Jan Myhre

Styreleder Barnevernberørtes landsforening (BvB)

Løfter er gitt, tiltak er iverksatt, men det grunnleggende systemet består. Og uten tillit har vi ikke et fungerende barnevern.

Det er et avgjørende poeng.

For det Glassjenta beskriver, handler ikke først og fremst om manglende vilje hos enkeltansatte eller fravær av gode tiltak. Det handler om et system for styring, ledelse og beslutningstaking som produserer feil – igjen og igjen. Et system som i for stor grad løser sosiale og helsemessige problemer med omsorgsovertakelse og institusjonsplassering, der langt flere barn kunne fått hjelp hjemme.

Vi må tørre å si det høyt: Systemet skaper instukids.

Statistikk over omsorgsovertakelser i perioden 2002–2021 viser at det i denne perioden ble vedtatt 23.543 tvangsomsorgsovertakelser. Det tilsvarer i gjennomsnitt 23 barn – en hel skoleklasse – hver eneste uke i 20 år.

Basert på samlet analyse av rettspraksis, tilsyn, omgjøringsrater og praksisendringer har jeg i min analyse estimert at minst én av tre omsorgsovertakelser kunne vært løst med målrettede hjelpetiltak i hjemmet. Det betyr at over 8.000 barn i denne perioden kan ha blitt flyttet unødvendig fra familiene sine. Det er påfallende at ingen har gransket dette grundig og redelig.

Hvor mange av disse barna havnet på institusjon? Hvor mange utviklet rusproblemer, psykiske lidelser eller havnet i kriminalitet? Og hva har dette kostet – menneskelig og økonomisk?

Dette er ikke spørsmål om etterpåklokskap. Det er spørsmål om systemdesign.

Når undersøkelse, hjelp og tvang er samlet i én og samme tjeneste, skapes det et strukturelt press i retning av de mest inngripende løsningene. Saksbehandlere får for lite tid til grundige undersøkelser. Forebyggende arbeid blir nedprioritert. Hjelpetiltak i hjemmet taper mot plassering – ikke fordi det er best for barnet, men fordi systemet er rigget slik.

Derfor trenger vi et todelt barnevern.

Et barnevern der:

• én del har ansvar for grundige, uavhengige undersøkelser og beslutninger

• én del har ansvar for forebygging, hjelpetiltak, oppfølging av fosterhjem og kontroll av institusjoner

En slik todeling vil gi bedre beslutninger i undersøkelsesfasen, mer tid og kapasitet til hjelpetiltak – og langt bedre kontroll med institusjoner og fosterhjem. Den vil redusere antall unødige omsorgsovertakelser og forhindre at barn skyves inn i et liv i institusjon, rus og utenforskap.

Kjersti Toppe har rett når hun sier at vi ikke får til positiv endring uten å endre det grunnleggende systemet for styring og ledelse. Glassjenta har rett når hun sier at løfter som ikke følges opp, undergraver tilliten. Og uten tillit har vi ikke et barnevern som fungerer.

Ti år etter Glassjenta skylder vi barna mer enn justeringer. Vi skylder dem et system som ikke produserer nye instukids.

Sverre Bromander og Benedicte Gram-Knutsen

President/visepresident Juristforbundet

Fontene skrev om rundt 50 prosent stryk på jusseksamen blant barnevernsstudentene for to år siden og siterer Khrono på nær samme strykprosent nå igjen. Enkelte utdanningssteder har enda høyere strykprosent.

Professor Julia Köhler-Olsen ved OsloMet forteller til Fontene at studentene særlig sliter med å forstå og anvende juridisk metode på lovbestemmelser de ikke kjenner så godt til. Hun sier at studentene har pugget lovanvendelse, men at de ikke klarer å bruke dette på en konkret sak.

– Noen av studentene er langt unna å kunne bruke rettsanvendelse i barnevernet, sier Köhler-Olsen til Fontene, noe hun uttrykker bekymring for.

Mer enn å lese loven

Barnevernet er et myndighetsorgan med svært mye makt, der maktbalansen mellom partene er ujevn. For å kunne gjøre en god jobb, er barnevernet avhengig av tillit. Det er derfor viktig at lover og regler følges i prosessen fram mot en eventuell beslutning. Lovene er jo der nettopp for å sørge for en best mulig prosess, hvor alle parter ivaretas.

Juristforbundet er svært positive til at barnevernsstudenter skal ha juridiske fag i studieløpet sitt. Det er umulig å jobbe med barnevern uten å ha en forståelse for jussens rolle. Men det er ikke bare det materielle innholdet i barnevernsloven som er avgjørende. Rettspraksis fra norsk og internasjonal rett må kunne tolkes og relateres til det barnevernsfaglige arbeidet.

Barnevernskontorene mangler kompetanse innen rettsanvendelse, tolkning av lovverk, og forståelse og kunnskap knyttet til det prosessuelle regelverket. Kompetanseheving blant barnevernspedagoger er viktig, men vil i liten grad sikre den juridiske delen av arbeidet. Juristforbundet mener at det bør stilles krav om ansatte jurister i det kommunale barnevernet, alternativt gjennom interkommunalt samarbeid.

5 studiepoeng ikke nok

Hvem vil mene at et delfag på 5 studiepoeng og bare 18 timer undervisning er nok til å kunne forstå og anvende juridisk metode. Rettsvitenskap er et profesjonsstudium der man i 5 år drilles innen metode og rettsanvendelse.

Professor Köhler-Olsen påpeker: – Jeg skjønte juss etter tre år på juss-studiet, så jeg forstår at det er vanskelig.

Barnevernspedagogikk og rettsvitenskap er to forskjellige fag, og vi er så heldige at vi har to ulike utdanninger som hver for seg dekker disse fagene. Jurister i barnevernet må ikke oppfattes som konkurrenter til de barnevernsfaglig ansatte, men et påkrevet supplement.

Bare 6 prosent av landets kommuner har jurister på barnevernsfeltet (Rambøll 2023). Det betyr at vurderinger som krever presis lovtolkning og prosessforståelse ofte gjøres uten nødvendig juridisk kompetanse. Dette er ikke bare en utfordring for barnevernet – det er en risiko for barns og familiers grunnleggende rettigheter.

Dersom man virkelig ønsker å styrke rettssikkerheten i norsk barnevern, må kommunene erkjenne behovet for jurister i sin barnevernstjeneste. Først da vil man kunne si at den juridiske kompetansen er tilstrekkelig til å ivareta innbyggernes rettssikkerhet.

Tverrfaglig styrke

Barnevernet er avhengig av barnevernspedagoger, psykologer og sosionomer. Men uten jurister på laget blir rettsanvendelsen sårbar. Jurister kan sikre at prosessreglene følges, at vedtak er lovlige, og at barnevernspedagogene får trygghet i sine vurderinger. Tverrfaglighet er ikke et ideal – det er en forutsetning for rettssikkerhet.

Utfordringen er at kommuneledelse, politikere og barnevernssjefer sjelden ser behovet for jurister eller er villige til å prioritere denne kompetansen inn i barnevernet. Dette til tross for bl.a. en rekke dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMK) og tilsynsrapporter fra statsforvalteren som konkluderer med at lovanvendelsen og prosessen ikke følger lovens intensjon.

Juristforbundet har full forståelse for at mange kommuner benytter eksterne advokattjenester for saker som skal til Barneverns- og helsenemnda eller tingretten. Vårt poeng er at juristene må inn i de prosessene som skjer før det blir aktuelt med en rettssak. Det er en gjennomgående tone i flere av EMK-sakene hvor Norge er dømt, at det er mangler i saksbehandlingen som har ført til domfellelse.

Lovkrav for rettferdighet

Juristforbundet mener det må innføres et lovkrav om minst én ansatt jurist i det kommunale barnevernet. For små kommuner kan interkommunalt samarbeid være løsningen. Uansett bør staten fullfinansiere et slikt lovkrav.

Når vi snakker om barnevernet, snakker vi om barns fremtid. Da må kommunene stille krav til kvalitet og rettssikkerhet. Juridisk kompetanse i barnevernet er ikke et spørsmål om ressursbruk – det er et spørsmål om rettferdighet.