Butikksjefen i Bodø/Glimt har utviklingshemming: – Man må ha trua

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Hanna Skotheim (foto)

hanna@lomedia.no

«Hva kan du eller hva vil du jobbe med?» Det spørsmålet må alle få, understreker vernepleier og kvalitetssjef Ørjan Hinna i stiftelsen Helt Med.

Han er innom Aspmyra stadion for å hilse på John-Håkon Nybakk som har fått jobb gjennom Helt Med. 27-åringen har jobbet i Bodø/Glimt-butikken i to år og mener selv han har fått drømmejobben. Det finnes tross alt ikke noe bedre å gjøre når man er fotballinteressert.

Ørjan Hinna (t.h) i stiftelsen Helt Med intervjuet John-Håkon Nybakk før han fikk jobb i Bodø/Glimt. Nybakk er den første med utviklingshemming som fikk jobb i en idrettsorganisasjon.

Hanna Skotheim

Vi sitter i kantina til klubben, ser ut over en tom kunstgressbane. Spillerne er i Spania. De skal bli så gode som de bare kan. Og Ørjan Hinna slår fast:

– Det finnes ingen begrensninger. Ærlig talt!

Stiftelsen jobber for at personer med utviklingshemming og lærevansker skal få samme muligheter som andre til å velge jobber de er interessert i. 

Sjef i butikken

John-Håkon Nybakk driver Bodø/Glimt-butikken på Aspmyra stadion. Han er den første med utviklingshemming som fikk jobb i en idrettsorganisasjon gjennom Helt Med.

Han tar oss med på en omvisning i klubben han har vært fan av fra han var barn. Vi går over gule gulv og gjennom svarte dører, fargene til Bodø/Glimt. I fjerde etasje er lageret. Her henter han varer som er bestilt online og som han må pakke og sende av gårde.

Han fikk være med til Roma da klubben spilte i Europa Conference League høsten 2022 og til London da Bodø/Glimt spilte mot Arsenal.

John-Håkon Nybakk driver butikken på Aspmyra stadion og åpner hver dag klokka 9.

Hanna Skotheim

Nybakk har uføretrygd fra Nav, det er fremdeles hovedinntekten. I tillegg betaler Bodø/Glimt timelønn på rundt 40 kroner, en sats som er 20 prosent av sammenlignbare stillinger. Hinna minner om at personene har trygd av en grunn; de har en funksjonsnedsettelse.

100 nye jobber hvert år

Stiftelsen Helt Med har 176 personer i aktiv jobb. Målet er å få til 100 nye arbeidsplasser hvert år. Modellen går ut på å koble arbeidssøkere og arbeidsplasser og følge dem opp. Oppfølgingen er suksesskriteriet, mener Hinna.

Også arbeidsgiverne som ansetter Helt Med-kandidater får oppfølging. Hinna trodde det skulle være utfordrende å rekruttere arbeidsgivere, men opplever det motsatte. Han mener arbeidsgivere har sett at utviklingshemmede besitter god arbeidskraft til ulike oppgaver og erfarer at Helt Med-modellen er solid.

Ørjan Hinna er vernepleier og kvalitetssjef i stiftelsen Helt Med.

Hanna Skotheim

Familien har vært pådriver

Før Nybakk begynte i Bodø/Glimt-butikken for snart to år siden, jobbet han på matbutikken Extra, utplassert gjennom en bedrift for Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Han satte fram varer, passet på at varer med kortest holdbarhet sto fremst i hyllene, og han satt i kassa.

– Noen dager var ensformige, vedgår han.

Da storesøsteren så annonsen fra Helt Med på Facebook om at det var ledig jobb i fotballklubben, ville han søke for å se om han kunne få den.

– Jeg ville egentlig bli fotballspiller. Men da jeg skjønte at det ikke gikk den veien, tenkte jeg at jobb i klubben kunne være noe, sier han.

John-Håkon Nybakk tar imot kunder utenfor butikken på Aspmyra stadion i Bodø.

Hanna Skotheim

For Nybakk er det familien som har vært pådrivere for at han skulle finne en jobb han virkelig kunne trives i. Han gikk salg og service på videregående, hadde en egen lærer i noen fag, tok eksamen, men hadde ikke bestemt seg for hva han ville gjøre etter skolen.

– Den eneste som pratet om det var moren min. Hun ville ikke at jeg skulle gå hjemme uten å gjøre noe, sier Nybakk.

– Nav er nøkkelen

Hinna mener flere må være med og motivere mennesker med utviklingshemming til å finne en jobb de kan trives i. Han mener saksbehandlere i Nav har en nøkkelrolle her.

– Nav er den viktigste aktøren for å få mennesker med utviklingshemming ut i jobb. Det er der de saksbehandler uføretrygd, men denne gruppen mennesker blir møtt med holdningen om at de liksom ikke duger, og arbeidsevnen blir i liten grad vurdert, sier Hinna.

Han understreker at det ikke handler om enkeltpersoner i Nav, men at systemet er sånn. Han mener det må skje noe ovenfra, så dette ikke hviler på den enkelte saksbehandler.

Modellen i Helt Med går ut på å koble arbeidssøkere og arbeidsplasser og følge dem opp. - Oppfølgingen er suksesskriteriet, sier Ørjan Hinna (t.v)

Hanna Skotheim

– De har ikke erfaring med å få utviklingshemmede ut i ordinært arbeid. Nav har ikke system for å fange opp målgruppen. Det er problemet.

Hinna trekker fram det han mener er et grelt eksempel på hvordan situasjonen er: En person med lettere utviklingshemming som hadde fylt 18 år, fikk telefon fra Nav om at hen hadde glemt å søke uføretrygd.

Han mener Nav har gode forutsetninger for å gjøre det Helt Med gjør og at Nav må kartlegge om vedkommende er en kandidat som kan ha arbeid i det ordinære arbeidslivet eller om hen trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA).

– Det vi gjør, skulle Nav gjort.

Ingen homogen gruppe

Sonja Skinnarland, arbeids- og tjenestedirektør i Nav, mener kritikken fra Hinna er viktig for at Nav kan jobbe konstruktivt med å bli bedre. Hun er enig i at alle som vil og kan jobbe skal få muligheten.

– Nav er imponert over den jobben Helt Med gjør, sier Sonja Skinnarland i Nav.

Nav

Hun sier det er få personer som går rett ut i uføretrygd uten at arbeidsevnen blir vurdert.

– De aller fleste får arbeidsevnen prøvd ut i ulike tiltak, mens andre har såpass mye sykdom at de får uføretrygd uten lange avklaringsløp.

Hun understreker at utviklingshemmede ikke er en homogen gruppe og at Nav gir inntektssikring til dem som trenger det.

– Vi baserer oss på uttalelser fra legetjenesten, men vi kan ha vektlagt faktagrunnlaget for uføretrygd for mye uten å se mulighetsrommet tilstrekkelig. Nav kan bli enda mer opptatt av å få mennesker med utviklingshemming ut i ordinær virksomhet, mens for andre er muligheten varig tilrettelagt arbeid. Kritikken kan tyde på at dette ikke gjøres systematisk og like konsekvent på alle Nav-kontor, og det må vi gå etter i sømmene.

LES OGSÅ: Nav-ansatte gir klar beskjed: – Det er dere som bestemmer stønadsnivået og vi som får hets for det

Imponert over Helt Med

– Vernepleieren i Helt Med mener denne gruppen mennesker blir møtt med holdningen om at de ikke duger, stemmer det?

– Det håper jeg ikke! Nav jobber for å være enda tettere på dem som trenger oss mest. I det arbeidet tror og håper jeg vi får snudd slike holdninger hvis de finnes.

Styringssignalet fra toppen i Nav er at veiledere skal jobbe tett med arbeidsgivere for å få folk i arbeid.

– Vi skal bli bedre på å få til mer for dem med sammensatte behov, og vi skal jobbe for å videreutvikle samarbeidet med arbeidsgivere.

– Har dere nok ressurser til å følge opp et arbeidsforhold?

– Vi har mange flinke veiledere i Nav som kan bidra. Vi får heller løfte opp dette som et ressursproblem hvis dette tar fart.

Hun sier hun er imponert over jobben Helt Med gjør og understreker at ideelle organisasjoner og stiftelser fortsatt vil være viktige for å få personer med nedsatt arbeidsevne ut i jobb.

– Nav klarer ikke jobben alene.

Innkalt på to intervju

I mai 2017 begynte de første Helt Med-kandidatene i jobb. Det var på hotellet Scandic City i Bergen. Nå opplever stiftelsen at mange sykehjem tar kontakt. Hinna mener alle må få øynene opp for hvilken ressurs utviklingshemmede kan være i blant annet helse- og omsorgssektoren.

Noen av de som søker jobb gjennom Helt Med, bor i bofellesskap hvor det jobber vernepleiere. Disse vernepleierne bør lese seg opp på mulighetene som finnes og motivere beboerne til å finne et dagtilbud som passer dem, enten det er ordinær jobb, dagsenter eller VTA-bedrift, påpeker Hinna.

John-Håkon Nybakk (t.v) og Ørjan Hinna tar seg en tur på banen. Spillerne er på treningsleir i Spania.

Hanna Skotheim

Nybakk bor i egen leilighet og fikk hjelp av moren så søknaden skulle bli bra. I søknaden skrev han at han er fotballinteressert og at han ville prøve å bli del av klubben Bodø/Glimt. Det aller første han gjorde da han hadde sendt søknaden var å ta en prat med sjefen i matbutikken.

– Jeg måtte jo fortelle at jeg hadde søkt ny jobb. Så gikk jeg på intervju hos Helt Med, forteller Nybakk.

Hinna intervjuet ham. Da Nybakk gikk videre til neste runde, ble han intervjuet av arbeidsgiver, daglig leder i fotballklubben, Frode Thommasen.

– Det var artig! utbryter Nybakk.

Han forteller at han ble spurt om han er pålitelig, om han ville klare å holde oppmøtetida og om han har det ryddig hjemme.

– Jeg var litt nervøs. Men folk hadde sagt til meg at jeg ikke trengte gjøre noe mer enn å smile og være meg selv. Så det gikk bra!

Hinna forteller at alle som søker jobb gjennom Helt Med første gang blir innkalt til intervju. Slik får de kjenne at de har verdi.

LES OGSÅ: Fikk du ikke jobben? Her er Stians tips til hva du kan gjøre annerledes

Bare én får jobben

De som kalles inn til intervju har med seg enten pårørende, ansatte fra bofellesskapet eller kanskje en saksbehandler i Nav. Uansett hvem som er med som støttepersoner, mener Hinna at kandidatene må forberedes på at de ikke får jobben, slik det er i det ordinære arbeidslivet.

– Hvordan går det med dem som ikke fikk jobben?

– Nei, de fikk ikke jobben, men de fikk komme på intervju! De har fått kjenne på at noen har tatt dem på alvor, sier han og legger til:

– Det betyr mye også for pårørende: «Nå fikk datter eller sønn en mulighet». Så griner de litt, får med seg informasjon og vet hva som finnes.

John-Håkon Nybakk (t.h) har jobbet i Bodø/Glimt et par år og er godt kjent på stadion, her sammen med Ørjan Hinna i Helt Med.

Hanna Skotheim

Noen søker også jobb gang på gang. Kanskje er det ikke realistisk at de vil få en ordinær jobb. Da veiledes de over i mer tilpasset tilbud.

– Vi må være ærlige og si at dette blir for tøft. Så oppfordrer vi dem til å sjekke dagsenter og trygger dem på at andre valg er bedre, sier Hinna.

Må mestre jobben

Da Nybakk begynte i Bodø/Glimt deltok han på kurs for å lære om spilleregler i arbeidslivet og litt om hvordan han skal te seg.

– Jeg visste mye fra før, men ikke alt, såpass ærlig skal jeg være, sier han.

I starten synes han noen arbeidsoppgaver var vanskelige, blant annet å pakke inn varer som skulle sendes.

– Jeg må passe på så krusene ikke knuser når de sendes, men nå har jeg lært meg gode teknikker, sier Nybakk.

Roger Strand fra arbeids- og inkluderingsbedriften Frem Bodø kommer en gang i uka for å følge opp Nybakk i jobben. Da snakker de om hva han får til og hva som kan være vanskelig, eller om andre utfordringer som dukker opp.

Roger Strand (t.h) følger opp John-Håkon Nybakk i arbeidsforholdet. De snakker om hva han får til i jobben og hva som kan være utfordrende.

Hanna Skotheim

– Om noe skurrer, så tar vi tak i det, så det blir utvikling i arbeidet, sier Strand.

Nybakk smiler, forteller at det var en ting han måtte gjøre bedre: Bli flinkere til å plukke opp plast og papir fra gulvet etter å ha pakket varer.

Kan jobbe på flyplass

Skal man være fornøyd med å ha fått noe å gjøre på dagtid, eller skal også mennesker med utviklingshemming lete etter selve drømmejobben? Hinna opplever at mange kandidater mestrer en jobb som andre trodde at de ikke ville klare. Han mener det handler om å tilrettelegge og finne gode løsninger. Han trekker fram butikkjobb som et eksempel.

– Hvis drømmen er å få sitte i kassa, kan butikksjefen si; «det er for krevende, glem det», eller «ja, det kan du klare». Personen trenger jo ikke sitte i kassen lørdag formiddag når det er mest hektisk, men prøve seg en formiddag det er lite kunder, sier Hinna.

Han mener det er mange måter å tilrettelegge arbeidsoppgaver på. Hvis oppgaven er å dekke på bord og personen har vanskelig for å telle, så kan man legge et ark med bilder av for eksempel åtte glass i skapet, eller man kan sette et merke på bordet der det skal dekkes.

– Noen kan jo ikke bli det de vil og drømmer om, hvordan skal man formidle det?

– Man kan hjelpe til med å finne noe som er i nærheten av det man vil, sier Hinna.

Ørjan Hinna (t.v) opplever at mange kandidater mestrer en jobb som andre trodde at de ikke ville klare.

Hanna Skotheim

En som vil bli politi, vil kanskje like å vaske politibiler? En som vil bli sykepleier, vil kanskje like å lage frokost på sykehjem?

– Hvis man vil bli pilot?

– Nei, men det går an å jobbe på flyplass! Man må se mulighetene. Man kan jobbe der pilotene jobber.

Hinna legger til:

– Kongstanken er at noen spør: «Hva kan du eller hva vil du jobbe med?»

Et annet skoleløp

Han opplever at mange med utviklingshemming går på videregående skole uten mål og mening, gjerne opp til fem år på yrkesfag. Mange får kompetansebevis i stedet for vitnemål. Og etter skolegangen er det ingen jobb i den andre enden.

– Hva er målet når de ikke får jobb? Vi trenger et tydeligere mål på hvorfor disse elevene går på skole. Kanskje vi kan legge opp løpet slik at de har noen dager skole og noen dager praksis? Vi må i alle fall fortelle hvilke muligheter som finnes og forberede arbeidslivet litt tidligere, mener Hinna.

Nybakk tror en del folk med utviklingshemming tar til takke med en jobb, selv om de mistrives. Men så kan de ende opp i noe de trives med.

– Noen tenker kanskje, jammen den jobben er ikke noe for meg, men man må ha trua på seg selv!

- Man må ha trua på seg selv, sier John-Håkon Nybakk.

Hanna Skotheim

Hans råd til andre er:

– Hvis du ser drømmejobben: Søk, gjør ditt beste under intervjuet, og hvis du ikke får jobben, prøv igjen!

Nybakk ser opp mot veggen der draktene henger. Han er spesielt fan av Patrick Berg, nummer 77, som han mener er et godt og snilt menneske.

– Alle spillerne kommer innom butikken og prater. Jeg pleier å spørre hvordan det går med dem, og de er glad i å tulle! utbryter Nybakk.

Fotografen lurer på om han blir «starstruck» når han treffer spillerne. Da smiler John-Håkon Nybakk og sier at «starstrucken» er gått over.