Vivian er den eneste miljøterapeuten på skolen: – Føler meg ikke alene

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Jeg får hakeslepp når jeg hører at miljøterapeuter blir brukt i faget fysisk aktivitet eller til inspeksjon ute i skolegården. Det kan de gjøre, men da skal det være som et ledd i noe annet. Miljøterapeutene må brukes klokt og ikke settes inn der det hadde vært behagelig å ha en ekstra voksen.

Det sier miljøterapeut ved Stigeråsen skole i Skien, Vivian Robertsen Nøstdahl.

Akkurat nå står hun faktisk ute i skolegården sammen med elevene, men det er fordi fotografen har beordret henne til det.

Hanna Skotheim

Dessuten er det ofte tilfeller hvor det å observere én eller flere elever, for eksempel ute, er det Nøstdahl må gjøre for å finne ut hvordan elevene samspiller, hvorfor en elev holder seg litt for seg selv eller hvorfor en annen ofte utagerer. Miljøterapeutisk arbeid handler om systematikk, observasjon og handling, understreker hun.

– Jeg kjenner stort sett elevene og foreldrene, og jeg opplever at jeg har tilliten til lærerne. Hvis det oppstår komplekse saker, så har jeg tiden og overskuddet til å stå i det. Våre lærere har ikke den tida, og da kommer jeg inn.

For lite tid

Nøstdahl åpner døra til skolen der hun har jobbet i 14 år. Her har nesten 50 prosent av elevene eller foreldrene deres en annen etnisk bakgrunn.

Hanna Skotheim

Skolen ligger i bydelen Gulset; et område hvor flere barn vokser opp i lavinntektsfamilier og hvor flere av innbyggerne har lav inntekt og utdanning. Flere barn og unge deltar ikke på fritidsaktiviteter på grunn av økonomi.

Miljøterapeuten viser stolt fram alle prosjektene de har starta for å gjøre hverdagen bedre for barna.

Alle førsteklassingene blir automatisk meldt inn i Gulset IF for å vise og trygge foreldrene på hvor viktig det er at barna blir med på ulike aktiviteter.

Skolen har også laget en egen fritidsklubb med blant annet et eget gamingrom. Og siden få benytta seg av kulturskolen i sentrum, kommer kulturskolen opp til skolen.

For fem år siden var det 56 prosent av barna som var med på en fritidsaktivitet. I dag er 96 prosent med, informerer Nøstdahl.

Hun viser vei ned i kjelleren hvor rommene inneholder enda flere prosjekter og en dose dårlig samvittighet. Blant annet et rom med masse gjenglemt tøy utformet som en slags bruktubutikk. Hit kan foreldre og barn komme og hente gratis klær.

– Det er helt tullete at foreldre bruker penger på en dyr jakke når jeg har det her, sier miljøterapeuten.

Hanna Skotheim

Hun åpner også døra inn til et eget bursdagsrom. Det kan familier låne når de vil, og det gjør de. Rommet er utleid nesten året rundt.

Men prosjektene i kjelleren har ligget brakk den siste tida. Ikke bare er Nøstdahl den eneste miljøterapeuten på skolen. Hun er også frikjøpt 50 prosent for å være hovedtillitsvalgt for FO i Skien kommune. Tiden blir derfor knapp til alt hun vil gjøre.

Vivian Nøstdahl har store planer for bursdagsrommet. Hun vil blant annet få inn en sofa og henge opp lyslenker - når hun finner tida.

Hanna Skotheim

Har det fint alene

Vivian Nøstdahl er én av mange som jobber alene som miljøterapeut.

Bare litt over halvparten av skolene i landet har ansatt miljøterapeut. Av disse, har 40 prosent bare én miljøterapeut.

Det viser en kartlegging kommunenes organisasjon KS har gjort om hvor mange skoler som har ansatt sosialarbeidere eller miljøterapeuter. De siste tallene som kommunene har rapport inn til KS, er fra 2024.

Nøstdahl, som er utdanner førskolelærer i bunn og har erfaring som leder i en barnehage, legger ikke skjul på at det hadde vært fint å være to. Men hun har det også helt fint alene.

– Hvis jeg hører andre miljøterapeuter si at «jeg er alene på skolen, så jeg har ikke tid til det», så er det sant. Det er masse å ta tak i, men jeg tenker det er viktig å huske på at du uansett aldri vil ha tid til å gjøre alt. Det monner, uansett hva du får gjort.

Derfor handler det om å gjøre det man selv tenker er viktig, og da er det viktig med tillit fra ledelsen, legger Nøstdahl til.

Hun understreker at hun selvfølgelig må ta tak i barnevernssaker eller andre alvorlige saker når og hvis de dukker opp.

– Det gjør skolen som helthet når ting oppstår.

Fontene spør om miljøterapeuten kan vise noe som tyder på at hun jobbet på skolen lenge. – Alt rotet, svarer hun og smiler.

Hanna Skotheim

Lærerens krykke

Jobben handler også om å legge til rette for at læreren får gjort jobben sin for deretter å trekke seg ut når en utfordring er løst. Før jul var Nøstdahl inne hos en urolig klasse og laget et opplegg som læreren senere kopierte.

Miljøterapeuten hang opp en puslespillbrikke på tavla og tegnet flere sorte streker på et stort lys. Når læreren ville ha arbeidsro, skulle hun tenne lyset. Når lyset brant til streken, og elevene hadde klart å være rolige, skulle de få en brikke i puslespillet.

Da de hadde fått alle brikkene, satt de det sammen og løste rebusen. Belønningen var at Nøstdahl kom med kakao og leste et juleeventyr for dem.

Det hele endte med at læreren fikk arbeidsro og gjenvant autoriteten i klasserommet. Læreren fortsatte også med et lignende opplegg etter at Nøstdahl hadde vært inne hos dem.

– Jeg har overskudd til å jobbe i mange klasser så lenge det ikke er jeg som skal være til stede hele tiden. Jeg blir som en slags hjelpekrykke og står sammen med læreren i en overgang helt til jeg ser at ting er stabilisert og jeg kan slippe tak i oppdraget. Det handler om å være systemfokusert og litt mindre individfokusert. 

Ute i skolgegården går Nøstdahl rundt og trekker opp glidelåser på jakkene til elevene. Det er 15 minusgrader i Skien denne dagen.

Hanna Skotheim

Rådfører seg

Grunnen til at Nøstdahl mener det fungerer å være den eneste miljøterapeuten på skolen, er fordi hun egentlig ikke er helt alene.

Hun opplever ikke at hennes fagmiljø bare er blant andre miljøterapeuter, men at hun også finner det blant lærerne og ledelsen ved skolen.

– Vi er et team. Det må til for at jeg kan gjøre jobben min.

Rektor vil ikke ansatte miljøterapeuter: – Lærerne er de viktigste på skolen

Dessuten er de 14 miljøterapeuter i kommunen som møtes en gang i måneden. Dette har politikerne i kommunen bestemt. I Skien skal alle skoler ha en sosialfaglig ansatt i form av en miljøterapeut. Kommunen har laget en egen veileder for miljøterapeuter i skoler. Den skal være md å synliggjøre miljøterapeutenes rolle i skolen.

Når de 14 kommer sammen, får de veiledning, de diskuterer fag og planlegger ulike aktiviteter de kan gjøre med elevene sine.

Siden Nøstdahl ikke har bakgrunn som helse- og sosialarbeider og for eksempel ikke har inngående kunnskap om barnevernet og familieterapi, synes hun det er fint at hun kan rådføre seg med de andre.

Hun kan forstå at FO gjerne vil at miljøterapeuter i skoler skal ha bakgrunn som vernepleier, sosionom eller barnevernspedagog. Samtidig tenker hun at det har en verdi at de har ulike bakgrunn og kan dra nytte av hverandres kompetanse. Men det å ha høyere utdanning som miljøterapeut, mener hun er helt essensielt.

– I dag står ofte en assistent sammen med et barn som burde hatt en miljøterapeut eller spesialpedagog. Det finnes fantastiske assistenter som er naturtalenter med barn, men de burde ha tilgang på veiledning fra fagpersoner. Det kan også fort bli tøft å stå i alene for en assistent eller hvis du ikke har en ryggsekk med faglige verktøy som kan hjelpe deg. i komplekse saker for en som kanskje ikke har en ryggsekk med faglige verktøy som kan hjelpe.

Enklere å stå imot

Flere av miljøterapeutene som Nøstdahl møter én gang i måneden, forteller at de ofte blir slukt opp av lærerne.

– Lærerens primære oppgave er å undervise. Vi miljøterapeuter opplever at det er et stort behov i skolen for noen som kan ta de sosioemosjonelle og sosialpedagogiske utfordringene som kommer. Det tar tid og systematisk arbeid. 

Hun opplever imidlertid at løsningen ofte blir at miljøterapeuten skal komme inn i klasserommet og trylle.

– Flere av miljøterapeutene ønsker å holde på sin sosialfaglige rolle og sin miljøterapeutiske måte og jobbe på, men opplever stadig press og ønsker om å gjøre det lærerne vil at de skal gjøre. Dette er selvfølgelig et resultat av at resursene er knappe, og at det også trengs flere hender i skolen i dag. 

Hvis man er flere miljøterapeuter, tenker Nøstdahl at det er enklere å stå imot det presset.

Et større team

Hvis Nøstdahl kunne ønske seg noe fra øverste hylle hadde det vært et sosialpedagogisk team med for eksempel en psykiatrisk helsesykepleier, helsesykepleier, en miljøterapeut og en barne- og ungdomsarbeider, helst med noe etterutdanning.

– Se for deg at vi er et team på fire. Herremindag så fantastisk, sier hun og legger til:

– Tenk hvis vi hadde våget å satse og lovfeste et sosialpedagogisk miljø på alle skoler. Da hadde vi jobbet mye mer systematisk og kanskje klart å forhindre ufrivillig skolefravær og mobbing.

Det var en gang Vivian Nøstedahl hadde tid til å lage alle disse sommerfuglene med en kollega. Hun er overrasket over hvor lenge de har fått lov til å henge på veggen.

Hanna Skotheim

Lovfesting?

FO var tidligere for lovfesting av miljøterapeuter i skolen, men de har gått vekk fra det.

De tenker det er bedre at kommunene får økte, frie midler og at staten ikke skal detaljstyre hvilke grupper skolene skal ansette.

Nøstdal skulle gjerne sett at miljøterapeuter ble lovfesta i skolene, fordi hun ser hvor bra det fungerer med henne og de andre miljøterapeutene i Skien kommune.

Hanna Skotheim

En hake med lovfesting er hvis kommunen ikke har en klar plan for hvordan miljøterapeutene skal brukes, forteller Nøstdahl.

– Da risikerer vi å  ende opp med rektorer som tenker på miljøterapeuter som assistenter, og da trenger man i så fall ikke å lovfeste noe som helst. Da må man bare få opp bemanningsnormen.