Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Bidrar autistiske karakterer i TV-serier og filmer til å bygge opp eller ned stereotype forestillinger om autisme? Det ønsker Stian Orm (25) å finne ut. Han er doktorgradsstipendiat i utviklingspsykologi ved Sykehuset Innlandet og har selv autisme. Nå gjør han et eget prosjekt om autisme på film.

– Jeg håper studien kan brukes til å korrigere oppfatningen av autisme, og at det vi finner ut får betydning for hvordan autistiske karakterer fremstilles på TV og film, sier han.

I den nye Netflix-serien Young Royals, har regissøren for eksempel inkludert en autistisk person til å spille en autistisk filmkarakter, forteller han.

Får komisk utfall

Orm har master i utviklingspsykologi og har en periode undervist på vernepleierutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet, avdeling Sogndal. Orm er også aktiv med i forumer på internett. Der har han sett at filmer med autistiske karakterer blir diskutert, både av dem som har diagnoser og av fagfolk.

– Jeg håper studien kan brukes til å korrigere oppfatningen av autisme, sier Stian Orm som selv har diagnosen.

Privat

Samarbeidspartneren hans, professor Anders Nordahl-Hansen har identifisert over 20 filmer med autistiske karakterer. Orm tror det handler om at disse kan framstilles underholdende og derfor er egnet for film.

– Noe av det de gjør eller sier tas til et ekstremt nivå med komisk utfall. Jeg er nysgjerrig på om det er med å bygge stereotype oppfatninger, sier han.

Noen utmerker seg

Han trekker fram Doctor Murphy i The good doctor.

– At doktoren er autist kommer fram i kleine scener hvor han skal formidle diagnoser til pasienter. Han stresser dem ved å være direkte og ærlig, sier Orm.

Akkurat nå er likevel politietterforsker Saga Norén i Broen eksemplet som er mest kjent. Filmen De uskyldige (2021) har nettopp hatt premiere. Karakteren Anna fremstilles som autist, blant annet ved å leve i sin egen verden uten språk. – Vi antar at filmene og seriene øker kjennskap om autisme slik at mange kan si at de vet hva det er. Samtidig kan overdrivelser bidra til et uriktig bilde, sier han.

Vernepleierutdanning ansetter utviklingshemmede: – Vi forsøker å snu tanken om at fagfolk er eksperter på andres liv

Svar fra 80 land

Til studien har de fått inn svar fra 2300 respondenter fra 80 land. Mange av dem som har svart har selv en autisme-diagnose.

– Ved å gå ut med undersøkelsen i flere land kan vi finne ut om det er ulike holdninger i de forskjellige landene, forklarer Orm.

I undersøkelsen spør de blant annet om i hvilken grad de mener at filmkarakterer med autisme fremmer positiv bevissthet rundt autisme.

– Hvordan har det vært for deg å leve med autisme?

– Det var en utfordrende barndom. Jeg fikk diagnosen ti år gammel etter tre år med utredning. Jeg hadde store utfordringer i skolen før det – mest sosialt. Men heldigvis utløste diagnosen hjelp. Da fikk jeg et alternativt skoletilbud med spesialpedagoger, og jeg hadde miljøterapeuter rundt meg, sier han.

Utmerker seg

Nå tar han altså doktorgrad.

– Er det vanlig at folk med autisme blir professorer eller er det en stereotyp oppfatning?

– Haha, ja det er nok stereotypt. Rundt 50 prosent av dem som har en autisme-diagnose har også en utviklingshemming og majoriteten er utenfor arbeidslivet. Men de som utmerker seg på et fagfelt eller i sine særinteresser kan nå kangt innenfor sitt område og for eksempel ta en doktorgrad, sier Orm.

– Hvilke fordeler kan det ha å være autist?

– Det kan gi motivasjon og engasjement i det man holder på med, nøyaktighet i det man gjør og evne til å fordype seg og tilegne seg mye kunnskap på ett felt.