Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Tanken bak inkluderende forskning er at forskning ikke skal være på folk, men sammen med folk, sier May Østby. Hun er først ute i Norge med lettlest versjon av en vitenskapelig artikkel, sammen med medforfatterne Hege Bakken, Ole Magnus Oterhals og Karl Elling Ellingsen.

Tidsskrift for omsorgsforskning retter seg i hovedsak mot faglig ansatte i kommunale tjenester. Men den ferske artikkelen Jeg kan! – Personer med utviklingshemming og deres erfaringer med velferdsteknologi er skrevet i et lettlest format, skrevet slik at personer med utviklingshemming skal kunne lese og forstå teksten.

– Tilgjengelig for alle

May Østby er førstelektor på Høgskolen i Østfold og har i ti år drevet inkluderende forskning med personer med utviklingshemming. Det vil si at personer med utviklingshemming deltar aktivt som medforskere i å gjennomføre intervjuer og analysere resultatene av forskningen. Nå tar hun inkluderende forskning til et nytt nivå her i landet, inspirert av britiske forskere og tidsskrifter.

– Forskning skal være tilgjengelig for alle, spesielt de det handler om, sier hun.

Ambassadør for inkludering

Står for seg selv

Den lettleste delen av forskningsartikkelen står for seg selv og er tilstrekkelig for enhver som har lyst til å vite hva forskerne fant ut om hvor tilfredse personer med utviklingshemming er med hjelpermidler og velferdsteknologi. Hvis du selv er forsker og vil ettergå funnene eller ha en grundig gjennomgang av metoden, må du lese den vitenskapelige artikkelen i sin helhet. Men det meste er altså med i den lettleste delen. For eksempel slipper du her referanser i løpende tekst, siden disse er plassert i fotnoter.

Østby understreker at lista i lettlestversjonen er lagt på bakgrunn av tett samarbeid med medforskeren. Hun og de andre forskerne har snakket seg gjennom funnene sammen med medforskeren, og både han og de andre har formulert setninger som så er ført i pennen av en forsker.

– Det finnes ikke et nivå der du kan si at dette kan alle lese. For noen kan det for eksempel være nødvendig å lese teksten sammen men noen som kan forklare innholdet enda enklere, sier Østby.

Britisk inspirasjon

Hun roser Tidsskrift for omsorgsforskning, som hun mener har gjort en veldig god jobb med å få den lettleste artikkelen grundig gjennomgått av flere fagfolk.

– De er veldig flinke og har gitt oss mange nyttige tilbakemeldinger, sier forskeren.

Mens denne typen forskningsformidling er nytt i Norge, har særlig britiske forskere og tidsskrifter kommet langt. I Storbritannia har tidsskriftet British Journal of Learning Disabilities trukket inn for eksempel personer med utviklingshemming som fagfeller, det vil si personer som leser og kvalitetssikrer forskningsartikler før de publiseres. Noen opererer med såkalte videoabstrakts, der et sammendrag av artikkelen leses opp. Dermed blir forskningen også tilgjengelig for personer som ikke kan lese.

– Hvorfor er det viktig med lettleste versjoner av vitenskapelige artikler?

– Jeg ser dette blant annet i et demokratiseringsperspektiv Det blitt mer og mer vekt på brukerstyring, brukermedvirkning og brukerkompetanse i tjenestene. Da blir det merkverdig hvis vi skal forske og bare formidle til andre forskere hva vi finner ut. Vi må tenke mye bredere når det gjelder målgruppe.

– Kan vi vente oss mer lettlest forskning framover?

– Det er alltid skummelt å si at man er sikker på noe, men akkurat det er jeg ganske sikker på. Vi har etterhvert et stort miljø for inkluderende forskning her i landet.

Sju av ti barn får ikke være med å bestemme hvordan samværene med foreldrene skal være

Flere fagfeller enn vanlig

Redaktør Oddvar Førland synes det er positivt at Tidsskrift for omsorgsforskning kan bidra med bruker- og innenfraperspektiv i forskningen de formidler.

– Vi som forskere blir realitetsorientert om hverdagen til dem det gjelder. Det har ikke vært så mange studier der personer med utviklingshemming selv kommer til orde. Vi har hatt en grundig prosess og er trygge på kvaliteten, sier Førland.

Oddvar Førland, redaktør i Tidsskrift for omsorgsforskning

Tidsskrift for omsorgsforskning

Som andre vitenskapelig tidsskrifter bruker Tidsskrift for omsorgsforskning eksterne fagfeller. Normalt er det andre som forsker på samme tema, som kan vurdere den faglige kvaliteten på en artikkel. Siden en vitenskapelig artikkel med lettlest del beregnet på personer med utviklingshemming var noe nytt, hentet redaksjonen inn flere fagfeller enn vanlig. Noen av dem har inngående kjennskap til utviklingshemming, og kom også med innspill på hvor forståelig den lettleste delen var.

– Vi brukte mye ressurser på den lettleste delen. På forhånd sjekket vi også lignende publikasjoner internasjonalt. Det var trygt å se at noen anerkjente vitenskapelige tidsskrifter hadde gått foran, sier redaktøren.

– Har gitt mersmak

Tidsskriftet retter seg i hovedsak mot forskere og faglig ansatte i kommunale tjenester.

– Men det står i formålet vårt at vi skal være et tidsskrift for sektoren, og vi tenker at sektoren også består av brukerne av tjenester. Vi har en ambisjon om å være tett på sektoren og bidra med kunnskap til å utvikle sektoren videre. Det innebærer også å være tett på brukerne. Jeg skal ikke påstå at vi er veldig innovative når det gjelder nye måter å formidle forskning på, bortsett fra denne artikkelen. Men det har gitt mersmak, sier Førland.

Han konstaterer fornøyd at artikkelen etter få dager på nett topper leserstatistikken for de siste 30 dagene, noe som er uvanlig for en så fersk artikkel.

Sosialarbeidere i lockdown er bekymret: – Jeg føler ikke at jeg er en god sosionom når jeg er pålagt hjemmekontor