Sverre Bromander og Benedicte Gram-Knutsen

President/visepresident Juristforbundet

Fontene skrev om rundt 50 prosent stryk på jusseksamen blant barnevernsstudentene for to år siden og siterer Khrono på nær samme strykprosent nå igjen. Enkelte utdanningssteder har enda høyere strykprosent.

Professor Julia Köhler-Olsen ved OsloMet forteller til Fontene at studentene særlig sliter med å forstå og anvende juridisk metode på lovbestemmelser de ikke kjenner så godt til. Hun sier at studentene har pugget lovanvendelse, men at de ikke klarer å bruke dette på en konkret sak.

– Noen av studentene er langt unna å kunne bruke rettsanvendelse i barnevernet, sier Köhler-Olsen til Fontene, noe hun uttrykker bekymring for.

Mer enn å lese loven

Barnevernet er et myndighetsorgan med svært mye makt, der maktbalansen mellom partene er ujevn. For å kunne gjøre en god jobb, er barnevernet avhengig av tillit. Det er derfor viktig at lover og regler følges i prosessen fram mot en eventuell beslutning. Lovene er jo der nettopp for å sørge for en best mulig prosess, hvor alle parter ivaretas.

Juristforbundet er svært positive til at barnevernsstudenter skal ha juridiske fag i studieløpet sitt. Det er umulig å jobbe med barnevern uten å ha en forståelse for jussens rolle. Men det er ikke bare det materielle innholdet i barnevernsloven som er avgjørende. Rettspraksis fra norsk og internasjonal rett må kunne tolkes og relateres til det barnevernsfaglige arbeidet.

Barnevernskontorene mangler kompetanse innen rettsanvendelse, tolkning av lovverk, og forståelse og kunnskap knyttet til det prosessuelle regelverket. Kompetanseheving blant barnevernspedagoger er viktig, men vil i liten grad sikre den juridiske delen av arbeidet. Juristforbundet mener at det bør stilles krav om ansatte jurister i det kommunale barnevernet, alternativt gjennom interkommunalt samarbeid.

5 studiepoeng ikke nok

Hvem vil mene at et delfag på 5 studiepoeng og bare 18 timer undervisning er nok til å kunne forstå og anvende juridisk metode. Rettsvitenskap er et profesjonsstudium der man i 5 år drilles innen metode og rettsanvendelse.

Professor Köhler-Olsen påpeker: – Jeg skjønte juss etter tre år på juss-studiet, så jeg forstår at det er vanskelig.

Barnevernspedagogikk og rettsvitenskap er to forskjellige fag, og vi er så heldige at vi har to ulike utdanninger som hver for seg dekker disse fagene. Jurister i barnevernet må ikke oppfattes som konkurrenter til de barnevernsfaglig ansatte, men et påkrevet supplement.

Bare 6 prosent av landets kommuner har jurister på barnevernsfeltet (Rambøll 2023). Det betyr at vurderinger som krever presis lovtolkning og prosessforståelse ofte gjøres uten nødvendig juridisk kompetanse. Dette er ikke bare en utfordring for barnevernet – det er en risiko for barns og familiers grunnleggende rettigheter.

Dersom man virkelig ønsker å styrke rettssikkerheten i norsk barnevern, må kommunene erkjenne behovet for jurister i sin barnevernstjeneste. Først da vil man kunne si at den juridiske kompetansen er tilstrekkelig til å ivareta innbyggernes rettssikkerhet.

Tverrfaglig styrke

Barnevernet er avhengig av barnevernspedagoger, psykologer og sosionomer. Men uten jurister på laget blir rettsanvendelsen sårbar. Jurister kan sikre at prosessreglene følges, at vedtak er lovlige, og at barnevernspedagogene får trygghet i sine vurderinger. Tverrfaglighet er ikke et ideal – det er en forutsetning for rettssikkerhet.

Utfordringen er at kommuneledelse, politikere og barnevernssjefer sjelden ser behovet for jurister eller er villige til å prioritere denne kompetansen inn i barnevernet. Dette til tross for bl.a. en rekke dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMK) og tilsynsrapporter fra statsforvalteren som konkluderer med at lovanvendelsen og prosessen ikke følger lovens intensjon.

Juristforbundet har full forståelse for at mange kommuner benytter eksterne advokattjenester for saker som skal til Barneverns- og helsenemnda eller tingretten. Vårt poeng er at juristene må inn i de prosessene som skjer før det blir aktuelt med en rettssak. Det er en gjennomgående tone i flere av EMK-sakene hvor Norge er dømt, at det er mangler i saksbehandlingen som har ført til domfellelse.

Lovkrav for rettferdighet

Juristforbundet mener det må innføres et lovkrav om minst én ansatt jurist i det kommunale barnevernet. For små kommuner kan interkommunalt samarbeid være løsningen. Uansett bør staten fullfinansiere et slikt lovkrav.

Når vi snakker om barnevernet, snakker vi om barns fremtid. Da må kommunene stille krav til kvalitet og rettssikkerhet. Juridisk kompetanse i barnevernet er ikke et spørsmål om ressursbruk – det er et spørsmål om rettferdighet.

Kjell Arne Lie

Medlem av FO og Arbeiderpartiet

Dette er en ytring om når de med makt ikke skjønner hva de driver med. Denne ytringen vil jeg gjerne starte med ett minutts stillhet for å minnes alle de barn og familier vi som har jobbet i barnevern ikke har lykkes med å hjelpe. Håper du som leser kan gi deg tid til å tenke over dette.

Mange barn og foreldre som har møtt barnevernstjenester har følt på avmakt. Avmakt som kommer av at ansatte i barnevernstjenestene ikke har klart å se og høre barnets eller foreldrenes behov. Denne erkjennelsen tar ikke vekk at det har vært gjort og gjøres mye godt barnevernstjenestearbeid i de norske kommunene. Men erkjennelsen har også ført til at det har vært satset mye på å øke kompetansen til ansatte i barnevernstjenestene i mange år.

Sommeren 2025 ble kompetanseøkningen i barnevernstjenestene svekket på en måte som sannsynligvis vil svekke flere barns trygghet i tida som kommer. En paragraf i barnevernsloven som sa at de fleste som jobber i en barnevernstjeneste skal ha en mastergrad, ble skrotet. Og i spissen for dette sto mitt eget parti og min fagforening. Arbeiderpartiet og FO gikk helhjertet inn for å fjerne masterkravet til ansatte i barnevernstjenestene. Godt hjulpet av SV og Fagforbundet. Igjen står vi med en bestemmelse om at kun ledelsen skal ha en master og de ansatte har fått en nasjonal kompetansestrategi og kompetansetiltak som vi ennå ikke har sett hvordan skal komme dem til gode.

Nå vil nok mange av dere spørre; blir barnevernstjenester bedre av at ansatte har en master? Etter mange år i barnevernstjeneste og barnevern er min erfaring at et masterkrav for ansatte ville ha bedret hjelpen til barn og familier. Etter å ha møtt mange barn og familier og stått svært nær deres behov for endring, vet jeg at det krever svært høy kompetanse for å hjelpe dem å få til endring. Det må jobbes systematisk over tid for å nå de mål barnet og familien trenger for å endre hverdagen sin. Med en ansattgruppe hvor de fleste har en master, ville kunnskapen ha økt og statusen til de ansatte blitt høyere. Dette ville igjen ha ført til at de ansatte ville fått større kontroll over egen arbeidssituasjon og gjennom det bedre hjelp til barn og familier.

Med denne bakgrunnen blir det underlig at FO går imot et masterkrav for sine medlemmer. I høringen til lovendringen var de fleste organisasjonene som uttalte seg imot at masterkravet skulle skrotes. De fire som var for fjerning av kravet, var redde for at det ville bli for vanskelig for kommunene å få rekruttert kompetente ansatte til den lovpålagte barnevernstjenesten. Denne bekymringen kunne vært forebygd med å legge inn flere unntak i lovteksten istedenfor å fjerne kravet.

Før lovforslaget om å fjerne masterkravet prøvde jeg å gi informasjon til eget parti og fagforening fra en ansatts ståsted. Arbeiderpartiets representanter ville gjerne møte meg, men utsatte møtet til etter at vedtaket var tatt. Den politiske ledelsen i FO ville ikke møte meg. De ga overordnede politiske svar på den skriftlige kommunikasjonen vi hadde. Så en samtale om dette viktige temaet opplevde jeg ikke var ønsket. I kontakten med Fagforbundet ble det debatt og god meningsutveksling selv om uenigheten var stor. I kontakt med SV var det tydelig at de støttet Fagforbundet og Arbeiderpartiet i skrotingen av masterkravet, så de var heller ikke så interessert i en prat. Og Rødt og Senterpartiet dilta etter.

Hva har dette å gjøre med at makt slår kompetanse? Jeg har jo beskrevet en helt vanlig framgangsmåte i demokratiet Norge. Men som vi vet; makta rår. Beslutningstakere i FO og Arbeiderpartiet ønsket ikke samtaler med et medlem som sto i praksisfeltet og hadde en annen mening enn dem. Kunnskapen om hverdagen i barnevernstjenesten opplevde jeg var en plagsom motvekt for det de allerede hadde bestemt seg for.

Jeg tenker at det er viktig å se driverne i dette spillet. Fagforbundet, som er Norges største fagforening, har som jobb å ta vare på sine medlemmer. Det gjør de blant annet ved å sikre at flest mulig kan jobbe med oppgaver i velferdstjenestene. Også de som ikke har høyere utdanning. Fagforbundet brukte sin makt til å få Arbeiderpartiet med på laget. FO er en fagforening og en profesjonsorganisasjon for de med høyere utdanning. Og FOs ledelse bør vite hvor mye kompetanse som kreves for å lykkes med endringsarbeid. Fra et ståsted hvor FO støttet masterkravet gikk de inn for å skrote det. Men når makta er Arbeiderpartiet og Fagforbundet sitter i sentralstyret til partiet, er det kanskje klokt å endre standpunkt? Kanskje mer makt drypper på FOs ledelse? Fagforbundet skal ha ros for å ha gjort en god jobb for sine medlemmer i denne saken. FO skal ikke ha det.

Etter å ha jobbet med denne saken og ha kunnskap om at et masterkrav ville økt kvaliteten på arbeidet barnevernstjenestene gjør for barn og familier, er det vanskelig å akseptere at makt slår kompetanse. I hvert fall når det kan gå utover barn. Det å skrote masterkravet var ikke en god politisk beslutning som vil gjøre det bedre for innbyggerne i framtida. Det jeg hadde forventet var at de med makt i hadde tatt seg tid til en god samtale om hva praksisfeltet trenger for å gjøre en best mulig jobb for barn og familier. Istedenfor opplevde jeg mennesker i maktposisjoner som var mer opptatt av å beskytte egen mening enn å utfordre den med en som var uenig.

Kommunekommisjonen er nå opptatt av å bygge laget som skal jobbe for å utdanne og hjelpe innbyggerne i Norge. Og det er nok en klok strategi. Det kan se ut til at velferdstjenestene vil mangle folk i tida som kommer og da trenger vi alle. Det er ingen automatikk i at høy utdanning gjør deg i stand til å undervise eller hjelpe medmennesker på en god måte. Men kunnskap er nødvendig for å forstå medmennesker og sette oss på en vei som gjør oss i stand til å hjelpe. For å få til dette må kompetanse lede makta. Ikke omvendt som vi har sett i denne saken.