae.

Hanna Skotheim

Ansatte kan forebygge overgrep: – Må tørre å snakke om seksualitet

De vil få i gang samtaler om rus blant personer med utviklingshemming. Fra venstre: Vernepleier Bente Årset, Erik Johan Steenbuch, Camilla Melvoll Berntsen og Henriette H. Hansen.

De vil få i gang samtaler om rus blant personer med utviklingshemming. Fra venstre: Vernepleier Bente Årset, Erik Johan Steenbuch, Camilla Melvoll Berntsen og Henriette H. Hansen.

Anne Myklebust Odland

De vil få i gang samtaler om rus blant personer med utviklingshemming. Fra venstre: Vernepleier Bente Årset, Erik Johan Steenbuch, Camilla Melvoll Berntsen og Henriette H. Hansen.

De vil få i gang samtaler om rus blant personer med utviklingshemming. Fra venstre: Vernepleier Bente Årset, Erik Johan Steenbuch, Camilla Melvoll Berntsen og Henriette H. Hansen.

Anne Myklebust Odland

De vil få flere med utviklingshemming til å snakke om drikkepress: – Det er viktig å klare å si nei

Gir Raymond Babbit i Rain Man og Saga Norén i Broen oss et riktig bilde av autisme? Stian Orm vil finne ut det.

Gir Raymond Babbit i Rain Man og Saga Norén i Broen oss et riktig bilde av autisme? Stian Orm vil finne ut det.

Colourbox/United Artists/Filmlance International/Nimbus Film

Gir Raymond Babbit i Rain Man og Saga Norén i Broen oss et riktig bilde av autisme? Stian Orm vil finne ut det.

Gir Raymond Babbit i Rain Man og Saga Norén i Broen oss et riktig bilde av autisme? Stian Orm vil finne ut det.

Colourbox/United Artists/Filmlance International/Nimbus Film

Det finnes over 20 filmer med autistiske karakterer. Gir de et riktig bilde av hva det er?

Rune (t.v.) har en garasje med kjøretøy og motorer på gårdsbruket og kjører ofte firehjuling med miljøarbeider Eirik Leverås. Etter avtale med verge publiserer vi ikke Runes etternavn.

Rune (t.v.) har en garasje med kjøretøy og motorer på gårdsbruket og kjører ofte firehjuling med miljøarbeider Eirik Leverås. Etter avtale med verge publiserer vi ikke Runes etternavn.

David Engmo

Rune (t.v.) har en garasje med kjøretøy og motorer på gårdsbruket og kjører ofte firehjuling med miljøarbeider Eirik Leverås. Etter avtale med verge publiserer vi ikke Runes etternavn.

Rune (t.v.) har en garasje med kjøretøy og motorer på gårdsbruket og kjører ofte firehjuling med miljøarbeider Eirik Leverås. Etter avtale med verge publiserer vi ikke Runes etternavn.

David Engmo

Kommunen har kjøpt småbruk til Rune. Her driver han med det han liker best

Helse

Personer med utviklingshemming spiser mindre frukt, grønt og kostfiber enn anbefalt. For mange består mellommåltider av boller, kjeks og kaker, skriver forfatteren i denne fagartikkelen.

Personer med utviklingshemming spiser mindre frukt, grønt og kostfiber enn anbefalt. For mange består mellommåltider av boller, kjeks og kaker, skriver forfatteren i denne fagartikkelen.

rasjon: @heiaklubben/Helene Brox

Helse

Personer med utviklingshemming spiser mindre frukt, grønt og kostfiber enn anbefalt. For mange består mellommåltider av boller, kjeks og kaker, skriver forfatteren i denne fagartikkelen.

Personer med utviklingshemming spiser mindre frukt, grønt og kostfiber enn anbefalt. For mange består mellommåltider av boller, kjeks og kaker, skriver forfatteren i denne fagartikkelen.

rasjon: @heiaklubben/Helene Brox

Sunt kosthold eller spise seg helseløs?

– De som jobber i bolig må forstå at vi som har en utviklingshemming også kan være skeive, sier Siri Falch (t.h.). Hun er glad for at vernepleier Carina Carlsen og to andre nå gir ut bok om dette.

– De som jobber i bolig må forstå at vi som har en utviklingshemming også kan være skeive, sier Siri Falch (t.h.). Hun er glad for at vernepleier Carina Carlsen og to andre nå gir ut bok om dette.

Solfrid Rød

– De som jobber i bolig må forstå at vi som har en utviklingshemming også kan være skeive, sier Siri Falch (t.h.). Hun er glad for at vernepleier Carina Carlsen og to andre nå gir ut bok om dette.

– De som jobber i bolig må forstå at vi som har en utviklingshemming også kan være skeive, sier Siri Falch (t.h.). Hun er glad for at vernepleier Carina Carlsen og to andre nå gir ut bok om dette.

Solfrid Rød

Siri har utviklingshemming og er skeiv: – Personalet må slutte å ta for gitt at alle de jobber med er heterofile

Trygve Ingstad (t.v.) og Eirik Leverås kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.

Trygve Ingstad (t.v.) og Eirik Leverås kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.

David Engmo

Trygve Ingstad (t.v.) og Eirik Leverås kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.

Trygve Ingstad (t.v.) og Eirik Leverås kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.

David Engmo

De ønsker å utdanne seg til vernepleiere, men trenger et skreddersydd løp

Fagartikkel

Helsepersonell, og særlig vernepleiere, er det yrket som Arbeidstilsynet mottar flest meldinger om vold fra, skriver forfatterne av denne fagartikkelen.

Helsepersonell, og særlig vernepleiere, er det yrket som Arbeidstilsynet mottar flest meldinger om vold fra, skriver forfatterne av denne fagartikkelen.

Bente Jørgensen

Fagartikkel

Helsepersonell, og særlig vernepleiere, er det yrket som Arbeidstilsynet mottar flest meldinger om vold fra, skriver forfatterne av denne fagartikkelen.

Helsepersonell, og særlig vernepleiere, er det yrket som Arbeidstilsynet mottar flest meldinger om vold fra, skriver forfatterne av denne fagartikkelen.

Bente Jørgensen

Vold i omsorgstjenestene – en pasientsikkerhetsutfordring