Inger Lise fra Nav betyr alt for «Kari»: – Jeg hadde knekt sammen uten henne

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Inger Lise Sannes i Nav husker første gang hun kom hjem til «Kari» og barna. Hun luktet mugg i inngangen og så at det flasset maling. Møblene var hentet på gjenbruksstasjon eller funnet på finn. Men det var et hjem. På veggen hang bilder av de to barna.

– De hadde en forferdelig fortelling om familievold og hadde bak seg et opphold på krisesenter. Barnevernet var koblet på, sier Sannes.

Hun kom inn som koordinator for familien i Nav-satsingen «Nye mønstre – trygg oppvekst» i Kristiansand.

Hun fikk sjokk da hun så hvordan de bodde. Tjukke gardiner var trukket for vinduene fordi det var så trekkfullt i den kommunale boligen. Verandagulvet var så råttent at det yngste barnet hadde tråkket gjennom.

– Er dette en kommunal bolig? tenkte jeg. Det rant inn vann når det regnet, og de fyrte på spreng.

Inger Lise Sannes i Nav har fulgt opp familien i flere år.

Erling Slyngstad-Hægeland

Men nå skal de flytte. Pappesker står utover gulvet.

Sannes har stått på for at det kommunale eiendomsselskapet skulle gi dem en bedre bolig. Hun måtte gå til topps. Det er bare en av tingene hun har hjulpet familien med de siste årene. Hun bekrefter at Kari ikke har nådd fram i systemet og at det har tatt lang tid å finne en ny bolig i skolekretsen.

– De som sitter langt unna familiene blir distanserte. Vi som møter dem får et annet engasjement, sier Sannes.

Kari er et fiktivt navn. Det er valgt av hensyn til barna.

Har hentet mat

Denne dagen har Sannes hentet en pose mat hos frikirken i Kristiansand som hun skal levere på døra hos Kari. Hun har fulgt den lille familien over flere år; de var en av de første familiene som kom med i Nye mønstre for fem år siden.

– Dette er virkelig sosialt arbeid. Jeg er mye ute med og hjemme hos familiene, sier Sannes om jobben.

Inger Lise Sannes i Nav har fått Karis familie på listen over dem som får mat fra organisasjoner. Her henter hun matpose i frikirken i Kristiansand.

Erling Slyngstad-Hægeland

I posen hun har hentet er det tørrvarer, salat, frukt og sjokolade. Hun har fått Karis familie på listen over dem som får mat fra organisasjoner.

– Kom inn i luksusboligen, sier Kari ute på trappen.

Hun sier hun hadde vært «dau» for lengst hvis hun ikke hadde hatt humor.

Karis brev til ordføreren

I fjor skrev Kari brev til ordføreren i Kristiansand for å fortelle hvordan livet har endret seg etter at hun og barna kom med i Nye mønstre. For dem er det et før og etter, understreker hun.

– Dette må de aldri legge ned, og mange flere familier må få hjelp, bønnfaller hun.

Det var helt tyst da Inger Lise Sannes leste opp brevet i helseutvalget i bystyresalen. Hun sier det var et nydelig brev om det som var blitt bedre for Kari og barna.

For 2023 fikk modellen 5,5 millioner kroner i økte bevilgninger. Nå økes staben i Nav fra 13 til 16 stillinger. Hver av koordinatorene følger opp ti familier hver. Familiene som blir tatt inn strever med lav inntekt og andre levekårsutfordringer, som dårlige boforhold eller helseproblemer.

Ingvild Skår (t.v), Inger Lise Sannes og Kathrine Erland jobber i «Nye mønstre - trygg oppvekst» i Nav Kristiansand.

Erling Slyngstad-Hægeland

LES OGSÅ: 8 av 10 i matkø mottar penger fra Nav: – Systemet fungerer ikke

Vil bryte dårlige mønstre

Når Nye Mønstre får henvist familier fra enten barnevern, Nav, helsestasjon eller andre instanser, har de inntaksmøte med representanter fra blant annet barnevern og Nav hvor det bestemmes om familien skal tas inn.

– Dårlige levekår går ofte i arv. Ett av målene er å bryte mønsteret, så fattigdom ikke overføres fra en generasjon til den neste, sier Ingvild Skår, avdelingsleder i Nav.

Ingvild Skår er avdelingsleder for «Nye mønstre - trygg oppvekst».

Erling Slyngstad-Hægeland

Oppgaven er å se helheten i folks livsutfordringer og samordne hjelp fra flere instanser. I tillegg bidrar familiekoordinatorene med alt mulig: De hjelper med søknader, søker fritidsfond så barna kan være med på aktiviteter, de øvelseskjører, skaffer ved, følger på aktiviteter, er med på visninger, tar telefonene som trengs.

– Det ble orden på sakene

Da Sannes kom hjem til Kari første gang hadde hun med en liste over ting hun kunne hjelpe med. Møbler? Matvarer? Fritidsaktiviteter? Hun spurte hva familien trengte. De kunne velge det som var viktigst akkurat da.

– Det har vært himmelen å få Nye mønstre hjem til meg. Vi har fått det en million ganger bedre, sier Kari.

Hun sier at politikerne ikke vet hva det vil si å være fattig, hvordan det er å ha sultne tenåringer, høre ekkoet i et tomt kjøleskap og se støvet som samler seg i lommeboka. Familiekoordinatoren derimot, hun svinger seg rundt, ringer til frivillige organisasjoner og skaffer det de trenger.

– Hun kommer med sjampo, såpe, Zalo. Sånne ting jeg ikke har råd til, sier Kari.

Familien har levd på havregryn, ris, og potetsuppe, men nå har Kari syltet og hermetisert frukt og grønnsaker som Sannes har kommet med.

Maten fra frikirkens matpose pakkes ut på benken hjemme hos Kari.

Erling Slyngstad-Hægeland

Kari er tydelig på at det ble orden i sakene da hun kom med i Nye mønstre. Hun fikk blant annet en nettbank-forvalter i Nav som sørger for at husleie blir betalt og som oppdaterer henne på budsjettet og hva hun har til rådighet. Familiekoordinatoren har vært en pådriver for at det er kommet på plass.

– Det kan også være å finne fram til ytelser de ikke visste at de har rett på, eller passe på at de får det de har krav på, understreker Sannes.

Spør om de vil på leir

Når sommeren nærmer seg, ringer Sannes og spør om ungdommene vil på leir i ferien. Og hun hjelper dem å skaffe sommerjobb, forteller Kari.

– Hun er der hele tiden for oss. Jeg hadde knekt sammen uten henne. Omsorgsevnen min hadde gått i knas, sier Kari.

Kari er uføretrygdet etter sykdom og har vært utsatt for vold. Hun og ungdommene har fått oppfølging fra barnevernet. Det gjelder om lag halvparten av familiene som er med i Nye mønstre.

– Dette er familier med hjelpetiltak. Vi vil gi god støtte, så ungdommene fullfører skolen og ikke faller utenfor. At vi trår til kan føre til mindre ressursbruk i andre instanser, men de skal ikke slippe taket, sier leder Ingvild Skår.

Hun understreker at Nye mønstre er i tillegg til tjenester fra Nav eller barnevern, ikke i stedet for.

Inger Lise Sannes (t.v) og Kathrine Erland er familiekoordinatorer i Nav. De følger opp ti familier hver.

Erling Slyngstad-Hægeland

Hun sier at Nye mønstre har fått et godt rykte i Kristiansand og at hun opplever enorm interesse fra andre kommuner som vil vite hvordan de jobber.

– Vi inviteres til konferanser, tar imot statsråder, snakker med ledelsen i FO, med universitetet som utdanner sosionomer, og vi driver metodeveiledning i Agder-kommunene som forsøker dette nå, forteller Skår.

– Hva er målet for en familie etter å ha vært i programmet i fem år?

– Vi jobber med at inntekten skal opp, at boforholdene skal bli stabile, at familien skal få bedre psykisk helse, at barna skal prestere bedre på skolen. Etter fem år skal de oppleve høyere livskvalitet, og de som kan jobbe skal ha jobb, sier Skår.

I møkkakjelleren

Kari mener ungdommene hennes lett kunne vært i en annen statistikk om det ikke hadde vært for Nye mønstre. Det var tilløp til at de var med i slåsskamper.

– Det var krise da Nye mønstre kom inn i livet vårt. Rus, vold, de kunne havnet i den statistikken. Nå gjør tenåringen som går på skole det veldig bra!

Selvsagt synes Sannes det er fint med anerkjennelse og at jobben hun gjør betyr så mye. Hun husker at Kari var fortvilet. Slik er det ikke like ofte nå.

– Jeg er så takknemlig. Dere krever ikke noe tilbake. Med politi og barnevern skal man hele tiden prestere noe. Til dere kan jeg bare si at nå sitter jeg i møkkakjelleren, og så får jeg overgi mitt kaos til dere. Det betyr alt. Jeg føler meg ikke liten eller flau når dere kommer, sier hun og tørker en tåre.

Skal bryte mønstre

«Når du står i en hengemyr med gjørma til halsen, så er det lurt å ikke henge med hodet» er ett av favorittuttrykkene til Kari. Sannes har gjenfortalt det til kollegene. Hun sier hun får en tett relasjon til familiene hun følger opp, siden det går over år.

– Jeg er den faste kontaktpersonen over tid. Jeg er på innsiden og kan få ting til å skje, sier Inger Lise Sannes.

Erling Slyngstad-Hægeland

– Hvordan klarer du å følge opp ti familier så tett?

– Hver av oss har en portefølje med små og store familier, de har ulike hjelpebehov, og det brenner ikke like mye overalt samtidig. Det er mest jobb i oppstarten med en familie. Da handler det om å komme i posisjon og få tillit, sier Sannes.

Det første møtet med en familie skjer alltid sammen med den som har henvist familien. Deretter følger koordinatoren i Nye mønstre opp med hjemmebesøk.

Nybrottsarbeid

Leder Ingvild Skår kaller det de gjør for nybrottsarbeid; det at de gir hjelp til hele familien, både voksne og barn og at det ikke bare er individbasert.

– Mange har dårlige erfaringer med det offentlige og har aversjon mot systemet. Vi er del av det, så vi må tidlig vise hva nytten er i oss, sier hun.

Blant annet kan de koordinere innsats fra Nav, barnevern og psykisk helsevern så alt ikke skjer samme uke. For eksempel passe på at en forelder får traumebehandling før hen må delta på foreldreveiledning i barnevernet.

– Det burde være nok at familien selv sier ifra om dette, men det er det ikke. Det har tyngde når vi påpeker det, sier Sannes.

Nå er hun glad for at familien får et bedre sted å bo. Det er ikke plass til sofaen til Kari i den nye boligen, men Sannes støtter henne i at det er greit å bruke litt penger på å få tak i et møbel som passer.