Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Julebrusen har for lengst ankommet butikkhyllene, julebelysningen pryder gatene og kanskje tenker du på de siste gavene som må handles inn. Om ikke lenge senker julefreden seg over landet.

Men høytid er ikke ferie for alle. Hjula skal jo holdes i gang – også i jula.

Er du en av dem som skal jobbe i jula? Vet du egentlig hva du har krav på? Vi har bedt FOs forhandlingsavdeling svare på seks spørsmål.

1. Hvilke dager er «røde» i jula?

Helligdagene er 1. og 2. juledag, i tillegg kommer 1. nyttårsdag. Disse blir omtalt som «røde dager». Julaften regnes som ordinær arbeidsdag fram til klokka 15.00.

2. Hva har jeg krav på når jeg jobber røde dager?

Hva du har krav på, avhenger av hvor du jobber og om du har tariffavtale.

Loven regulerer ikke tilleggslønn for arbeid på helligdager, men 1. juledag (25. desember) og 2. juledag (26. desember) er lovbestemte helligdager i Norge.

Disse dagene er i utgangspunktet arbeidsfrie for dagarbeidere. Arbeid er kun tillatt dersom «arbeidets art» gjør det nødvendig.

Har stedet du jobber tariffavtale, er tilleggene du har krav på regulert her.

Ansatte i kommunene og helseforetakene har krav på et tillegg på 133 1/3 prosent per arbeidet time for arbeid mellom klokka 00:00 og 24:00 på helligdager (med unntak av søndager), og mellom klokka 12:00 og 24:00 på jul- og nyttårsaften.

Merk at i Oslo kommune er det noen avvikende bestemmelser (Oslo kommune har egen tariffavtale).

Ansatte i staten godtgjøres med timelønn tillagt 100 prosent per arbeidet time for arbeid mellom kl. 00:00 og 24:00 på helligdager (med unntak av søndager), og mellom kl. 12:00 og 24:00 på jul- og nyttårsaften.

3. Har jeg krav på andre tillegg når jeg får helligdagstillegg?

Ubekvem arbeidstid som ligger i en fast oppsatt turnusplan, skal omregnes til årsbeløp og utbetales månedlig, på samme måte som ordinær lønn. Dette må gjøres for at tilleggslønnen skal være pensjonsgivende.

Helligdagstillegg utbetales på etterskudd.

Derfor får de som går i fast turnus ofte faste tillegg i tillegg til helligdagstilleggene.

Du får ikke både betalt for overtid og helligdagstillegg. Du får utbetalt det tillegget som er høyest.

4. Kan sjefen tvinge meg til å jobbe på en rød dag?

Når man har et arbeid som gjør det nødvendig å jobbe på helligdager, er det en praksis at slikt arbeid fordeles på alle ansatte. Ansatte har gjerne gjennom arbeidsavtalen godtatt å jobbe turnus som også innbefatter røde dager.

Man kan ha gode grunner for å få fritak for arbeid på røde dager, dersom det foreligger særlige viktige sosiale grunner. Det skal svært mye til for å få fritak for å jobbe slike dager.

5. Hvor mange røde dager kan/må jeg jobbe?

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven sier at du skal ha fri annenhver søndag og helligdag. Det vil si at om du har jobbet en rød dag, skal du ha den neste fri. Loven gir imidlertid en mulighet til å gjennomsnittsberegne søndager og helligdager. Da er det vanlig å jobbe halvparten, altså et gjennomsnitt i en avtalt periode.

6. Har jeg et krav om å få jobbe de røde dagene?

Arbeid på helligdager er som hovedregel forbudt (arbeidsmiljøloven § 10-10), med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Så dersom behovet for at du må jobbe på røde dager faller bort og du får fri, har du kun krav på den lønna du skulle hatt dersom du jobbet en vanlig vakt. Altså vil helligdagstillegget falle bort.

Kilde: FOs forhandlingsavdeling, arbeidsmiljøloven og tariffavtaler i stat og kommune.