Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Avgjørelsen ble tatt for to dager siden. Stiftelsen Crux bestemte seg for å si opp avtalen de har med Bufdir. Det skjer etter at Bufdir ville mer enn halvere antall plasser på senteret i sin avtale med den ideelle stiftelsen.

I dag har de ti plasser, hvor fire er døgnplasser. I den nye avtalen med Bufdir ville det blitt nedskalert til én og en halv døgnplass og tre dagplasser.

– Da vil inntektene våre falle så mye at vi ikke kan lønne de ansatte og sørge for at vi har kompetansen vi trenger. Derfor vedtok stiftelsen å si opp avtalen med Bufdir, sier virksomhetsleder ved senteret, Anne-Grete Andreassen.

Stiftelsen CRUX er en landsomfattende, diakonal og ideell aktør som tilbyr tjenester innen helse- og sosialfeltet. 

Tillitsvalgt Ingrid Mæland (t.v.) og virksomhetsleder Anne-Grete Andreassen er opprørte over at senteret blir lagt ned.

Simen Aker Grimsrud

– Tragisk

Ingrid Mæland er varatillitsvalgt for FO ved CRUX Solstrand. Sosionomen har jobbet ved senteret i kun ett år, men nå er det slutt.

– Det er veldig tragisk. Det er et viktig spisskompetansemiljø som forsvinner, sier Mæland.

Hun er bekymret for barna og familiene som mister tilbudet.

– Det er et kjempeviktig tilbud for de mest sårbare barna i regionen, sier Mæland.

– Hvordan var det for dere ansatte å få beskjed om at jobben deres forsvinner?

– Du merker at plutselig står hele grunnmuren og rister. Vi går en usikker tid i møte. Det påvirker selvsagt alle, sier hun.

Selv er hun ikke redd for å finne en ny jobb. Det kan være verre for eldre kolleger. Samtidig kan det være utfordrende nå 13 kolleger skal på jobbjakt samtidig.

– Vi bor ikke akkurat i en storby, så vi må nok krige om de samme jobbene, sier Mæland.

Selv om de en stund har visst at det kunne gå denne veien, var det tungt å få beskjeden for to dager siden.

– Det var et slag i magen, sier Mæland.

Kan få jobb andre steder

Virksomhetsleder Anne-Grete Andreassen synes det er trist at fagmiljøet de har bygget opp over mange år nå blir ødelagt.

– De fleste av de ansatte har mastergrad eller videreutdanning, og vi har virkelig spisskompetanse på å jobbe med de minste og mest sårbare barna. Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra barnevernstjenestene vi samarbeider med.

– Hva skjer videre med de ansatte som nå mister jobben?

– Vi er en stor stiftelse og vil selvfølgelig ta en runde for å se om det behov for dem andre steder i organisasjonen. Det kan for eksempel være ved våre barnevernsinstitusjoner her på Haugalandet, sier Andreassen.

Anne-Grete Andreassen, virksomhetsleder i CRUX.

Simen Aker Grimsrud

Hun er lei seg og opprørt for at senteret som har holdt dørene åpne siden 1992, nå må stenge.

Crux Solstrand er et av 18 foreldre og barn-senter i Norge. Det er et av tre som er drevet av en ideell aktør. De 15 øvrige er statlig driftet.

– Går utover de yngste

Sentrene bistår barnevernstjenestene med utredning og oppfølging av barn mellom 0 og 6 år og deres familier. Barnevernstjenestene i regionen som trenger hjelp med å utrede omsorgssituasjonen til små barn, melder fra til Bufetat om behovet. De henviser familien videre til sentre for foreldre og barn, som CRUX Solstrand.

Senteret i Haugesund har ifølge Anne Grete Andreassen bygget et godt og velrenommert kompetansemiljø i løpet av de siste 34 årene.

Nå har Bufdir bestemt seg for å kutte kapasiteten i de ideelle sentrene for å utnytte ledig kapasitet i de statlige.

For senteret i Haugesund betyr det altså kroken på døra. Om noen dager mottar de 13 ansatte oppsigelsen.

– Det som er tragisk er at det går utover de alle yngste og mest sårbare barna. På tross av at Bufdirs barnevernsbarometer for 2025 viser at det er en økt bekymring for nettopp disse barna, sier Andreassen.

Hun forteller at Solstrand har hatt et belegg på 90 prosent det siste året.

– Det viser at behovet for oss er stort i denne regionen. Men jeg tror ingen av de som bruker dette tilbudet kommer til å rope høyt i protest. Konsekvensene kommer vi til å se om 10–15 år, sier Andreassen.

– Er det ikke naturlig at Bufdir vil bruke kapasiteten som finnes i de statlige sentrene?

– Vi skal ikke konkurrere med de statlige sentrene, men supplere dem. Vi har bygget opp et sterkt fagmiljø i over 30 år, og med 90 prosent belegg her i fjor, viser det at det er behov for oss her lokalt på Haugalandet, selv om det er ledig kapasitet ellers i regionen, mener Andreassen.

Vil fortsette samarbeidet

Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Bufdir, sier til Fontene at de ønsker å fortsette samarbeidet med CRUX.

«Samtidig har vi full forståelse for at en reduksjonkan gi mindre forutsigbarhet i driften for CRUX», skriver Fremstad i en e-e-post.

Han bekrefter at det er en overkapasitet i de statlige og private sentrene, og at de må tilpasse tilbudet deretter.

« … Vi ser at kommunene har begrenset etterspørsel etter utredninger til de minste barna, som skal være den prioriterte statlige delen av tilbudet, i tilstrekkelig grad til at vi kan opprettholde dagens kapasitet. Vi må da balansere opprettholdelse av både statlig kapasitet og den private andelen», sier Fremstad.

Divisjonsdirektøren synes det er synd at CRUX ikke kan opprettholde et tilbud som retter seg mot kommunenes behov.

«Etter det vi er kjent med har CRUX Solstrand i liten grad solgt sitt tilbud direkte til kommunene, noe som er et alternativ til en avtale med oss», skriver Fremstad.

Virksomhetsleder Anne-Grete Andreassen i CRUX sier i en kommentar at de etter råd fra Bufdirs godkjenningsmyndigheter ikke har solgt sine tjenester direkte til kommunale barnevernstjenester.

– Vi har forholdt oss lojalt til avtalen med Bufdir, sier Andreassen.

Frykter lange avstander

Sosionom Ingrid Mæland har tidligere jobbet i barnevernstjenesten i Haugesund. Hun opplever å få gå mer i dybden i sin nåværende jobb.

– Det er bedre tid til å skape gode relasjoner til familiene. Jeg opplever at innstillingen til oss som jobber her er mer positiv enn i barnevernstjenesten. Det gir oss også muligheten til å møte foreldrene på en annen måte, sier Mæland.

Simen Aker Grimsrud

I dag bor det en mor her som kom rett fra sykehuset, en trilletur unna, og flyttet inn i en av de fire leilighetene.

– Nå må foreldrene dra enten til Stavanger, Bergen eller Førde, med buss og ferge. De færreste av foreldrene som kommer hit har lappen eller bil. Store avstander kan føre til at foreldrene ikke ønsker og samtykker til utredningsopphold langt unna, sier Andreassen.

Barna som bor i Haugesund eller nabokommunene kan fortsette i barnehagen med sine venner selv om de i en periode flytter inn på CRUX Solstrand.

– Det er viktig at de kan beholde en viss forutsigbarhet, men det blir umulig om de må flytte til et foreldre og barn-senter lenger unna, sier Mæland.

Gir ikke opp

Verken Mæland eller Andreassen har helt gitt opp å redde senteret i Haugesund. De har et lite håp om at barne- og familieminister Lene Vågslid skal gripe inn.

– Dette skjer på hennes vakt. Det er de mest sårbare barna dette går utover, sier virksomhetsleder Andreassen.

Mæland kjenner på at hun selv ikke vil slutte – det er jobben som forsvinner.

– Vi som jobber her kan alltids finne en ny jobb, men det er dette vi vil jobbe med. Jeg trives så godt her, og det er en meningsfull jobb, sier Mæland.

– Overkapasitet

Fontene har spurt Barne- og familiedepartementet om å få en kommentar fra statsråd Lene Vågslid.

Statssekretær Sunniva Christopher Haugen skriver i en e-post at staten over flere har brukt flere titalls millioner kroner på å opprettholde en kapasitet som er større enn den samlede etterspørselen.

«Det kan vi ikke fortsette med når Bufdir vurderer at den gjenværende kapasiteten i statlige og ideelle sentre vil gi et tilbud til familiene som kommunene søker om plass til. Sentrene vil også fortsatt kunne tilby sine tjenester til kommunene ved siden av det de tilbyr gjennom Bufdir. De siste årene har det også vært en ønsket dreining mot økt bruk av hjemmebasert utredning. Det er også mindre inngripende for familiene som får tilbudet, og gir tjenestene mulighet til å vurdere omsorgsevnen i familiens hverdag. Samtidig skal det fortsatt være mulig å gi et døgnbasert tilbud i de tilfellene der barnevernstjenesten er usikker, og der det er nødvendig av hensyn til barnets sikkerhet og omsorg», skriver Haugen.