Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Barnevernleder Espen Søreng var nylig på et foredrag om hvordan boka «Tvillingene – hvorfor klarte ingen å hjelpe Mina og Mille» ble til.

Søreng spurte forfatteren Rønnaug Jarlsbo om hva hun trodde de ulike instansene hadde lært av saken.

Selv mener han at ingenting har skjedd.

– Vil flere barn i barnevernsinstitusjon dø?

– Garantert.

Kan skje igjen

Mina og Mille mistet livet mens de mottok tjenester fra barnevernet og helsetjenestene.

Tvillingene utviklet alvorlige spiseforstyrrelser og begynte senere å eksperimentere med rus. De siste to årene før de døde, var de innom tolv ulike institusjoner.

Det som skjedde med de to tvillingene kan når som helst gjenta seg i Oslo, mener barnevernslederen.

– Vi har ikke lært noe som helst. Vi er på nøyaktig samme sted og gjør de samme tingene, sier Søreng.

Han leder barnevernstjenesten i bydel Nordre Aker i Oslo.

Espen Søreng har vært barnevernleder i barnevernstjenesten i bydel Nordre Aker siden de flyttet til lokalene i Nydalen for over 20 år siden.

Hanna Skotheim

Har større behov

I barnevernstjenesten i bydel Nordre Aker har de hatt saker som har lignet på Mina og Mille sin.

Det er snakk om barn som de ikke har hatt forutsetning for å hjelpe fordi de som ansatte i barnevernet ikke sitter på helsekompetansen som trengs. Lovverket gjør det også vanskelig, sier Søreng.

I barnevernet og i helsevesenet forholder man seg til ulike lovverk. På en barnevernsinstitusjon kan man for eksempel ikke sette inn tvangsvedtak på spising, men det kan man i psykiatrien.

Og på barnevernsinstitusjonene har man åpne dører, og det passer ikke alltid før en ungdom er stabilisert. Ulikt lovverk gjør at ansatte ikke kan møte utfordringer på samme måte.

– Selv om vi ser at det går i feil retning, så klarer vi ikke å stoppe utviklingen eller gjøre noe annerledes, sier Søreng.

– Hvorfor klarer man ikke det?

– Psykiatrien har ikke behandlingsapparat nok. Nær sagt all behandling skal nå være poliklinisk, og så klarer man ikke ta høyde for at det er noen som har så store behov at poliklinisk ikke er nok. Da havner de ofte på barnevernsinstitusjoner som ikke har forutsetningene for å ivareta barnet.

Søreng legger ikke skjul på at det er behov for barnevernet i mange av disse sakene, men han tror barna må bli behandlet for den alvorligste problematikken før de klarer å dra nytte av omsorgen som barnevernet kan bidra med.

Sikre hjelpen

Etter at Mina og Mille døde, åpnet Statsforvalteren tilsyn.

I 2024 kom rapporten som avdekket mangler i felles faglig forståelse, samarbeid og koordineringen av oppfølgingen av tvillingjentene.

Statsforvalterens gjennomgang viste at barnevernstjenesten ofte står alene med ansvaret for oppfølginga – som er akkurat det barnevernsleder Espen Søreng føler på.

I fjor la regjeringen fram et kvalitetsløft i barnevernet. Satsingen skal sikre at barn får den hjelpen de trenger.

Barnas behov og ressurser skal blant annet kartlegges før de flytter inn på barnevernsinstitusjon, og helseteam fra spesialisthelsetjenesten skal sørge for at barna får den helsehjelpen de trenger.

Veilede sammen?

Søreng mener det må en stor omstilling til for å klare å lage et system hvor det er et godt tverrfaglig samarbeid der alle instanser er inne og dekker det de skal. Han ser for seg at for eksempel psykiatri og barnevern kunne veiledet foreldre sammen om symptomer og omsorg.

– Det hadde vært en kjempeordning. Det har vi ikke fått til de siste 24 årene i hvert fall.

– Hvorfor ikke?

– Det er et vanskelig spørsmål.

Søreng mener Helsetilsynet har et større ansvar for å dele sine erfaringer slik at politikerne kan finne ut hvordan psykiatri og barnevern skal se ut.

Barnevernslederen forteller at de har forsøkt å samarbeide mer. De laget blant annet et forum med noen ledere fra barnevernstjenesten og noen fra den lokale barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

– Det starta opp veldig bra og så falt det sammen.

«Mye må bli bedre»

Helse- og omsorgsdepartementet bekrefter at det er mye som må bli bedre for barn i barnevernet.

«Vi er forpliktet til å gjøre alt vi kan for å forhindre at det som skjedde med Mille og Mina skjer igjen. Barn i barnevernet skal få bedre tilgang til helsehjelp», skriver statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen i en epost til Fontene.

For å lykkes må det være god samhandling og ansvarsdeling mellom barnevernet og helsesektoren, understreker statssekretæren.

«I tillegg vil det være nødvendig å vurdere regelverket i både barnevern og helsetjenesten», skriver hun.

Planlegge begravelse

Tvillingene Mina og Mille var lagt inn på Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk i Østfold. I fjor fikk Åsebråten flere døgnplasser og de åpnet opp i helgene. Dette skulle barnevernsleder Espen Søreng sett at hadde skjedd i hovedstaden også.

Mange som er i behandling skrives ut i helga. Hvis barnevernet har omsorgen for dem, drar de tilbake til institusjonen. Eller så drar de hjem. For mange er utfordringene så store at selv godt fungerende foreldre hadde ikke klart å ivareta dem, påpeker Søreng til kollega og barnevernspedagog Synne Haga.

Hun jobber som saksbehandler i barnevernet og har snakket med flere foreldre som ikke sover fordi de er redde for at noe skal skje med barnet deres.

– Det stille for høye krav til foreldre, og det går ikke over tid, sier Haga.

Synne Haga, barnevernspedagog og barnevernskonsulent i barnevernstjenesten i bydel Nordre Aker.

Hanna Skotheim

Hun mener det trengs flere tilbud slik som Åsebråten.

– Foreldre er oppriktig redde for at barnet deres skal dø. De har barn som sitter og planlegger begravelsen sammen med dem. Så det å forvente at de skal være gode omsorgspersoner til enhver tid, er nesten umulig.

– Hvordan føles det å ikke kunne hjelpe til med alt man vil fordi disse barna og unge også må ha helsehjelp?

– Det er en emosjonell belastning. Ofte er barna så dårlige at det preger hele familien og så sitter vi og får ikke gjort noe innenfor vårt lovverk. Vi kartlegger omsorgssituasjon og omsorgsferdigheter, det gjør ikke nødvendigvis psykiatrien. Vi kan ha ulikt perspektiv på samme familie og det kan være vanskelig.

Hver sine utfordringer

Morten Ørbæk er avdelingsleder i BUP ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han har jobbet på avdelingen i 20 år og mener diskusjonen om hvem som har ansvaret for hva, er et tilbakevendende tema.

Ørbæk er enig med barnevernleder Søreng om at det er utfordrende. Han er også enig i at barnets helse må kartlegges før barnevernet tar over.

Men han mener bildet må nyanseres.

Han opplever samarbeidet mellom de ulike instansene som godt, men så har hver side sine begrensninger med kapasitet og fleksibilitet. Ørbæk mener det er særlig utfordrende med døgnbehandling over tid.

– Hvordan prioriterer man langtidsbehandling når vi sitter med pressede tjenester og trang økonomi?

I 2026 må BUP kutte 19 millioner. 4 av dem må kuttes i poliklinikkene, og de resterende 15 millionene vil bli kuttet i dag- og døgnenhetene ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Ørbæk forteller at man tidligere har forsøkt å lage en felles institusjon med helse- og omsorgstilbud. Men så ble spørsmålet hvilket pasienter skal være der? Og hvordan skal det finansieres?

Mange initiativer

Det er ikke mangel på gode initiativ, sier Ørbæk. Her er noen av dem:

• Nasjonalt forløp for barnevern skal sikre at barn i barnevernet får helsehjelp. Ble lansert i 2023.

• Tverrfaglig helsekartlegging som skal gjøre samarbeidet mellom ansatte i helsevesenet og barnevernet bedre. Fontene har tidligere skrevet om det her.

• Barnevernsinstitusjoner skal ha helseteam som skal legge til rette for helsehjelp til barna og veilede de ansatte.

• Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP).

• Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) har et kompetanseteam for spiseforstyrrelser ved poliklinikkene, dagenhet for pasienter med spiseforstyrrelser og hjemmesykehustilbud.

• Pågående prosjekt mellom BUPA OUS, Helseetaten og OUS sektor sine bydeler for å se på nye samarbeidsstrukturer.

Løser ikke utfordringene

Ørbæk synes alle initiativene er gode, men han mener ikke de løser utfordringene som de står i.

– Jeg opplever at de ansatte i tjenestene på hver side vil det beste for barn og unge, men så legger rammene begrensninger.

Da statssekretæren fra helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap), var på besøk ved OUS før jul, utfordret Ørbæk han i oppgavedelingen. Er det sykehusene som skal ta mer ansvar for oppgavene barnevernet har i dag eller omvendt?

– Hva mener du selv?

– Jeg håper man finner en løsning der man kan samarbeide godt, svarer Ørbæk.