Pedram Sadeghi, Sverre Pay Aasen, Line Blixt, Laila Luteberget og Elin Laila Tobiassen 

I et samarbeid mellom Bærum kommune og deltidsutdanningen i vernepleie ved VID har vi gjennom to studieår prøvd ut Journal Club som et verktøy for kunnskapsbasert praksis (KBP) og som metode i veiledning av vernepleierstudenter. Journal Club fungerer som en lesesirkel (vi bruker det norske begrepet videre i teksten), der deltakerne kritisk vurderer forskningsartikler. Selv om KBP er godt integrert i teoriundervisningen ved vernepleierutdanningen, er det like viktig å legge til rette for ferdighetsutvikling gjennom praksisstudiene. Dette innebærer å øve på litteratursøk, styrke evnen til kildekritikk og skape rom for å drøfte forskningens relevans sammen med fagfolk i feltet. Brukere som har behov for vernepleiernes faglige kompetanse, skal møte engasjerte og kunnskapsorienterte vernepleiere som kan anvende forsknings- og faglitteratur i sin argumentasjon for å skape individuelt tilrettelagt tjenestetilbud.  

KBP innebærer en helhetlig tilnærming basert på forskning, erfaring og brukers egen kunnskap og interesser. Vernepleiere skal mestre sitt fag, men samarbeid mellom bruker og vernepleiere er også et mellommenneskelig møte. Det handler om å se og lytte til dem som har behov for vernepleierens kompetanse for å imøtekomme ønsker på en tilpasset måte (Kunnskapsbasertpraksis.no - Helsebiblioteket, Haagensen og Løkke, 2022). Den største utfordringen er nok hvordan vi greier å sette det hele sammen, lære oss å mestre helheten av dette komplekse kunnskapsgrunnlaget. 

Kunnskapsgrunnlaget i vernepleie er i stadig utvikling, og faglig forsvarlig vernepleie krever oppdatert kunnskap innen vernepleierens kompetanseområder (Kunnskapsdepartement, 2019). Lesesirkler kan derfor være et nyttig verktøy for å holde seg faglig oppdatert. Vår ambisjon er å styrke arbeidet med KBP både i tjenestene og i undervisningen. Vi ønsker å skape bedre sammenheng mellom teori og praksis, og dermed gjøre undervisningen mer praksisnær og relevant for studentene. Målet med lesesirkelen er å samle studenter og veiledere fra både høgskolen og praksisfeltet, og etablere en felles arena for læring og kunnskapsdeling.

Bærum kommune jobber målrettet med implementering av Veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, hvor KBP er sentralt (Helsedirektoratet 2021). For praksisveilederne har prosjektet vært en del av veiledningen av studenter i praksisperioden, og ambisjonen er at lesesirkler også kan bidra til faglige refleksjoner i kollegiet. I denne artikkelen vil vi dele erfaringer om lesesirkler som en møteplass, mellom studenter og ansatte i tjenestene, for å utvikle ferdigheter i refleksjon og kritisk vurdering av aktuell litteratur.

Hva kan lesesirkler bidra til?  

I en lesesirkel møtes fagpersoner jevnlig for å diskutere og kritisk vurdere vitenskapelige artikler og ny faglitteratur innen et spesifikt fagområde. Hensikten er å fremme refleksjon, idéutveksling og faglig dialog, noe som i neste omgang kan påvirke praksis og bidra til bedre tjenester. Gjennom deltakelse i slike fagfellesskap får man tilgang til oppdatert kunnskap, som igjen kan danne grunnlag for hvordan man handler i praksis. 

Et kjapt nettsøk viser at lesesirkler er et verktøy både innen akademia og i fagfeltet. Et slikt overblikk gir et inntrykk av at det er en overvekt av erfaringer med denne måten å arbeide på fra det medisinske fagfeltet. For eksempel er det ved Oslo Universitetssykehus laget en e-håndbok som beskriver hensikt og omfang, ansvar og fremgangsmåte (Journal club (kritisk vurdering av forskningsartikler ved kunnskapsbasert arbeidsmetode) - 1. Hensikt og omfang). Dette prosjektet ønsket å bruke verktøyet i kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid.    

Lesesirkler gir en verdifull arena for faglig utvikling, der deltakerne trener på å lese vitenskapelig litteratur og utvikler kritisk tenkning. Dette er særlig nyttig for studenter i overgangen fra nybegynner til ekspert (jf. Dreyfus et al., 1968), men også for erfarne fagfolk som ønsker å utforske og videreutvikle egen praksis. I tillegg kan slike fora fremme samspill mellom studentdrevet utforskning og praksisutvikling initiert av yrkesutøvere, en gjensidig prosess som både styrker fagfeltet og kommer brukerne til gode. 

En annen viktig grunn til at lesesirkler er relevante, er at miljøterapi ofte innebærer tverrfaglig samarbeid. Endringsarbeidet vil være unikt fra gang til gang. For fagpersoner som arbeider miljøterapeutisk, kan lesesirkler være særlig nyttige, da de gir mulighet til å utforske og forstå situasjoner fra flere perspektiver og basere refleksjonene på ulike kunnskapsgrunnlag. Dette styrker evnen til å se kompleksiteten i praksis og fremmer en mer helhetlig tilnærming til tjenesteyting. 

Det gjennomgående temaet for lesesirklene var journalføring og dokumentasjon. Et område som viste seg både å engasjere og er et sentralt faglig innsatsområde. Forskningens ambisjon er at den skal gi bedre tiltak og tjenester. Samtidig byr anvendelse av forskning i arbeidshverdagen på utfordringer. Forskning må tilpasses og overføres til den praksis den skal ha nytteverdi for.

Tjenester som utvikles og tiltak som iverksettes skal være i tråd med brukers verdier. Det er derfor avgjørende å trene seg i å stille spørsmål til kunnskapsgrunnlaget en bygger tjenestene på, og kunne skille pålitelig kunnskap fra upålitelig kunnskap. Lesesirkelen fant og drøftet forsknings- og fagutviklingsprosjekt fra andre tjenesteområder som hadde overføringsverdi for journal- og dokumentasjon i målrettet miljøterapi.  

Gjennomføringen av lesesirklene 

Studentenes deltakelse i lesesirkel inngikk i praksisstudier i tjenestetilbud for mennesker med utviklingshemming andre studieår. To praksissteder er tilknyttet prosjektet, derfor to lesesirkler. To mindre grupper var mer gunstig for å øve på ferdigheter innen KBP, heller enn en stor gruppe. 

Tema og problemstilling for lesesirklene ble utformet av praksisstedene. Det første året utarbeidet hvert praksissted sitt eget tema/problemstilling som de definerte som et område de trengte økt kunnskap og kompetanse i. Det siste året konsentrerte sirklene seg mer om en felles problemstilling.

Behovet var å få mer kunnskap om hvordan utvikle gode målformuleringer og arbeide kunnskapsbasert med journalføring og dokumentasjon.  

Studentene som hadde praksis i Bærum kommune ble informert om prosjektet i forkant av praksis. Etter oppstart i praksis ble det holdt et felles møte mellom de to sirklene med følgende program: 

En gjennomgang av formål, organisering, plan for gjennomføring og forventninger til studentenes deltakelse. 

Undervisning i søk av databaser med eksempler på bruk av mulige søkeord basert på problemstilling/tema for lesesirkelen 

Det ble satt av 3 timer til gjennomføring av lesesirkelen hver gang, totalt 3 ganger i hver sirkel. Hvilken artikkel som skulle drøftes var avtalt på forhånd. Første økt ble alle utfordret til å si noe om: 

Hva vi vet om publiseringskanal 

Vitenskapsteoretisk forankring og forskningsmetode 

Relevans for egen praksis 

Lesesirklene innebar en kritisk vurdering og diskusjon om relevans av vitenskapelige publikasjoner (Karlsen og Johnsen, 2018, Demic og Gjermestad, 2021) og en fagartikkel (Søby 2023). To kunnskapsoppsummeringer (Gjermestad 2023 og Linde 2022) ble vist til som sjanger. Kunnskapsoppsummeringene ble ikke lest i sin helhet, da de representerte omfattende kunnskapsoppsummering og ikke er eksempel på review artikkel utgitt i tidsskrift. 

I den andre økta drøftet vi aktuelle søkeord for mer kunnskap som artikkelen tar opp og eksempel på hvordan gjøre søk i Oria, Google scolar, og Helsebiblioteket. Alle øvde på å gjøre søk og på siste samling la deltakerne fram en artikkel de selv hadde funnet gjennom søk. De presenterte artikkel med bakgrunn i en enkel sjekkliste og hvilken relevans de mente den hadde for lesesirkelen eller praksisoppgaven. 

Erfaringer  

Prosjektet med lesesirkler har i hovedsak blitt møtt positivt, litt avhengig av om en var ansatt, student eller lærer. 

I den siste gjennomføringsrunden samlet vi tilbakemeldinger fra studenter for hver økt og det ble også gjennomført evaluering med praksisveilederne. 

Studentene ga gjennomgående positive tilbakemeldinger på lesesirklene. De opplevde dem som et trygt og støttende læringsmiljø, hvor det var rom for å diskutere og reflektere i fellesskap. Flere trakk fram at det frie formatet, uten en rigid struktur, gjorde det lettere å delta aktivt i samtalene. De satte pris på at det var lagt opp til både vurdering og erfaringsutveksling, og at diskusjonene bidro til å konkretisere og tydeliggjøre temaene som ble tatt opp.

En tydelig problemstilling ble framhevet som viktig for å forstå hensikten med lesesirkelen. Når tekstene var omfattende, uttrykte studentene behov for klarere instrukser for å unngå at innholdet ble uoversiktlig. Mange hadde ikke rukket å lese hele artikkelen på forhånd, og da var det nyttig med eksempler og korte oppsummeringer som gjorde det lettere å henge med. Selv et lite innblikk i teksten kunne være inspirerende og bidra til læring. Det ble også trukket fram at det var lærerikt å snakke høyt om fagstoffet og å få begreper avklart i fellesskap.

Flere studenter uttrykte at de hadde hatt nytte av å bli bedre på litteratursøk og å finne relevant pensum. De satte pris på konkrete holdepunkter for hvordan man kan vurdere kvaliteten på litteratur. Særlig søk i plenum ble trukket fram som motiverende og engasjerende. Den praktiske innføringen i bruk av søkeverktøy som Oria og relevante søkeord ble opplevd som verdifull.

Et viktig fortrinn ved samarbeidet med høgskolen er tilgangen til faglige databaser, som gir studentene bedre muligheter til å finne oppdatert og relevant forskning. Både praksisveiledere og studenter uttrykte ønske om å kunne samle artikler, skrive dem ut og gjøre dem tilgjengelige for kollegaer. Samtidig ble det påpekt at det ofte er lite tid til dette i en travel arbeidshverdag.

Mange studenter kjente seg igjen i situasjonene som ble diskutert i lesesirklene. Temaene ble opplevd som relevante for praksis, og det var verdifullt å kunne dele egne erfaringer og lære av andres. Flere trakk fram at diskusjonene bidro til økt bevissthet rundt egen praksis og den makten man har i yrkesrollen. Det ble stilt spørsmål ved egne handlinger, og studentene ble mer kritiske og reflekterte i møte med praksisfeltet.

Lesesirklene igangsatte viktige refleksjoner. Studentene uttrykte at det var spennende å dele synspunkter og få innsikt i andres perspektiver. Flere opplevde at det ble tydelig hvordan det kan være motsetninger mellom det man sier man gjør og det man faktisk gjør. Erfaringene fra lesesirklene ble brukt aktivt i refleksjon over språkbruk og beslutningsprosesser. Spesielt diskusjoner om beslutningsstøtte ga mange nye innsikter.

For studenter uten erfaring fra omsorgsbolig var det særlig nyttig å få et innblikk i hvilke situasjoner man kan møte i praksis, og hvordan man kan forberede seg på disse.

Praksisveilederne deltok i begrenset grad i lesesirklene, noe som påvirket omfanget og dybden på tilbakemeldingene vi mottok fra dem. Likevel kom det fram flere nyttige, uformelle tilbakemeldinger i etterkant. 

Etter første gjennomføring erfarte vi et tydelig behov for bedre forankring hos lederne. Dette understrekes også i Oslo universitetssykehus sine retningslinjer for lesesirkler, ledernes ansvar for å opprette og organisere lesesirkler.

Samtidig forventes det at deltakerne møter forberedt for å få best mulig utbytte. Dette setter veiledernes deltakelse i perspektiv – mange opplevde det som krevende å prioritere lesesirkel i en travel arbeidshverdag preget av turnus og hensyn til brukerne.

Flere uttrykte at de følte seg «spist opp» av den daglige driften, og at det var vanskelig å finne tid til å lese litteraturen i forkant. Dette påvirket motivasjonen negativt, og enkelte opplevde det som merarbeid når de ble oppfordret av leder til å delta.

Avdelingslederne opplevde at informasjonen om prosjektet ble sendt ut i god tid og var tydelig. Det var også god vilje til å legge til rette for at praksisveilederne kunne delta – både fra avdelings- og tjenesteledernivå.

Likevel viste det seg at enkelte veiledere hadde misforstått hva lesesirkel innebar, og assosierte det med en uformell bokklubb. Dette førte til lavere motivasjon og en opplevelse av at deltakelsen var et ekstra krav i en allerede travel hverdag.

For å møte disse utfordringene ble det ved andre gjennomføring etablert en styringsgruppe med ansvar for å sikre bedre forankring og prioritering av prosjektet i kommunen. Gruppen besto av ledere ved de to praksisstedene samt faglig koordinator i kommunen. Styringsgruppen hadde møte med prosjektgruppen før oppstart, og det ble avtalt mulighet for oppfølgingsmøter underveis og et evalueringsmøte i etterkant. Erfaringen var at dette ikke påvirket deltakelse fra praksisveilederne i særlig grad. Det må også nevnes at det i perioden også pågikk krevende omstillinger som virket inn på muligheter for å prioritere lesesirkelen.

Prosjektgruppen, som hadde ansvar for å gjennomføre lesesirklene i tråd med prosjektbeskrivelsen, besto av ansatte fra vernepleierutdanningen og ansatte i kombinert stilling i Bærum kommune. Gruppen skulle sikre at prosjektet fikk nødvendig faglig oppfølging og at målene ble nådd.

Avsluttende refleksjoner  

Journalføring er en lovpålagt oppgave i omsorgstjenestene og utgjør både et verktøy for informasjonsflyt og en viktig dokumentasjon av tjenestetilbudet. Hvordan man kommuniserer skriftlig har både faglige, rettslige og etiske implikasjoner. Artiklene som ble lest i lesesirklene ga gode innganger til å dele erfaringer, konkretisere utfordringer og diskutere forbedringer i praksis.

Lesesirklene fungerte som en arena for faglig deling, hvor både studenter og veiledere kunne reflektere over praksis og diskutere relevansen av forskningsbasert kunnskap. Dette bidro til å styrke forståelsen av kunnskapsgrunnlaget for praksis og skapte en kultur for faglig fellesskap. Å arbeide kunnskapsbasert er ikke et individuelt ansvar, men noe som utvikles og bæres i et fagfellesskap.

Videreutvikling av delingskulturen forutsetter et trygt fagmiljø, åpenhet om faglige utfordringer og et engasjement for å delta i faglige diskusjoner. Studentene opplevde lesesirkelen som en integrert og verdifull del av praksisstudiet, hvor aktiv deltakelse førte til økt refleksjon og forståelse. For praksisveilederne var erfaringene mer varierte – selv om temaene ble ansett som relevante, var det ofte utfordrende å finne «tid og rom» til deltakelse i en travel arbeidshverdag. Dette peker på behovet for å videreutvikle arbeidsplasskulturen for å støtte nye arbeidsformer og styrke veiledningen i KBP.

Positivt for denne type fagfelleskap er Bærum kommune sitt mål om å fremme en arbeidskultur, hvor praksisveiledere får mulighet til å delta i faglige aktiviteter som lesesirkler.

Tabellen under illustrerer hvordan trinnene i KBP (Nortvedt et al., 2021) aktualiseres ulikt i lesesirkelen og i praksis. Lesesirkelen støtter særlig de innledende trinnene – som å formulere spørsmål og finne forskningsbasert kunnskap – mens praksisfeltet i større grad legger til rette for implementering og evaluering.

Oppsummert viser erfaringene at lesesirkler kan være en verdifull arena for felles læring og profesjonell utvikling – forutsatt at det legges til rette for deltakelse og at fagmiljøet støtter en kultur for kunnskapsdeling og refleksjon.

Erfaringene fra lesesirklene og praksisfeltet kan forstås i lys av Dreyfus og kollegers (1986) modell for ferdighetsutvikling. Studentene befinner seg ofte i fasene nybegynner eller avansert nybegynner, hvor de er avhengige av tydelige rammer og veiledning for å kunne forstå og anvende KBP. I denne sammenhengen fungerer lesesirkelen som en pedagogisk støttearena, hvor studentene får øve seg på å formulere spørsmål, søke etter og vurdere forskningsbasert kunnskap – ferdigheter som krever eksplisitt refleksjon og støtte i de tidlige fasene av utviklingen.

Et viktig læringspunkt for studenter var også at temaer som journalføring og dokumentasjon ble utforsket i samarbeid med praksisfeltet, noe som bidro til økt relevans og praksisnærhet i undervisningen.

Praksisveilederne befinner seg ofte i fasene kompetent eller kyndig, hvor handling i større grad er basert på erfaring og situasjonsforståelse. Der nybegynnere gjerne forholder seg til kunnskapsmodeller på en skjematisk måte, utvikler mer erfarne fagpersoner evnen til å integrere forskningsbasert kunnskap med erfarings- og brukerkunnskap. Lesesirkelen blir dermed en felles læringsarena som støtter både faglig utvikling og profesjonell modning – for både studenter og veiledere.

Utbyttet av deltakelse i lesesirklene avhenger i stor grad av innsats og engasjement. De som investerer tid og refleksjon, opplever størst læringsgevinst.

Fra utdanningens ståsted har samarbeidet med kommunen bidratt til en mer praksisnær undervisning. Dette framstår som et viktig og nødvendig samarbeid for å forme morgendagens vernepleiere. Til tross for enkelte praktiske barrierer – både for studenter og ansatte i tjenestene – er hovedinntrykket at lesesirklene fungerer som en arena for felles refleksjon, kunnskapsdeling og faglig utvikling. Her møtes nåværende og framtidige fagpersoner for å diskutere sentrale problemstillinger i vernepleiefeltet.