Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Jeg er egentlig flink pike, men nå merker jeg at jeg gir litt faen, sier Tonje Blomberg Møller.

Hun legger ikke skjul på at hun er bitter over regjeringens avgjørelse om å skrote masterkravet i barnevernstjenesten.

Kravet skulle blitt innført i 2031, og flere barnevernstjenester var godt i gang med å skolere sine ansatte for å møte det kommende kravet.

Vurderte å droppe ut

Blomberg Møller var ferdig utdannet barnevernspedagog i 2018. Seks år seinere bestemte hun seg for å gå løs på mastergraden på fulltid for å stå bedre rustet i arbeidsmarkedet.

– Jeg har små barn jeg har delt omsorg for. De siste årene har kostet økonomisk. Og jeg har livnært meg på Lånekassen. Jeg tenkte at en mastergrad ville gi meg høyere lønn så jeg kanskje kunne kjøpe et sted å bo for meg og barna, sier Blomberg Møller.

Hun satt i et grupperom på OsloMet sammen med medstudenter, da nyheten om at masterkravet ble skrotet kom våren 2025.

– Vi bare tenkte: Hva gjør vi nå? Jeg vurderte helt seriøst å droppe ut. Jeg lurte på hvorfor jeg heller ikke hadde blitt elektriker, som jeg vurderte.

– Kjempeurettferdig

Hun valgte å fortsette på masterstudiet, men har fått utsatt innlevering av oppgaven til november i år. Til tross for skuffelsen har hun fortsatt lyst til å jobbe i en barnevernstjeneste når hun er ferdig utdannet.

– Dette arbeidet gir meg noe på et idealistisk nivå. Jeg sier ikke at jeg jobber som barnevernspedagog, men at jeg er barnevernspedagog.

– Tror du det vil være mulig å få masterlønn når du skal få deg jobb etter studiet?

– Nei, og det synes jeg er kjempeurettferdig. Jeg har opparbeidet meg veldig mye studiegjeld. Jeg har tatt et studie som vil hjelpe samfunnet videre, føler jeg, så ender jeg opp med ikke å få lønn for strevet, sier Blomberg Møller og slår fast:

– Det var mitt eget valg å begynne på masteren, men jeg føler meg lurt. Jeg føler jeg blir straffa for å være flink.

Simen Aker Grimsrud

Når masteroppgaven er levert senere i år, vil hun til sammen ha studiegjeld på 700.000 kroner.

– Det har helt klart gjort noe med motivasjonen min, det er ikke en premie i den andre enden. Men jeg har skaffa meg en ekstra belastning med gjelda, sier studenten.

Hun har planer om uansett å jobbe noen år i en barnevernstjeneste for å skaffe seg erfaring. Blomberg Møller har ikke tenkt til å gi seg på å få uttelling for masteren.

– Jeg kommer uansett til å prøve å forhandle opp lønna og kjempe for det. Det er jeg typen til.

Brukt mye ressurser

Anne Britt Djuve er leder for institutt for sosialfag på OsloMet. De tilbyr to mastergrader i barnevern. Hun forteller at antall søkere til masterstudiene ved OsloMet sank i fjor.

– Det var allerede litt uro om hva som ville skje med masterkravet allerede på vårparten i fjor, sier Djuve.

Hun er spent på hvor mange som søker seg inn på de to mastergradsstudiene til våren.

– Vi har brukt mye ressurser på å etablere disse to masterløpene. Nå fremstår det litt underlig at vi har brukt så mye tid og ressurser på det.

Fikk ikke masterlønn

Viviann Aspheim er en annen som er skuffet over regjeringens skroting av masterkravet. Aspheim var ferdig med sin mastergrad i november i fjor. Hun startet på mastergraden fordi hun jobbet i barnevernstjenesten i hjemkommunen Nome og ikke oppfylte de nye kompetansekravene.

– Valgte sto mellom å ta en videreutdanning og en master. Jeg tenkte jeg ville få mer igjen for en master – ikke minst lønnsmessig, sier Aspheim.

Hun har i løpet av mastergraden byttet jobb, og jobber nå i en privat barnevernsinstitusjon.

– Da jeg startet der, fikk jeg fri med lønn for å bli ferdig med mastergraden, fordi de ønsket kompetansen, sier Aspheim.

Simen Aker Grimsrud

Hun inngikk ikke en skriftlig avtale med arbeidsgiver om å få lønnsmessig uttelling for mastergraden.

Barnevernsinstitusjoner har ikke vært omfattet av masterkravet. Der holder det å ha en bachelorgrad. De er derfor ikke forpliktet til å betale lønn for mastergraden.

– Jeg fikk nei da jeg ba om høyere lønn, sier Aspheim.

Høy turnover

Til tross for at hun ikke krav på det, er hun skuffet. Mastergraden har kostet både tid og penger.

– Jeg syns jeg fortjener høyere lønn. Jeg bruker kompetansen min på jobb hver eneste dag. Det er høy turnover her, og hvis de vil beholde dyktige fagfolk, bør de betale for kompetansen, mener barnevernspedagogen.

Planen var å kunne søke seg til en barnevernstjeneste igjen for å få masterlønn.  

– Jeg elsker jobben min, så det hadde vært kjipt. Jeg vil ikke svikte beboerne jeg jobber med. Men jeg skal innrømme at jeg har sjekket stillingsannonser på Finn, sier Aspheim.

– Kommuner vil ha ansatte med master

Men stemmer det at det blir vanskeligere å kreve masterlønn i den kommunale barnevernstjenesten nå framover? Vi spurte kommunenes organisasjon KS.

«Mange kommuner ønsker å rekruttere ansatte med masterutdanning eller legge til rette for at ansatte kan ta masterutdanning på tross av bortfall av masterkrav i barnevernet», svarer Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS, på e-post.

Hun forteller videre at kommunene kan innplassere ansatte i stillingskoder som er høyere lønnet dersom den ansatte har høyere utdanning eller kompetanse enn stillingen krever:

«KS' erfaring er at kommunene verdsetter kompetanse, og velger ofte å innplassere over garantilønn og/eller i en annen stillingsgruppe dersom arbeidstaker har relevant kompetanse ut over de kravene som arbeidsgiver har satt. I de tilfellene der videreutdanning/mastergrad er gjennomført etter avtale med arbeidsgiver, og i tråd med lokal kompetanseutviklingsplan, vil arbeidstaker i henhold til Hovedtariffavtalen ha rett til opprykk til relevant ny stillingskode.»