Veronica Skjønberg og Marthe Eidissen Holmeide

Hvordan kan vi skape en skolehverdag der alle barn – uansett funksjonsnivå – føler seg trygge, inkluderte og i stand til å lære? Svaret kan ligge i noe så grunnleggende som sansene våre. I dagens skole er det økende oppmerksomhet rundt barn og unges psykiske helse, skolefravær og stress. Samtidig ser vi en økning i elever med nevroutviklingsforstyrrelser (også omtalt som nervrodivergens) og funksjonsvariasjoner. Som en del av laget rundt elevene ønsker vi forfattere med bakgrunn fra helse- og sosialfaglig miljø for å formidle teoretisk og praktisk kunnskap for helsefremmende læringsmiljø. Vi erfarer at behovet for inkludering av helsetjenesten blant annet settes i sammenheng med økende grad av utagerende atferd, skolefravær, elevenes rapportering av stress og økt forekomst av nevroutviklingsforstyrrelser.

Om forfatterne

Veronica Skjønberg 

Melhus kommune

Vernepleier er med master innen psykisk helse for barn fra NTNU. Hun er fagleder ved Melhus sansesenter som er en deltjeneste i Helsestasjon og skolehelsetjenesten i Melhus kommune. Hun har omfattende erfaring med bruk av det fysiske miljøet (MSE, sanserom og Snoezelen) og sansebasert kunnskap som støtte til barns livsmestring.

Marthe Eidissen Holmeide 

Melhus kommune

Fysioterapeut med hovedtyngde i klinisk arbeid med barn og unge. Hun har stilling som spesialfysioterapeut og er opptatt av å bidra til å styrke barn og unges funksjonsevne, deltakelse og aktivitet.

Opplæringsloven (2023, §§12-1-12-10) gir alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel, læring og også inkludering i den nye ordlyden. Den nye opplæringsloven har viktige endringer knyttet til fysisk miljø og bruk av hjelpemidler i skolen som særlig er relevant for elever med funksjonsnedsettelser (Opplæringsloven, 2023, §11-5).

Barn og unge med sine funksjonsvariasjoner vil kunne ha behov for fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler for at de skal få utbytte av opplæringen. Dette er ikke nødvendigvis hjelp knyttet direkte til opplæringen, men behov for støtte og tiltak for å nyttiggjøre seg opplæringen. Presiseringen i ny opplæringslov knyttet til fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler gjør det nødvendig med forsterket samarbeid i laget rundt eleven for å hjelpe eleven med å oppnå et best mulig læringsutbytte.

Skolens rom former barnas hverdag

Brukerorganisasjoner framhever behov for tilpasninger av skoledagen for å skape en inkluderende skole (Autismeforeningen, 2025). Barneombudet gir brukerstemmen plass i en ekspertgrupperapport som blant annet forteller om barns erfaringer med skolefravær. Barna forteller om stress og behovet for tilpassinger av klasserommet, og de har konkrete forslag som gjelder det fysiske miljøet i forhold til tilhørighet, trivsel og avslapning (Barneombudet, 2024).

Temaet belyses også i en offentlig utredning, NOU 2020:1, som beskriver sentrale utfordringer tilknyttet opplæring til personer med autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom. Det er varierende grad av kunnskap og muligheter for tilpasning av undervisningssituasjoner som involverer skolens omgivelser for denne elevgruppen, og det kan medføre dårlig læringsutbytte og skolevegringsadferd. En mulighet til å inkludere barn og unge med ulike funksjonsvariasjoner og funksjonsnedsettelser i skolen er å hensynta kunnskap om fysisk miljø og barnets unike sanseprosessering i tilretteleggingen av skolehverdagen.

Det er nylig forsket på samspillet mellom skolebyggets arkitektur, pedagogikk og elevenes trivsel, motivasjon og lysten til å lære i prosjektet Morgendagens skoler (SINTEF, 2024). I en av publikasjonene, Fysisk skolemiljø og pedagogikk (Ulleberg & van Verseveld, 2023), trekkes det fram en inkluderingsmodell (Page et al., 2021 i Ulleberg & van Verseveld, 2023, s. 28 – 30) som konkretiserer og gyldiggjør variasjonsforslag i skolens fysiske miljø for elever med særskilte behov. Rent praktisk kan dette handle om lyssetting, lydnivå, farge på rom og behovet for å ha et «eget» rom. Ulleberg & van Verseveld (2023) forklarer hvordan nye og fleksible skolebygg innehar mye sensorisk stimulering for eksempel via transparente vegger. I skolehverdagen kan transparente rom bety at barna kan se hva som foregår utenfor klasserommet, noe som kan gi distraksjon fra undervisning eller medføre ekstra slitenhet, kanskje særlig for barn med nevroutviklingsforstyrrelser. Forfatterne refererer til nye måter å bruke grupperom på der begrepet «tilbakestillingsrom» lanseres for å gi muligheten for begrenset syns- og lydinntrykk (Charteris et al. 2021 i Ulleberg & van Verseveld, s. 31).

Noen skoler velger å innrede et eller flere spesialrom som kalles hvile- eller sanserom. Et sanserom er innredet med utstyr, møbler og lyssetting som stimulerer alle sansene etter internasjonale prinsipper om å tilpasse sanseinntrykkene barnets behov og preferanser (Pagliano, 2012). Nyeste forskning støtter nytteverdien av slike rom som en regulerende faktor for inkludering og samfunnsdeltakelse (Watchorn, Cartledge, Grant, Walker & Hale, 2025). Forskningen finner at når barna kan kontrollere miljøet (MSE) så assosieres det med økt oppmerksomhet og reduserte stereotypiske motoriske bevegelser, sensorisk atferd, aktivitetsnivå, stereotyp tale og vokalisering (Unwin, Powell & Jones, 2022). Studien foreslår også at å tilby kontroll over sensoriske endringer i omgivelser kan skape bedre læringsforhold for barn med autisme.

Skolebygg bør utformes for å inkludere barn med sensoriske utfordringer. Åpne klasserom, sterkt lys og mye støy kan være overveldende, særlig for elever med autisme eller ADHD. En forskningsgruppe har kommet med løsningsforslag via anbefalinger og prinsipper for utforming av skoler som hensyntar barn med autisme (Mostafa, Sotelo, Hornsberger, Hornsberger, Lozott & Shanok, 2024).

Viktige momenter er justering av lyd i fellesrom, som å regulere støy fra ventilasjon og bruke lydabsorberende materialer, ha et bevisst fargevalg i skolens ulike rom for å gi eleven bedre orienteringsevne, ha «overgangsnisjer» som gir lett tilbaketrekning fra klasserom til grupperom, pauserom for ro og variasjon som gir ulike sensoriske opplevelser.

For å vite hvordan man kan støtte et barn med annerledes sensorisk tilnærming i et fysisk miljø som for eksempel skole, kan man rette fokuset mot barnets interesser og/eller sansningspreferanser. Det er flere innganger til en slik tilnærming. Det er nyttig å samarbeide tverrfaglig og gjerne involvere helsepersonell i kommunen, som for eksempel ergo- eller fysioterapeut. Erfaringsvis har også flere fagpersoner med spesialpedagogisk bakgrunn eller miljøterapeuter en rolle i arbeidet med tilrettelegging i fysisk miljø ut ifra et sansningsperspektiv.

Ruth Elise Henden

Sansene som nøkkel til inkludering

Barn sanser ulikt. Noen søker sanseinntrykk, andre unngår dem. Dette påvirker hvordan de lærer, konsentrerer seg og regulerer følelsene sine. Ved å forstå barnets sensoriske bearbeiding kan vi tilpasse både undervisning og omgivelser. Det handler ikke om spesialbehandling, men om å gi alle barn like muligheter til å lykkes.

Barn overreagerer på vanlige sanseinput eller er sensitive for sanseinntrykk og har dermed behov for tilpassinger i skolebygget (Ulleberg & van Verseveld, 2023). Et kanskje mindre kjent sansningsmønster er gjennom forskning beskrevet som sansesøkende atferd (Dunn, 2009) som ofte viser seg ved kroppslig uro, vandring, avledes av visuelle- og auditive inntrykk og har «fiklete hender». I mangelen på andre aktivitetsmuligheter kjenner kanskje noen lærere seg igjen i å foreslå at den overaktive eleven får springe rundt skolebygget.

Barnets sansning kan gi stressreaksjoner og gjøre skolehverdagen krevende. Reguleringsstøtte kan inkludere verktøy som sansemotorikk og sansebaserte metoder. Sansemotorikk er samspillet mellom sansene og kroppens bevegelser, og handler om hvordan sanseinntrykk benyttes for å styre og koordinere bevegelsene i lek og aktivitet (Hansen & Jagtøien, 2000).

En rapport fra Helsedirektoratet gir informasjon om negative helsekonsekvenser av stress og nødvendigheten av mestring (Helsedirektoratet, 2017). På individuelt nivå er det flere verktøy som kan bidra til å forebygge og redusere stress. Samtaleverktøyene «Sånn vil jeg ha det på skolen» (Gundersen, 2025) og Stressbegeret (RBUP, 2025) kan benyttes for å sikre elevens medbestemmelse, bevissthet rundt behovet for tilrettelegging og faktorer som kan bidra positivt til energibalanse og fysisk arbeidsmiljø.

Interessekartlegging (Skjønberg & Holmeide, 2022) er et annet eksempel som involverer barnet, foreldre, skole og helsepersonell i utforskning av tilretteleggingsmuligheter hjemme og på skolen. Med et 24/7-fokus på barnet vil man sammen finne faktorer som påvirker barnets fungering hjemme og på skolen. Denne kartleggingsmetoden er basert på konkrete utprøvinger av sansestimulerende utstyr, fysisk miljø og tilnærmingsmåter. Formålet er å identifisere barnets sansningsmønster og inntrykk som påvirker konsentrasjons- og energinivå, samt følelsesregulering. Eksempel er barn som bruker lang tid på innsovning, er ukonsentrerte og lett irritable på skolen. Løsningsforslag baseres på kartleggingen og kan for eksempel være bruk av vektdyne i innsovning hjemme, og systematisk bruk av hodetelefon, skjermbrett på pulten og en fotgynge for å aktivisere føttene på skolen.

Dialog og refleksjoner er viktige elementer i stressmestring, men om man hensyntar emosjoners påvirkning i vanskelige situasjoner kommer man ofte til kort med samtale. Et eksempel er elever som har en tendens til å komme i konflikt i friminuttet og som kan trenge forebyggende strategier for å unngå å benytte vold. Erfaringsvis kan dette innebære at det foreligger avtale med kontaktlærer der løsningen er at eleven fjerner seg fra andre elever under tilløp til krangling eller kroppslige sammenstøt. Eleven trenger sansemotoriske aktivitetsforslag i skolegården som roer. En kartlegging basert på elevens interesser og sansestimulerende utstyr gir ideer til hvilke aktiviteter som regulerer følelser for denne eleven (Skjønberg & Holmeide, 2022). Skolen har ofte disse virkemidlene/utstyret, og eksempler er at eleven får klatre i trær eller klatrevegg, kaste ball på en kurv eller ha fart i en gynge. En slik type reguleringsstøtte vil være mulig dersom det samarbeides mellom tilgjengelige voksne som kan forstå, overvåke og tilrettelegge for slik type nedroende aktivitet. I etterkant vil eleven kunne være tilgjengelig for hjelp i konfliktløsning ved refleksjon i samtale.

Inkluderende læringsmiljø i praksis

Mange skoler har allerede begynt å tenke nytt, og gode praksisfortellinger illustrerer en nytenkning. Sanserom, aktivitetsbaserte pauser og fleksibel møblering er tiltak som gagner alle – ikke bare de med diagnoser.

Skolene setter ofte pris på konkrete praksisforslag som kan bidra til å fremme tilstedeværelse på skolen, elevens trivsel og som ikke krever stor personalressurser og medfører utgifter. Dette kan være kropps- og sansebaserte metoder for hele gruppen, endringer i innredningen på gruppenivå og individuelle tilpassinger for enkeltbarnet. Flere aktører bidrar med fritt tilgjengelig undervisningsmateriell i livsmestring og skolefravær (Livet & Sånn, 2025; Indre Østfold kommune – Robuste barn, 2025).

Ruth Elise Henden

I de siste årene er det erfaringsvis en ny praksis i mange skoler som handler om å tilby variasjon i undervisning via stasjonsøving og kroppslig pauseaktivitet. Flere elever opplever da ny giv og større utholdenhet. I en systematisk kunnskapsoversikt og metaanalyse konkluderes det med at å tilby fysisk aktivitet i klasserommet bidrar til bedre faglige elevprestasjoner (Watson, Timperio, Brown, Best & Hesketh, 2017). Aktivitetspauser kan også populært kalles hjernepauser eller «brain breaks».

En kontaktlærer fortalte at hen i klassen (5. trinn) tilrettelegger for konsentrert jobbing med skoleoppgave i 20 minutter for deretter å engasjere barna i en pauseaktivitet gjennom det digitale verktøyet «Frosketid» (Livet & Sånn, 2025). I ungdomsskolen har det erfaringsvis fungert med «Just dance» (gratis versjoner på internett). Under slike aktiviteter kan man påvirke hverandre til glede, og Bentzen & Lakoseljac-Andreasen (2017) gir faglige begrunnelser for lignende tiltak.

Svensk forskning ved Uvnäs Moberg (2025) handler om stimulering av hudsansen for velvære og positiv tilknytning mellom mennesker gjennom kroppens hormonsystem. Sælebakke (2018) var tidlig ute med konkrete metoder for å styrke livsmestring i skolen. Et eksempel er pusteøvelser og vennlig berøring mellom elever. Praksisfortellinger fra skolepersonell viser til at systematisk berøringsaktivitet er med på å fremme godt klassemiljø. En spesialpedagog har fortalt om massasje og velværeaktiviteter som et positivt gruppetiltak for barn med utagerende atferd. For eksempler på tilrettelegging for elever med omfattende funksjonsnedsettelser anbefales boken «Multifunksjonshemming» (Gjermestad, Slåtta & Horgen, 2021).

Det finnes også andre gode eksempler på sansebasert reguleringsstøttende tilrettelegging i læringsmiljøet. Sansebasert utstyr kan være møbler, inventar og utstyr som eksempel fremmer eller demper inntrykk til hud-, syn-, hørsel- og muskel- og ledd- og vestibulærsansen. Noen barn med særskilte behov erfarer muligheter til innendørs gynge som effektfulle reguleringstiltak. Vestibulær stimulering gjennom gynging kan brukes til både øke og roe energinivået og følelsesuttrykket i kroppen (Griffin, 2021).

Arbeidsstillinger ved pulten kan tilpasses ved bruk av balanseputer på stolsetet eller spesialtilpassede arbeidsstoler som alt etter behovet bidrar til en mer aktiv- eller avslappet kroppsstilling. Bekledning som hettegenser eller skyggelue kan også skjerme for sensoriske inntrykk og stimulering av hudsansen gjennom tilgang på fikleting, vektprodukter, drikkeflaske og bruk av tyggegummi kan være reguleringsstøttende.

Mulighet til individuelle tilpasninger kan være fysisk tilrettelegging gjennom tekniske hjelpemidler. Kjente tilretteleggingsmuligheter for økt konsentrasjon i arbeidsøkter og overganger i skoledagen er visuelle produkter for tidsstyring som timeglass og digitale timere. Elever får mulighet til å vite hvor lenge en arbeids- eller pauseøkt varer.

For barn og unge med funksjonsnedsettelser kan spesialprodukter ansees som et teknisk hjelpemiddel for aktivisering og stimulering. Eksempler på slike spesialprodukter er boblerør og musikkputer. Nav hjelpemiddelsentral forvalter tekniske hjelpemidler for å opprettholde eller forbedre motorisk eller kognitiv funksjonsevne og kan innvilge tekniske hjelpemidler knyttet til aktivisering og stimulering (Forskrift om stønad til hjelpemidler mv., 2015, §2). Bruk av hjelpemidler forutsetter en grundig kartlegging og utprøving.

Hos barn med funksjonsnedsettelser og et komplekst utfordringsbilde kan det være hensiktsmessig med en kartlegging av sansningspreferanser og interesser for å finne hjelpemidler som avhjelper funksjonsnedsettelsen og bidrar positivt til trivsel og inkludering.

Rom for alle

Når vi tar hensyn til barns sensoriske behov, fremmes en skolehverdag der trivsel, læring og deltakelse blir mulig for alle – uavhengig av funksjonsnivå. Det handler om mer enn tilrettelegging; det handler om å se barnet, lytte til dets erfaringer og skape rom som gir trygghet og mestring.