Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

I høst starter et nytt høyskolestudium i menneskerettigheter for studenter med utviklingshemming. Det kan tas både i Stavanger og Oslo.

Mikkel Borge Heir (21) er en av dem som har sikret seg studieplass etter å ha sendt motivasjonsbrev og vært på intervju.

21-åringen vet nøyaktig hva han vil med studiet, og det skrev han i brevet til VID:

– Det er lurt å lære om menneskerettigheter. Da kan jeg være med å sørge for at ting blir bedre for alle som har et handikap, sier han.

Han har vært elev ved videregående skole, men har ikke generell studiekompetanse. Han har derfor ikke kunnet søke seg til studier på bakgrunn av karakterer.

Mikkel Borge Heir blir intervjuet av TV BRA, som er TV-kanal for og av utviklingshemmede. Han forteller hvorfor det er viktig for ham å studere menneskerettigheter.

Anne Myklebust Odland

– En historisk dag

Som den første høyskolen i Norge tilbyr VID høyskoleutdanning i menneskerettigheter for studenter med utviklingshemming. Studietilbudet er et pilotprosjekt utviklet av VID i samarbeid med Oslo kommune og Norges forbund for utviklingshemmede (NFU). Det er finansiert av Stiftelsen Dam.

De færreste med utviklingshemming får mulighet til å studere på høyskole eller universitet, påpekte rektor Bård Mæland ved VID vitenskapelige høgskole da han ønsket velkommen til studiestart i Oslo.

Bård Mæland, rektor ved VID vitenskapelige høgskole ønsker velkommen til studiestart for studenter med utviklingshemming. VID Stavanger og VID Oslo tar opp seks studenter hver til studiet i menneskerettigheter. Det han sier blir tolket for de som er hørselshemmet.

Anne Myklebust Odland

– Personer med utviklingshemming er ekskludert fra høyere utdanning. Vi bryter noen barrierer nå, så flere får mulighet til å studere og få en relevant jobb. Dette er en historisk dag, sa Mæland.

Emilie sikrer seg masteren hun trenger for å jobbe i barnevernet også etter 2031

– Er med på noe viktig

Mikkel Borge Heir skal gå i klasse med andre med utviklingshemming på VID i Oslo. Han er glad han har fått studieplass, men avslører at drømmen er å studere data, programmere droner og lage videospill.

– Jeg skulle ønske at det var bedre datalinjer for dem med utviklingshemming. Det finnes mange handikappede som er interessert i datamaskin. Hvis jeg hadde fått jobbe med PC, da hadde jeg vært fornøyd, sier han. 

– Nå er jeg med på noe viktig, sier Mikkel Borge Heir om studiet han begynner på.

Anne Myklebust Odland

Mange av dem som har en utviklingshemming har ikke vitnemål fra skole og må søke studier på bakgrunn av realkompetanse, dersom de skal ha mulighet til å komme inn på høyere utdanning. Da må man ha fylt 23 år.

Mikkel Borge Heir er opptatt av at flere studier må bli åpent og tilrettelagt for dem med utviklingshemming.

– Nå er jeg med på noe viktig. Når jeg lærer om menneskerettigheter kan jeg være med å påvirke, sier han.

30 studiepoeng

De tolv studentene som har fått studieplass ved VID skal ta 30 studiepoeng på ett år. Studiet blir samlingsbasert og skal kombineres med hjemmearbeid og digital undervisning. Studentene skal arbeide med skriving, refleksjon og diskusjon og vil bli vurdert med eksamen.

Lea Nordvik Juriks (24) lurer mest på hvem de andre i klassen er og er spent på hvordan det er å bli student.

– Jeg liker å lære nye ting. Det er lurt å lære litt, så blir det bedre etter hvert, sier hun.

Lars Jakob Lundh (21), som sitter ved siden av henne i klasserommet sier at han er veldig motivert.

– Jeg vil jobbe masse! I alle fall nok, utbryter han.

Norges første høgskoleutdanning for studenter med utviklingshemming er i gang ved VID. Lea Nordvik Juriks og Lars Jakob Lundh har fått studieplass.

Anne Myklebust Odland

Prorektor for utdanning, Helene Lund sier at de blant annet vil legge opp til flere vurderingsformer, da krav til skriftlighet kan være en bøyg for mange.

– Det er en variert gruppe studenter som begynner hos oss med ulike utfordringer. Noen har evne til å tilegne seg mye kunnskap, men kan ha vansker med å vise det skriftlig, sier hun.

– Vil de klare dette studiet?

– De må få sjans til å prøve! Vi ser for oss at vi kan ri to hester; om noen ikke klarer kravene, vil de få diplom, mens de som tar eksamen får vitnemål. Som høyskole er vi forpliktet på formelle kvalifikasjonskrav, understreker Lund.

– Hvilke råd har du til dem som vil kvalifisere seg til videre studier?

– Mange kommer ikke inn på studier, men klarer de å få 60 studiepoeng, så er det inngangsbilletten til generell studiekompetanse. Da vil man kunne søke seg inn på det man vil, forklarer Lund.

På sikt har VID ambisjon om å kunne tilby 60 studiepoeng slik at studenter som vil kan gå videre på andre studier.

– Vi må finne ut om det er faglig mulig å gjøre det og så sikre finansiering, sier Lund.

Finnes et arbeidsmarked

De to prosjektlederne for studiet påpeker at det er mangel på kunnskap om menneskerettigheter i samfunnet og behov for å utdanne studenter i det. Derfor er emnet menneskerettigheter valgt.

– Hovedmotivasjonen for å utvikle et utdanningsprogram for denne målgruppen er å styrke menneskerettighetene for personer med utviklingshemming, sier prosjektlederne Inger Marie Lid og Anna Chalachanová.

Rystet over kommunenes bruk av konsulenter: – De glemmer utviklingshemmedes rettigheter, sier likestillingsombudet

De viser til FN-konvensjonen CRPD om at mennesker med nedsatt funksjonsevne har krav på tilgang til høyere utdanning, yrkesrettet opplæring, voksenopplæring og livslang læring uten diskriminering og på lik linje med andre.

Anna Chalachanová, som underviser på vernepleierutdanningen, understreker at personer med utviklingshemming må bli kjent med sine rettigheter.

– Slik kan de være med å endre tilværelsen og ha innflytelse i eget liv, sier hun.

Det er seks studieplasser ved hvert av studiestedene Oslo og Stavanger. Her fra studiestart i Oslo.

Anne Myklebust Odland

– Hva slags arbeid utdannes studentene til?

– Det er et arbeidsmarked når de er ferdige med studiet, i forvaltning og i organisasjoner. Blant annet er Oslo kommune en samarbeidspartner som vil kunne tilby jobb, ifølge de to prosjektlederne.

De sier de vil forsøke nye læringsmåter på studiet.

– Vi vet lite i pedagogikken om hvordan studenter med kognitiv funksjonsnedsettelse lærer best, og vi må gjøre erfaringer. Studentene er forskjellige og vi vil tilpasse undervisningen underveis, sier Chalachanová.

Nord universitet og VID kommer til å følgeforske pilotprosjektet. Målet er å gjøre det til et varig tilbud.

Tre av studentene har stilt seg opp til klassebilde første studiedag på VID vitenskapelige høgskole i Oslo.

Anne Myklebust Odland

Den første dagen på studiet startet med taler fra rektor ved VID, representanter fra Norsk forbund for utviklingshemmede, Stiftelsen SOR, kompetansesenteret NAKU og Oslo kommune. Studentene svarte også på spørsmål fra pressen og stilte opp på klassebilde, før de fikk omvisning på studiestedet.

Mikkel Borge Heir er spent på hvordan det blir å være student.

– Det eneste jeg gruer meg til er hvis det ikke går helt etter planen, sier han og smiler.