– Kravet om at partene skal bo sammen innebærer en begrensning i hvor den enkelte kan bosette seg, men utgjør ikke brudd på internasjonale forpliktelser, mener statssekretær Joakim Øren.
Justis- og beredskapsdepartementet
– Kravet om at partene skal bo sammen innebærer en begrensning i hvor den enkelte kan bosette seg, men utgjør ikke brudd på internasjonale forpliktelser, mener statssekretær Joakim Øren.
Justis- og beredskapsdepartementet
Prisvinner Christine Fredriksen sammen med sine kolleger i FO, Sherin Andreassen (t.v.) og Hanne Kro Sørborg.
LO
Prisvinner Christine Fredriksen sammen med sine kolleger i FO, Sherin Andreassen (t.v.) og Hanne Kro Sørborg.
LO
Rune Skagen mener det må bli rutine at kommunen får vite når den enslige mindreårige flyktningen får gjenforening med familien.
Tormod Ytrehus
Rune Skagen mener det må bli rutine at kommunen får vite når den enslige mindreårige flyktningen får gjenforening med familien.
Tormod Ytrehus
156 enslige mindreårige ble gjenforent med familie i Norge i 2025.
Ole Martin Wold
156 enslige mindreårige ble gjenforent med familie i Norge i 2025.
Ole Martin Wold
Enhetsledere for spesialiserte fosterhjem i Bufetat, region sør
Ungdomstiden er krevende for de fleste. Identitet skal formes, grenser testes, og nye spørsmål om tilhørighet melder seg. For noen av ungdommene i barnevernet skjer dette samtidig med flytting, relasjonsbrudd og tap av kjente rammer. Mange har stått i belastninger gjennom store deler av livet, som omsorgssvikt, vold, rus eller psykisk uhelse. De har opplevd brudd i relasjoner, brudd i skoleløp og brudd i tilliten til voksne.
For mange vil et ordinært fosterhjem være et godt og trygt steg videre ut i livet. Men for noen ungdommer blir presset for stort og livet for komplekst til at dette er nok.
Å gi omsorg på fulltid
Ungdommer i spesialiserte fosterhjem trenger voksne som kan være til stede – hele tiden, og på ungdommens premisser. Voksne som er forberedt, tålmodige og dedikerte. Spesialiserte fosterhjem har dette som sin fulltidsoppgave. Det gir en stabil og forutsigbar base i en livsfase som ofte er preget av uro.
I et spesialisert fosterhjem kan ungdom være midt i kaoset sitt uten å risikere å bli avvist. Det er mulig fordi fosterforeldrene ikke skal stå i en annen jobb samtidig. Dermed har de rom, tid og kapasitet til å møte ungdommens behov – både når dagene går fint, og når alt rakner.
Der hverdagen er selve behandlingen
Et spesialisert fosterhjem er først og fremst et hjem. Men også en arena for miljøterapi, relasjonsarbeid og emosjonell regulering. Fosterforeldrene skal gi omsorg, bygge relasjon, jobbe systematisk med regulering og bidra til at ungdommen får erfaringer som fremmer trygghet og mestring. Det er en omfattende omsorgsoppgave som krever tid, kompetanse og en profesjonell forståelse.
I spesialiserte fosterhjem skjer ikke utvikling ved siden av hverdagen, den skjer i hverdagen. Rundt middagsbordet. I konflikten. I stillheten etterpå. I morgenrutiner og på vei til skolen. I alle de små situasjonene som til sammen former ungdommens opplevelse av seg selv og andre.
Dette er ikke tilfeldig. Det er kjernen i oppdraget.
Å stå støtt – sammen med andre
Ingen skal stå alene i de mest krevende oppgavene i barnevernet. Akkurat som institusjonsansatte trenger kollegaer, veiledning og faglig støtte, trenger også spesialiserte fosterforeldre et profesjonelt nettverk rundt seg.
Som spesialisert fosterhjem har man en statlig oppdragsavtale gjennom Bufetat, økonomiske rammer som skaper trygghet, en egen oppfølgingskonsulent og et fagmiljø med andre i samme situasjon. Dette gir rom for refleksjon, erfaringsdeling og støtte i krevende øyeblikk – og reduserer følelsen av å stå alene i oppdraget.
Bærekraftig omsorg
Å gjøre hjemmet til en arbeidsplass handler ikke om å gjøre omsorg kald eller teknisk. Det handler om å gjøre den bærekraftig. Om å sikre stabilitet over tid. Profesjonelle rammer gir trygghet for fosterforeldrene – og dermed også for ungdommen.
For det handler i bunn og grunn om å gi en ungdom et hjem hvor de kan være hele seg, uten å risikere at relasjonen ryker når livet blir vanskeligst.
Det handler om voksne som tåler sterke følelser og store konflikter. Voksne som blir værende – også når ungdommen selv er usikker på om de vil bli.
Kanskje er dette noe for deg?
Å være spesialisert fosterhjem passer ikke for alle. Men det passer for noen.
For deg som vil bruke erfaringene og kompetansen din på en måte som virkelig gjør en forskjell. For deg som tåler ambivalensen, kompleksiteten og de sterke følelsene som følger med ungdom som prøver å finne sin plass i verden. For deg som kan stå støtt – også når det stormer.
Kanskje kan det hjemmet være ditt?
Fosterhjemstjenesten i Bufetat arrangerer jevnlig digitale informasjonsmøter for deg som er nysgjerrig på å bli spesialisert fosterhjem. Her får du høre mer om oppdraget, rammene og hva det faktisk innebærer. Les mer og kontakt oss på fosterhjem.no.
Klubbleder, Bufetat FO
Ideelle aktører skal stå for 40 prosent av institusjonsplassene i barnevernet innen 2025, ifølge Stortingets anmodningsvedtak fra 2017. Regjeringen regner målet som utkvittert. Bufdir tolker dette som at kravet er bortfalt og at det nå er fritt fram å prioritere kommersielle aktører framfor ideelle. Dette er en direkte feiltolkning og svært bekymringsfullt.
FO-klubben i Bufetat er bekymret. Bakgrunnen er knyttet til dagens anskaffelsespraksis på institusjonsområdet. Per i dag skjer om lag 90 prosent av enkeltkjøp av institusjonsplasser fra kommersielle aktører, mens ideelle aktører kun utgjør rundt 10 prosent. Dette medfører samlet sett et betydelig avvik fra Stortingets anmodningsvedtak fra 2017 om at minst 40 prosent av institusjonsplassene skal leveres av ideelle aktører.
Det legges nå opp til økt bruk av statlig kapasitet og av rammeavtaler med private. Rundt 30 prosent av plassene i barnevernet er enkeltkjøp og da altså hovedsakelig kommersielt drevet. I møte med organisasjonene har arbeidsgiver sagt at det nå er langsiktig samarbeid med private, samt rammeavtaler som er føringene, og at det videre er umulig å si noe om prosentfordelingen på forhånd. Mon tro det.
Når stortinget anmodet om å sikre at minst 40 prosent av institusjonsplassene i barnevernet leveres av ideelle aktører, har dette karakter av et langsiktig strukturpolitisk mål, ikke et tidsavgrenset prosjektmål, og det er aldri eksplisitt blitt opphevet eller endret av Stortinget.
At anmodningsvedtaket hadde en frist for måloppnåelse innen 2025, innebærer ikke at vedtaket bortfaller når fristen oversittes eller dersom målet skulle vært nådd. Fristen er et styrings- og kontrollpunkt, ikke en opphørsdato. Et strukturpolitisk vedtak om leverandørfordeling kan ikke forstås som et engangsmål som kan fravikes i etterfølgende år uten ny parlamentarisk avklaring.
Anmodningsvedtak er parlamentariske styringsvedtak rettet mot regjeringen. De kan ikke anses opphevet uten eksplisitt nytt stortingsvedtak eller klar parlamentarisk tilslutning til at vedtaket er forlatt. At vedtaket i senere budsjettproposisjoner er omtalt som «fulgt opp», og deretter er falt ut av oversiktene over anmodningsvedtak, er et uttrykk for administrativ rapportering, ikke en politisk beslutning om oppheving.
Det er korrekt at 40 prosent målet ikke kommer fram av statsbudsjett eller tildelingsbrev for 2026, og Bufdir er formelt styrt gjennom slike dokumenter jf. statens økonomiregelverk. Samtidig er fravær av styringssignal et aktivt valg i styringskjeden, og kan ikke i seg selv forstås som at Stortingets intensjon er bortfalt eller kan reverseres.
Samlet sett gir dette grunnlag for bekymring for at tolkningen av vedtaket som utkvittert benyttes som et styringsmessig argument for at Bufdir kan øke andelen kommersielle aktører og redusere andelen ideelle, i direkte motstrid med Stortingets intensjon. Dersom staten ikke lenger ønsker å opprettholde 40-prosentmålet, bør dette avklares eksplisitt i Stortinget, og ikke skje gjennom stilltiende administrativ praksis.
Arbasz håper å få mor, far, tre søstre og to brødre til Norge. MiljøterapeuteneTherese Storn og Helene Bredal forbereder ham på hvordan det blir.
Ole Martin Wold
Arbasz håper å få mor, far, tre søstre og to brødre til Norge. MiljøterapeuteneTherese Storn og Helene Bredal forbereder ham på hvordan det blir.
Ole Martin Wold
Tom Tvedt, leder i NFU, synes ikke økningen er overraskende.
Hanna Skotheim
Tom Tvedt, leder i NFU, synes ikke økningen er overraskende.
Hanna Skotheim
Marie Chantal Nibasenge jobber i et bofellesskap som er en del av Byåsen bo- og aktivitetstilbud (BoA) i Trondheim. Her er det noen av beboerne som har tvangsvedtak.
Hanna Skotheim
Marie Chantal Nibasenge jobber i et bofellesskap som er en del av Byåsen bo- og aktivitetstilbud (BoA) i Trondheim. Her er det noen av beboerne som har tvangsvedtak.
Hanna Skotheim
Hanna Skotheim
Hanna Skotheim
Søk i tabellen lenger ned i saken for å finne ditt yrke.
Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø
Søk i tabellen lenger ned i saken for å finne ditt yrke.
Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø
Lønnsgapet mellom menn og kvinner har økt.
Jonas Sandboe
Lønnsgapet mellom menn og kvinner har økt.
Jonas Sandboe
Colourbox
Colourbox
Colourbox
Colourbox
Colourbox
Colourbox
Colourbox
Colourbox
Øivind Hoveland
Øivind Hoveland
Colourbox
Colourbox
Øivind Hovland
Øivind Hovland
Mange får hjelp med økonomien av en verge. Men ensomheten må de takle selv. (Illustrasjonsfoto).
Gorm Kallestad / NTB
Mange får hjelp med økonomien av en verge. Men ensomheten må de takle selv. (Illustrasjonsfoto).
Gorm Kallestad / NTB
Hvis man vil ha økt lønn, er det to tabber man bør unngå.
AndreyPopov / Canva
Hvis man vil ha økt lønn, er det to tabber man bør unngå.
AndreyPopov / Canva
Det at mange stryker, sikrer også god rettsanvendelse i barnevernet, mener Skjalg Myrhaug.
Privat
Det at mange stryker, sikrer også god rettsanvendelse i barnevernet, mener Skjalg Myrhaug.
Privat
Bente Owren i FO Vestland
Daniel Øvstetun Vik
Bente Owren i FO Vestland
Daniel Øvstetun Vik
Marianne Solberg i FO er spent på om tiltakene som settes i gang etter drapet på Kampen er tilstrekkelige.
Hanna Skotheim
Marianne Solberg i FO er spent på om tiltakene som settes i gang etter drapet på Kampen er tilstrekkelige.
Hanna Skotheim
Julia Köhler-Olsen er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. Hun kan forstå at juss-eksamenen er vanskelig.
Simen Aker Grimsrud
Julia Köhler-Olsen er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. Hun kan forstå at juss-eksamenen er vanskelig.
Simen Aker Grimsrud
Det er varslet en rekke tiltak fra byrådet, etter at Oslo kommune brøt loven i forbindelse med drapet på Tamima Nibras Juhar.
Frode Rønning
Det er varslet en rekke tiltak fra byrådet, etter at Oslo kommune brøt loven i forbindelse med drapet på Tamima Nibras Juhar.
Frode Rønning
Anne Marit Svenneby (f.v.), Anne Øslebø, Morten Gloppestad von Krogh, Torunn Bredvei Steinsholt og Siv Iren Hansen mener de har blitt tryggere tillitsvalgte.
Solfrid Rød
Anne Marit Svenneby (f.v.), Anne Øslebø, Morten Gloppestad von Krogh, Torunn Bredvei Steinsholt og Siv Iren Hansen mener de har blitt tryggere tillitsvalgte.
Solfrid Rød
Rannveig Sletvold mener det må være et godt samarbeid med verger om økonomien til brukerne.
Hanna Skotheim
Rannveig Sletvold mener det må være et godt samarbeid med verger om økonomien til brukerne.
Hanna Skotheim
– Alle kommunene som nå får midler, har det til felles at de har store utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Jonas Sandboe
– Alle kommunene som nå får midler, har det til felles at de har store utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Jonas Sandboe
Vernepleier Jenny Gulbrandsen ønsker verger som er engasjert og som virkelig ser mennesket de skal bistå.
Hanna Skotheim
Vernepleier Jenny Gulbrandsen ønsker verger som er engasjert og som virkelig ser mennesket de skal bistå.
Hanna Skotheim
– Det er alvorlig at ansatte i kommersielle institusjoner rapporterer om vanskeligere arbeidsvilkår, sier Ole Henrik Kråkenes
Hanna Skotheim
– Det er alvorlig at ansatte i kommersielle institusjoner rapporterer om vanskeligere arbeidsvilkår, sier Ole Henrik Kråkenes
Hanna Skotheim
Otto von Münchow
Otto von Münchow
Siv Anita Haukdal
Ole Martin Wold
Siv Anita Haukdal
Ole Martin Wold
– For å oppnå noe nytt må vi tåle at noe endres. Kommunene er helt avhengig av større handlingsrom, og da er det nødvendig at styringstrykket reduseres, mener Marit Selfors Isaksen.
Hanna Skotheim
– For å oppnå noe nytt må vi tåle at noe endres. Kommunene er helt avhengig av større handlingsrom, og da er det nødvendig at styringstrykket reduseres, mener Marit Selfors Isaksen.
Hanna Skotheim
Bjørn Arne Winsnes står bak foreldrenettverket «En smarttelefonfri barndom». Han synes regjeringens forslag om 15 års aldergrense på sosale medier er for tamt.
Hanna Skotheim
Bjørn Arne Winsnes står bak foreldrenettverket «En smarttelefonfri barndom». Han synes regjeringens forslag om 15 års aldergrense på sosale medier er for tamt.
Hanna Skotheim
Berit vil ikke ha bilder av seg selv i media. Det ville hun heller ikke da Fagbladet besøkte henne i 2023.
Berit Baumberger
Berit vil ikke ha bilder av seg selv i media. Det ville hun heller ikke da Fagbladet besøkte henne i 2023.
Berit Baumberger
Folketrygdloven er endret for å gi frilansere bedre rett til sykepenger.
Kasper Holgersen
Folketrygdloven er endret for å gi frilansere bedre rett til sykepenger.
Kasper Holgersen
Sissel Viken brant for fagbevegelsen og hadde flere verv i FO.
Hanna Skotheim
Sissel Viken brant for fagbevegelsen og hadde flere verv i FO.
Hanna Skotheim
Rikke Simonsen sluttet i jobben på barnevernsinstitusjon i fjor. I år skal hun feire jul med familien.
Erling Slyngstad-Hægeland
Rikke Simonsen sluttet i jobben på barnevernsinstitusjon i fjor. I år skal hun feire jul med familien.
Erling Slyngstad-Hægeland