Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

En ting var i hvert fall sikkert. Ingvild Olsen Søtvik skulle ikke gå i morens fotspor og jobbe i barnevernet. Hun skulle bli ungdomsskolelærer.

– Men så endte jeg opp på riktig sted til slutt, sier hun.

De siste årene har pedagogen jobbet i barnevernstjenesten i Kongsberg. I løpet av det siste året er hun blitt plasstillitsvalgt i barnevernstjenesten, hovedtillitsvalgt for FO i kommunen og nå sist: LO-leder i Kongsberg og Numedal.

– Det har gått i et rasende tempo, ler Søtvik når Fontene ringer henne.

Skrev brev til ministeren

Så var det altså grunnen til at hun ikke skulle jobbe i barnevernet. Ingvild Olsen Søtvik forklarer det slik:

– Jeg har vokst opp på innsiden av gjerdet til Norges mest forhatte yrker.

Moren jobba i alle år i barnevernet, også i den samme kommunen som familien bodde. Faren jobba på Nav-kontoret.

Søtvik forteller at familien opplevde hets på grunn av morens jobb.

– Vi ble hengt ut som barn på Facebook, forteller hun.

Det gikk kraftig inn på Søtvik som var eldst i søskenflokken. Da hun gikk på ungdomsskolen, skrev hun brev til ministeren.

– Jeg skrev at det måtte bli slutt på hetsen og at de måtte beskytte de ansatte som jobber i barnevernet på en bedre måte.

– Hvorfor skrev du brevet?

– Hetsen prega hele familien, og som eldst i søskenflokken tok jeg på meg en beskytterrolle. Jeg tenkte: Nå holder det.

– Godt rustet

Hun forteller at hun selv har opplevd hets og trusler i jobben i barnevernstjenesten. Den erfaringen er god å ha med som hovedtillitsvalgt for FO i kommunen.

– Det gjør at jeg er godt rustet til vervet, jeg vet hvordan det kjennes på kroppen det våre medlemmer står i. Det koster mye å være sosialarbeider, sier Søtvik.

Derfor tok hun et bevisst valg da hun gikk inn i yrket moren hadde.

Hun har helt bevisst valgt å jobbe et godt stykke unna hjemkommunen.

– Det har jeg vært veldig bevisst på. Ikke minst på grunn av ungene mine. Jeg trenger ikke å kjenne mange folk på denne måten i nærmiljøet vårt.

Ble redd

Det var på ingen måte en selvfølge at den taleføre tobarnsmoren skulle ta på seg tillitsverv. Helt fra ungdommen har hun vært opptatt av det som skjer i samfunnet, og hun meldte seg inn i AUF. Men Søtvik meldte seg ut etter terroren på Utøya i 2011. Hun hadde vært medlem av ungdomspartiet en kort stund.

– Jeg ble rett og slett redd. Det ble skummelt å være tydelig og fronte meningene mine, sier hun.

Søtvik var 17 år gammel. Først i fjor bestemte hun seg for at hun ikke kunne la frykten legge bånd på det politiske engasjementet.

– Det endret seg egentlig da jeg fikk unger. Jeg synes verden er blitt for gæren til bare å sitte å mene ting innenfor husets fire vegger. Hvis du vil endre verden, må du tørre å stå for meningene dine. Jeg gjør det for ungene mine, sier hun.

Når hun skulle fagorganisere seg, falt valget på FO, til tross for at hun er pedagog. For å være medlem i FO må man være barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier. Søtvik har fått dispensasjon til å være med.

– Hvordan er det å være tillitsvalgt for sosialarbeidere uten å være det formelt selv?

– Jeg har kjent på imposter-syndromet (bedragersyndrom, journ.anm.). Jeg er opptatt av å si fra at jeg er på disp og er ydmyk for det. Samtidig er jeg del av en stadig økende gruppe i FO som er med på dispensasjon.

Tåler å være upopulær

Selv om hun både er lokal LO-leder og hovedtillitsvalgt, er hun kun frikjøpt 20 prosent av tiden. Det meste av tiden går med til jobben i barnevernstjenesten i Kongsberg.

Kongsberg og Numedal har fått en LO-leder som brenner for barn og unge, og å forebygge utenforskap. Men Søtvik erkjenner at hun har mye å lære om LO og bransjer hun selv ikke har erfaring fra.

– Jeg kan jo se for meg at noen tenker at jeg ikke har nok tyngde og erfaring med industrien, men jeg lærer fort. Bestefaren min jobba i industrien, sier hun.

Pedagogen mener hun kan ha noen fordeler av å komme fra barnevernstjenesten.

– Jeg tåler å være upopulær og er ikke alltid opptatt av å være godt likt, så lenge jeg gjør ting så rettferdig som mulig. Dessuten blir man litt diplomatisk av å jobbe her.

Hun beskriver seg som tydelig, trygg og varm.

– Jeg skal holde hodet kaldt og hjertet varmt. Det har jeg lært av mamma.