Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Hanna Skotheim (foto)

hanna.skotheim@lomedia.no

Hjemmebesøk, innkjøp av nye hvitevarer, tur med hunden, time hos fastlegen, tekstmeldinger om stort og smått. Kanskje ikke det folk flest, eller stortingspolitikere, forbinder med Nav-ansattes hverdag. Men det var dette Mímir Kristjánsson (Rødt) Tuva Moflag (Arbeiderpartiet) og Per Olaf Lundteigen (Senterpartiet) fikk høre om på Nav Sagene. De tre sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og var invitert av FO, som mener politikerne trenger mer kunnskap om hvor viktig sosialt arbeid er i Nav.

Fire ansatte på Nav Sagene fortalte sine historier om menneskene de jobber med og måten de jobber på. Jobben med å få folk i arbeid kan altså begynne med turgåing og innkjøp av hvitevarer. Det nytter ikke å komme trekkende med arbeidslivstiltak til mennesker som har elendige boforhold og ikke råd til å kjøpe klær til barna, forklarer de ansatte.

– Nav Sagene har stolte tradisjoner for sosialt arbeid, sier leder Ann Kristin Tveøy (t.v.), her med medarbeiderne Alice Sletbak, Julian Slettaøien, Ida Kristine Brodersen, Vera van Djik

Hanna Skotheim

En vegg av motstand

Sosionom Julian Slettaøien fortalte om en mann som hadde levd på sosialhjelp i flere år. Han hadde vært på ni ulike tiltak og var ikke veldig motivert for det tiende.

– Jeg møtte en vegg av motstand mot arbeid. Da jeg begynte å grave i den motstanden, fant jeg ut at mannen hadde problemer med tennene og helsa ellers. Han hadde aldri vært hos fastlegen. Så første oppgave var å finne ut hvem det var. Jeg tilbød meg å bli med, og det takket han ja til, fortalte Slettaøien.

Etter at kropp og tenner var ivaretatt, fortsatte sosionomen å bygge nødvendig tillit. Han inviterte seg hjem til mannen. Og fant en uegnet bolig der både kjøleskapet og mye annet var i ustand.

– Dette er ting det er lett å ta for gitt, men veldig vanskelig å leve uten, sa Slettaøien til nikkende politikere.

Han understreket at timing er helt avgjørende for å lykkes. Tidligere var denne mannen i sjokk og sorg over alvorlige tap i livet. Selv de beste tiltak kommer til kort når folk er så langt unna å være klare for arbeid, mener han.

Julian Slettaøien.

Hanna Skotheim

Et bord med de lekreste retter

Slettaøien advarer også mot å tenke «nå er jeg ferdig med deg» når en person har kommet i jobb. For mange er det nødvendig med oppfølging i lang tid, også når det går bedre, understreker han.

Kollegene til Slettaøien fulgte opp med lignende historier. Om å bli med på visninger. Om å sette jobbsøkingen på pause når du skjønner at alkohol er et problem. Om å gi noen ekstra hundrelapper til hundehold når du ser lammende bekymring for hundens ve og vel. Om å tenke nytt; når du skal møte en bruker med mye aggresjon mot Nav, legg møtet et annet sted enn Nav-kontoret. Om å invitere seg hjem til folk for å få bedre inntrykk av hvilke ressurser de har.

Sjekk lønnsforskjellen mellom mannlige og kvinnelige sosialarbeidere

Ida Kristine Brodersen fortalte om en enslig mor i familieavdelingen der hun jobber; en fattig kvinne med begrensede norskkunnskaper, ingen utdanning, ingen arbeidserfaring i Norge og ingen mulighet for å betale fritidsaktiviteter for barna.

Ida Kristine Brodersen.

Hanna Skotheim

Brodersen inviterte seg hjem til henne. Da fikk hun se at mye manglet og var ødelagt. Men hun ble også møtt av et imponerende bord med de lekreste retter, tilberedt av en kvinne med stor omsorg for alle rundt seg. På sikt ble det jobb i en kantine og mål om utdanning til helsefagarbeider for denne kvinnen. En lang vei, men med utgangspunkt i hennes interesser og ferdigheter.

– Vi som jobber i Nav skal jo ikke ta imot gaver fra brukerne, men vi takket selvsagt ikke nei til å spise sammen med henne, fastslo Brodersen.

– Stolte tradisjoner for sosialt arbeid

Brodersen søkte om plass i barnehage og på skolefritidsordning for kvinnens barn. Takket være et godt samarbeid mellom Nav-kontoret og det lokale fotballaget, fikk den eldste datteren begynne på fotball. Og mor fikk kurs i digitale ferdigheter for å kunne følge med på barnas skolegang.

– Rørende historier. Jeg er ydmyk for det dere står i, sa Per Olaf Lundteigen.

– Flott å høre hvordan dere jobber her. Samtidig er det så mange historier om alle som ikke får hjelp på Nav. Hvordan er det dere får til dette, ville Mímir Kristjánsson vite.

– Suksesskriteriene ligger i hvordan Nav-kontoret ledes og organiseres, svarte Ann Kristin Tveøy, leder ved Nav Sagene.

Inger Lise fra Nav betyr alt for «Kari»: – Jeg hadde knekt sammen uten henne

Sosialfaglig oppfølging er en kompetanse som må satses på og øves på, understreker hun. Hvis Nav-kontorene derimot konsentrerer seg om å hjelpe dem som er lettere å få i arbeid, kan det gi gode tall. Men kunnskapen som trengs for å hjelpe de som trenger det mest, forvitrer, mener hun.

Nav Sagene dekker et område av Oslo med store levekårsproblemer og har det Tveøy kaller «stolte tradisjoner for sosialt arbeid».

Ann Kristin Tveøy.

Hanna Skotheim

– Respektløst

Politikerne måtte tåle litt kjeft, både for rammene de gir Nav og for medieutspill om etaten.

– Vi ser hver eneste dag hvor utmattende det er å være fattig, at det er håpløst å leve på ytelser som utbetales på sju ulike datoer i måneden. De rammene dere gir oss i Nav, det er rett og slett respektløst. Og dere tar heller ikke ansvar for skandalesakene, sa Alice Sletbak.

Alice Sletbak.

Hanna Skotheim

– Det er ikke jeg som har bestemt stønadsnivået, men det er jeg som tar imot hets for det. Jeg tåler det, men det er det ikke alle som gjør, fastslo Julian Slettaøien.

Ida Brodersen mener politikere ofte uttaler seg om Nav på tynt grunnlag.

– Hvert år før jul kommer dere med medieutspill om ekstrapenger til jul for dem som lever på sosialstønad. Da har vi allerede behandlet søknader om det for våre brukere, og så blir det masse ekstraarbeid, sa Brodersen.

– Unnskyld!, utbrøt Tuva Moflag.

Hanna Skotheim

– Send meg en epost!

Også Mímir Kristjánsson tok selvkritikk. Han har ved flere anledninger kritisert Nav for å gjøre livet vanskelig for de som sliter mest i samfunnet. Noen ganger har han reagert på enkeltsaker, som da han ble oppringt av en mann som klagde på at Nav hadde bedt ham selge bilen.

På Sagene fikk Kristjánsson forklart at det kan være gode grunner til avgjørelser selv om de virker merkelige sett utenfra. Politikere bør ikke snakke om enkeltsaker de ikke har full innsikt i, advarte Brodersen.

Nav er nesten for komplekst for politikere, innrømmet Kristjánsson. Han ville gjerne ha råd fra de ansatte om hvordan man kan drive systemkritikk uten at det framstår som kritikk av de ansatte.

– Send meg en epost neste gang dere blir matte av ting jeg sier, oppfordret Kristjánsson.

Mímir Kristjánsson fra Rødt.

Hanna Skotheim

– Tid og tillit

– Vi sitter i jævlig mange møter. Halvparten er bortkasta. Det var ikke dette, sa Kristjánsson på vei ut.

– Kan du nevne én ting du vil ta med deg tilbake til Stortinget?

– Det mest konkrete som jeg tenker på akkurat nå er et forslag om at alle de ulike ytelsene må utbetales på en og samme dato, sier Rødt-politikeren.

– Hvor viktig det er med tid og tillit. De ansatte fikk så tydelig fram hvor viktig de menneskelige relasjonene er i Nav. Det tar jeg med meg, svarer Tuva Moflag.

For de ansatte var det en bra dag på jobben. Det skader ikke om politikere får litt mer peiling på hvordan Nav faktisk fungerer, mener de.

– Jeg tror vi fikk fram kompleksiteten i det vi driver med, sier Ida Brodersen.

– Dette var gøy. Det er bedre å snakke sammen enn å snakke forbi hverandre, mener Julian Slettaøien.

Per Olaf Lundteigen (Sp) lytter til Julian Slettaøien. T.v.: FO-leder Mimmi Kvisvik.

Hanna Skotheim