Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Problemet med kriminelle aktører i barnevernet og andre velferdstjenester er godt kjent i Sverige. Fredrik Hjulström er sosialpolitisk sjef i FOs svenske søsterforbund Akademikerforbundet SSR. Han forteller at debatten om dette pågår for fullt i nabolandet.

Etter å ha kartlagt 177 institusjoner avslørte SVT Nyheter i 2023 at dop, våpen og vold ventet barn og unge som ble plassert på institusjon. For et par år siden anslo svensk politi at rundt 50 personer med kobling til gjengkriminalitet var ansatt i barnevernsinstitusjoner, HVB-hem som de kalles i Sverige.

– Vi vet at barn og unge har blitt rekruttert til kriminalitet på institusjonene, sier Hjulström.

Hjelper ikke å fjerne de kommersielle

I Norge har FO og partier på venstresiden krevd at kommersielle aktører må fases ut for å få bukt med problemet. Hjulström tviler på at det vil hjelpe. Han viser til den siste svenske avsløringen på feltet; en statlig drevet institusjon der det viste seg at 16 ansatte er tilknyttet kriminelle nettverk. Halvparten var vikarer, den andre halvparten var ansatt gjennom bemanningsbyrå.

Det er nettopp den sviktende rekrutteringen til velferdsyrkene som er roten til problemet, mener Hjulström. I Sverige er tilgangen på personale med riktig kompetanse like dårlig i offentlige institusjoner som i institusjoner drevet av ideelle organisasjoner og kommersielle selskaper, fastslår han.

– Dette handler om lønn og arbeidsvilkår. I dag er det veldig vanskelig å rekruttere til disse yrkene, uavhengig av hvem som står for driften. Arbeidsgivere må ta det de får, og de slurver med kontrollen. Bemanningsbyråene er heller ikke gode nok når det gjelder kontroll, mener han.

Politiattestene avdekker uansett bare dommer, det synes ikke der at personene er involvert i et kriminelt nettverk. Så lenge man ikke er dømt, er det dermed enkelt å slippe gjennom kontrollen, påpeker Hjulström.

– Gjør arbeidsplassene attraktive

– Hva krever dere i SSR at myndighetene gjør?

– Det må bli mer attraktivt å jobbe på institusjon. Da vil personer med riktig kompetanse søke seg dit, og risikoen for å ansette feil personer blir mindre.

– Får dere gehør for det hos myndighetene?

– Delvis. Det kommer nå to offentlige utredninger som resonnerer rundt kompetansespørsmål og peker på behov for bedre utdanning for ansatte på gulvet. Vi samarbeider også med arbeidsgiversiden.

– Har du noen råd til Norge?

– Det blir det samme: Hev lønna og gjør dette til attraktive arbeidsplasser. Sørg for god kontroll før ansettelse. Og bruker dere private firmaer, må dere kontrollere eierstrukturen. I Sverige har vi overført dette fra tilsynsmyndigheten til politiet. Det bør dere gjøre i Norge også. Politiet sitter på mye informasjon fra spaning og etterforskning som tilsynsmyndighetene ikke har.

Kriminelle i barnevernet: – Jeg ble fysisk uvel

Ikke bare barnevernet

Tilsynsmyndighetene i Sverige har fått i oppdrag å være strengere, og flere institusjoner enn før har blitt stengt, forteller Hjulström.

– Noen mener de er for strenge. Det går jo utover barn og unge når hjemmet deres blir lagt ned. Samtidig er vi nødt til å få bedre kontroll på hvem som driver institusjoner og jobber der. Det er noen dilemmaer her, sier Hjulström.

Han understreker at problemet ikke bare gjelder barnevernet, men også andre velferdstjenester.

– I Sverige ser vi nå at dette problemer øker også i kriminalomsorgen. Flere dømmes til fengsle, og flere soner lenge. Det er stor mangel på ansatte, og det øker risikoen for å ansatte folk som ikke er egnet.

Heier på mer kontroll av private institusjoner