Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Fra 2031 gjelder krav om utdanning på masternivå for ledere og ansatte med kjerneoppgaver i det kommunale barnevernet. På institusjoner kreves master for ledere, mens øvrig fagpersonell skal ha utdanning på bachelornivå.

VID vitenskapelige høgskole er først ute med å tilby begge masterprogrammene som den nye barnevernsloven krever.

– Dette er en milepæl for norsk barnevern. Jeg har stor tro på at disse vil bidra til å løfte barnevernsfeltet i åra framover, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe da hun åpnet de nye utdanningene.

– Hever statusen

Toppe er glad for at VID tilbyr de nye masterne gjennom samlinger i en fleksibel ordning, der studentene kan veksle mellom heltid og deltid gjennom studiet.

– Det er viktig for denne regjeringen at utdanningen er tilgjengelig for folk uansett bosted og livsfase. Vi trenger gode tjenester over hele landet, påpekte Toppe.

– Lykke til! Og vær snille med hverandre, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe til studentene.

Jan-Erik Østlie

Faglig oppdatert kunnskap er en forutsetning for trygge ansatte som må ta avgjørelser i svært krevende situasjoner, mener statsråden.

– Jeg håper dere opplever utdanningen som relevant og at dere klarer å ta kunnskapen med dere ut i barnevernet. Det vil alle nyte godt av, ikke minst barna og familiene. At krav om master kan heve statusen for de ansatte i barnevernet er heller ingen ulempe, sa Toppe til studentene.

Hun er bekymret for at mange slutter i barnevernet. Og hadde en bønn til de ferske masterstudentene.

– Jeg vil ha alle gode folk i barnevernet. Det er lite som er viktigere enn det. Dere må love meg at dere ikke slutter.

– Flere jobbmuligheter

Emilie Madsen er fornøyd med å være student igjen.

– Jeg tenker at master gir flere jobbmuligheter for oss som er unge. Jeg jobber på institusjon nå, men drømmen er å jobbe i barnevernstjenesten. Om noen år må jeg ha master for å få jobb der, sier hun.

Emilie Madsen og Tori Ristesund er klare for masterstudier.

Jan-Erik Østlie

Madsen er litt delt i synet på det nye kompetansekravet.

– Jeg tror vi vil miste mange bra folk, som er flinke i jobben men kanskje ikke så akademiske. Samtidig er det bra å få opp kompetansen, sier hun.

Selv utdannet hun seg i Bodø, der barnevernspedagog- og sosionomutdanningen har mye felles pensum. Etter tre år i arbeidslivet gleder hun seg til faglig påfyll som er rettet mer direkte mot jobb i barnevernet.

Jonathan Olsen er en av ganske få menn blant de ferske studentene. Han er enig med Toppe i at det er for høy turnover i barnevernet. Selv er han fornøyd med valg av yrke, og har ikke planer om å skifte beite.

– Jeg tenker å bli, det er derfor jeg nå begynner på master, sier han.

Jonathan Olsen er klar for master i barnevern.

Jan-Erik Østlie

Olsen har jobbet som barnevernspedagog i fem år. Han trives med å jobbe på institusjon, men kan savne den faglige utviklingen han husker fra studietida. Lovkravet om mastergrad har også spilt en liten rolle for at han nå vender tilbake til studiene, forteller han.

– Vil bety mye for mange

Merethe Løland, leder i Organisasjon for barnevernsforeldre, er også veldig glad for nye kompetansekrav.

– Mange av våre medlemmer er veldig opptatt av at ansatte i barnevernstjenesten har for lit kompetanse til å håndtere de kompliserte oppgavene de har. Så vi er veldig glade for at kompetansen heves.

Hun understreket i sin hilsen til studentene at det skjer mye som de må forholde seg til, som barnevernsreform, ny lov og nye krav.

– Når det er tøft, husk at målet er å minske kritikken fra EMD og gi barn et godt liv, sa Løland.

Marianne Oftedahl, fagansvarlig i Norsk fosterhjemsforening, gratulerte studentene og VID på vegne av 3.000 fosterhjem.

– Dere skal nå klekkes ut til arbeid som er alfa omega for barna og familiene. Dere får en kompetanse som vil bety mye for mange. Dagen i dag er et viktig steg mot et bedre barnevern, sa hun.

FO glad for kompetansekrav

Ole Henrik Kråkenes sitter i FOs forbundsledelse og leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger. Også han understreket at det nå skjer mye på barnevernsfeltet. Ikke minst er FO glad for at den nye barnevernsloven stiller klare krav til hvilken kompetanse du må ha for å jobbe der.

En stor dag, var de enige om, f.v. Ole Henrik Kråkenes fra FO, statsråd Kjersti Toppe og Mona-Iren Hauge, dekan på Fakultet for sosialfag på VID.

Jan-Erik Østlie

– Det var på høy tid å anerkjenne kompleksiteten. Nye mastere er en viktig del av det, sa Kråkenes.

Han understreker at studentene ikke blir ferdig utlært av masterprogrammet alene og at trening og erfaring er viktig.

– Men det studiet dere begynner på nå, vil gi dere gode, analytiske ferdigheter og faglig oppdatert kunnskap, det vil friske opp skriveferdighetene deres, og dere blir en del av et spennende faglig miljø, sa han.

Kråkenes avsluttet med en oppfordring om å fagorganisere seg. Det gir trygghet i en krevende jobb og mulighet til å påvirke både studie- og arbeidshverdagen, i tillegg til et nettverk som er godt å ha, påpekte Kråkenes.

To ulike programmer

11 utdanningsinstitusjoner har fått penger til å utvikle masterprogrammer i tråd med de nye lovkravene. Også eksisterende mastere vil kunne kvalifisere for jobb i barnevernet etter 2031. Det nye med studieprogrammene er at de er utformet nettopp for å møte de kompetansekravene som den nye barnevernloven skisserer. Og VID er altså først ute med å tilby begge.

Master i barnevern er spesielt rettet mot barnevernspedagoger som jobber i barnevernstjenesten, i institusjoner, i barne- og ungdomspsykiatri, i kriminalomsorg og i barnehage og skole. Masterstudiet bygger videre på bachelor i barnevern og skal bidra til analytisk, kritisk og praktisk kompetanse for arbeid i barnevernet og tilgrensende felt, skriver VID i sin omtale.

Mens master i barnevern er for barnevernspedagoger, er en master i barnevernsarbeid også åpen for sosionomer, vernepleiere og studenter med annen utdanningsbakgrunn som har lang erfaring fra barnevernets praksisfelt. Utdanningen retter seg mot arbeid i barnevernstjenesten, barnevernsinstitusjon og andre områder der sosialarbeidere møter barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, skriver VID.