Skuespiller Marie Blokhus spiller sammen med mennesker fra rusmiljøet i ny film

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Agnes bor i en teltleir på Ekeberg i Oslo sammen med kameraten Hansi.

Hver morgen utarter seg på samme måte: Agnes går på do, tenner seg en røyk og snorter amfetamin før hun setter seg på ladesykkelen sammen med Hansi og sykler ned til sentrum. Der selger de =Oslo magasiner og hjemmebrent.

I filmen «Agnes mot verden» møter vi på reelle mennesker fra rusmiljøet. Marie Blokhus, som spiller Agnes, knyttet seg til flere av dem i arbeidet med filmen.

I dag ser hun annerledes på dem som ofte står i Storgata i Oslo.

– Jeg hilser på mange som jeg ikke hilste på før, sier Blokhus.

Marie Blokhus blir rørt når hun tenker på alle menneskene hun møtte under filminnspillingen, men hun blir også litt brydd av tårene: – Vi er bare inne på besøk og så trekker vi oss ut. Og så sitter vi her og drikker kaffe. Det er en ubehagelig bismak.

Hanna Skotheim

Ideen fra nabolaget

Hovedrolleinnehaveren sitter på en kafé ved Universitetet i Oslo sammen med regissør David Berget.

Ideen til filmen fikk David Berget fra nabolaget sitt. Daglig går han forbi Den åpne dør i Gamlebyen i Oslo. Det er et midlertidig botilbud for rusavhengige.

– Jeg har snakket med flere av beboerne. Botilbudet har vært en stor del av området jeg bor i, forteller Berget.

Etter at han fikk barn, tenkte han mye på hvor urettferdig livet er. At vi alle blir født med blanke ark, men så får enkelte av oss skikkelig dårlige kort på hånda.

– Jeg ville gi et menneskelig bilde på kompliserte skjebner, sier Berget.

Marie Blokhus sammen med regissør David Berget.

Hanna Skotheim

Omsorgsfulle helter

I filmen bruker Agnes også dagene til å aksjonere mot barnevernet som hun mener har tatt datteren hennes.

En dag snus livet på hodet. Agnes får vite at hun er alvorlig syk og bestemmer seg for å bli rusfri sånn at hun får sett datteren før hun dør.

Hun flytter inn på Den åpne dør full av pågangsmot. Der møter hun en sosialarbeider som jobber ved botilbudet til vanlig. Han tar Agnes varmt imot og innlosjerer henne på et ledig rom.

Før innspillingen var David Berget innom botilbudet to ganger i uka for å være med de ansatte og bli kjent med beboerne. Han ville at alle skulle bli trygge på dem før de starta å filme.

Berget fikk et godt inntrykk av de ansatte da han var innom Den åpne dør.

– De er ordentlige hverdagshelter, sier han.

Ingen klisjé

Før de startet filmingen, snakket de med folk fra Frelsesarmeen og Maritastiftelsen. De ble med Sykepleier på hjul ut på jobb, delte ut mat og var med da de gjorde sårstell.

De snakket med folk som bodde På den åpne dør, flere av dem i aktiv rus.

– Vi ville ha et så realistisk bilde som mulig og skape levende mennesker, ikke en parodi eller en klisjé. Det var viktig at vi tok menneskene og skjebnene på alvor, sier Marie Blokhus.

De snakket også med en advokat som spesialiserer seg på barnevernssaker for å forsikre seg om at de formidlet riktige opplysninger.

Improvisasjon

Det var tidlig bestemt at Agnes skulle ha et driv, være en overlever. Utover det har Marie Blokhus fått stor frihet til å utvikle karakteren.

Faktisk er alt improvisert. Manuset er på bare 40 sider, og de sidene består bare av informasjon om hva som skal skje i hver enkelt scene. Alle replikkene har skuespillerne selv funnet på.

På et tidspunkt sier Agnes at hun ikke tror på Gud til sosialarbeideren på Den åpne dør.

– Det visste jeg ikke før karakteren plutselig sa det, sier Blokhus.

En annen scene ble til ved en tilfeldighet. Agnes og Hansi går innom =Oslo sine lokaler for å hente nye magasiner. Der møter Hansi en annen selger, som er en del av rusmiljøet i virkeligheten. Han ville gjerne være med i filmen og så ble det til en hel sekvens mellom de to.

David Berget kaller Blokhus og Hansi, som spilles av Nader Khademi, som improvisasjonsgenier. Selv om ingen av dem har særlig erfaring med impro fra tidligere, kommer det fram.

Berget skryter videre. Alle skuespillerne er håndplukket av han selv.

– Marie er unik til å balansere det tunge og lette. Og hun er over hele spekterer av følelser, i de dype dalene og helt der oppe.

– Ja, jeg synes det er gøy å strekke meg litt, kontrer Marie Blokhus.

– Eller, jeg tror ikke man klarer å ta innover seg mørket hvis ikke det finnes lys, legger hun til.

Hanna Skotheim

Skulle ikke definere

Det var viktigere for filmen å vise at Agnes er selvdreven, at hun bor i skogen, er entreprenør og bestevenn med Hansi enn at hun er avhengig av rus.

Skuespiller Marie Blokhus forteller at rusen oppleves mer som en ramme enn at det skal være selve innholdet.

– Jeg kan ikke spille en rusmisbruker, jeg kan bare spille situasjonene med hjertet til karakteren inni. Jeg kan ikke spille at jeg er på amfetamin, men jeg kan kjenne på hvordan det føles i kroppen at hjertet banker fortere og at jeg får et annet fokus.

– Målet var å få fram kampene man kan kjenne seg igjen i, for eksempel at Agnes vil ha datteren sin. Alle med barn vil kjenne seg igjen i det, sier David Berget.

– Agnes aksjonerer mot barnevernet i filmen. Er dere forberedt på eventuelle reaksjoner fra barnevernsansatte?

– Det er alltid sånn med kunst, det er ikke dokumentarisk. Hvis universet fungerer i sin egen logikk, så er vi «happy» med det. Det kommer ikke til å være 100 prosent sånn som det er i virkeligheten. Men hvis filmen skaper diskusjon, er det helt nydelig, svarer Marie Blokhus.

– Det gjelder også for politisk påvirkning. De vi møter i filmen har utfordringer med systemet, så hvis den kan starte en debatt, er det fantastisk, legger David Berget til.

Han er mest spent på reaksjonene fra de som jobber i rusmiljøet og er en del av det, men så langt har responsen vært positiv.

Hanna Skotheim

– Ubehagelig bismak

Filmen er ferdig og Marie Blokhus er allerede i gang med andre prosjekter. Men arbeidet med filmen sitter i, innrømmer hun.

Det blir lenge stille når hun skal svare på om hun ser på rusmiljøet med andre øyne i dag. Så sier hun forsiktig, men en klump i halsen og tårer i øynene:

– Ja, jeg gjør det. Det er det fine med jobben, at man dypdykker i ulike aspekter av samfunnet, sier Blokhus.

Hun virker litt brydd for at tårene presser på.

– Vi er bare inne på besøk og så trekker vi oss ut. Og så sitter vi her og drikker kaffe. Det er en ubehagelig bismak.

Blokhus er opptatt av å se folk i øynene når hun går forbi dem på gata, uansett hvem de er. Det oppfordrer hun også andre til å gjøre.

Hun merket hvor annerledes folk så på henne da hun og Hansi kledde seg ut og gikk rundt med =Oslo magasiner.

– Jeg kjente at energien var annerledes fra dem som ikke visste at vi var skuespillere. Du kjenner det når en person går forbi deg og tenker at du er mindre verdt enn dem. Det er ikke noe folk bør utsettes for.

Nå håper Blokhus og regissøren at publikum sitter igjen med empati og forståelse av det miljøet fra gata etter at de har sett filmen.

– Og at de ser at den verdenen også kan være fylt med humor og håp.

Hanna Skotheim

Filmen «Agnes mot verden» har premiere på norske kinoer 20. mars.