Thomas Owren

Førstelektor

May Østby

Førstelektor

Vi har i år gitt ut en fagbok med tittelen Å slippe til. Nedbygging av barrierer for personer med utviklingshemming. Denne boken, som foreligger i både langlest og kortlest versjon, har fått mye oppmerksomhet fordi vi har vært så heldig å ha med oss seks personer med utviklingshemming eller lignende erfaringer med barrierer som medforfattere. 21. oktober 2025 ble vi intervjuet av Fontene.no i forbindelse med at bokprosjektet ble nominert til Helseprisen 2025, som deles ut av Stiftelsen Dam.

I etterkant av intervjuet skrev professor Karl Elling Ellingsen ved NTNU et debattinnlegg her på Fontene.no, med overskriften Ikke glem brukerstemmene i tidligere bøker. Her starter han med å gratulere oss: «Gratulerer til alle forfatterne av boka Å slippe til, og ikke minst forfatterne som skriver med bakgrunn i egne erfaringer, brukerstemmene». Ellingsen fortsetter med en relativt krass kritikk av oss, fordi han mener at vi gir for lite oppmerksomhet til tidligere bidrag, som sin egen bok fra 2007, der 18 personer med brukererfaring/utviklingshemming bidro med tekster.

Vi ser dette som kritikk på feil grunnlag. Poenget er at våre seks medforfattere ikke skriver med bakgrunn i egne erfaringer, og de representerer ikke brukerstemmer.

I den langleste versjonen av boken gjøres det grundig rede for vår arbeidsprosess i kapittel 8, et fagfellevurdert vitenskapelig kapittel som tar for seg vår inkludering av seks medforfattere i seks ulike team. Der skriver May for eksempel:

«Arbeidsprosessen i teamene fram til ferdige bøker besto av flere ledd: Hvert team 1) jobbet fram en begynnende felles forståelse av sitt tema gjennom samtaler og søk på internett, 2) gikk gjennom norsk og internasjonal forskning, 3) samlet inn erfaringstekster fra personer med utviklingshemming, nærpersoner og fagpersoner, 4) diskuterte erfaringstekstene opp mot forskningen, lovverk og føringer, inkludert FNs Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og 5) kom med forslag til løsninger. En så omfattende inkludering av personer med utviklingshemming i et fagbokprosjekt har, så langt vi vet, ikke vært gjort tidligere i Norge.» (Østby, 2025, s. 216).

Og det står vi for. Selv om våre medforfattere har hatt med seg egne erfaringer som bakteppe i arbeidet, slik forfattere alltid har, deltok de ikke for å målbære egne erfaringer, men for å delta i å samle, bearbeide og diskutere kunnskap og andres erfaringer. At dette ikke kommer tydelig nok fram i intervjuene som har vært gjort med oss og medforfattere i ettertid sier først og fremst noe om intervjuets natur, og er en påminning om at populærvitenskapelige intervju ikke er en særlig godt egnet plattform å basere akademisk fundert kritikk på.

For øvrig er det heller ikke slik at vi ikke kjenner til eller anerkjenner Ellingens bok. Kapittel 8 viser til den på side 218, der den står i skjønn forening med andre bøker som er samskrevet med personer med utviklingshemming.