JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

8 av 10 i matkø mottar penger fra Nav: – Systemet fungerer ikke

Ansatte fra Nav følger klienter til matutdelingene til Frelsesarmeen. Det er det eksempler på i en fersk Fafo-undersøkelse.
Mer enn en fjerdedel av gjestene har oppsøkt matutdelingen for første gang i løpet av det siste året. Bildet er fra Oslo slumstasjon, som drives av Frelsesarmeen.

Mer enn en fjerdedel av gjestene har oppsøkt matutdelingen for første gang i løpet av det siste året. Bildet er fra Oslo slumstasjon, som drives av Frelsesarmeen.

Illustrasjonsfoto: Hanna Skotheim

simen@lomedia.no

Tone Fløtten har forsket på fattigdom i mange år. Hun er daglig leder i forskningsstiftelsen Fafo. Nå har hun og kollegene undersøkt hvem som står i matkøene ved Frelsesarmeens stasjoner i Oslo, Drammen og Sarpsborg. Rapporten som lanseres i dag heter «Veldedighet i velferdsstaten – hvem trenger hjelp til livsopphold fra de frivillige organisasjonene?»

– Det er veldig viktig å forske på dette når vi har en situasjon der veldig mange sliter med økonomien, sier Fløtten.

Tone Fløtten

Tone Fløtten

Jan-Erik Østlie

Forskernes undersøkelse viser at det ikke er ukrainske flyktninger som kan forklare de lange matkøene hos Frelsesarmeen. De fleste er kvinner, og over halvparten bor med barn. Mer enn 8 av 10 mottar ytelser fra Nav.

– Det er utvilsomt mange som sliter nå, sier Fløtten.

«Nav henviser til Frelsesarmeen»

I undersøkelsen forteller hjelpere i Frelsesarmeen at de har kontakt med ansatte i kommunens hjelpetjenester, og at ansatte i kommunen ber om hjelp til enkeltbrukere.

Ett av stedene er det etablert avtaler om å kjøre hjem mat til brukere i de kommunale tjenesten som ikke har nok mat.

En hjelper i Frelsesarmeen sier:

«Nav henviser til Frelsesarmeen, barnevernet kommer og henter til familiene de har, og kommunehelsetjenesten kommer og henter til sine brukere. Egentlig er det litt irriterende at ikke kommunen tar vare på sine egne selv, det skulle ikke være vår oppgave …»

Hjelperen påpeker at de som jobber der gjør det gratis, og synes det er rart at kommunen ikke har budsjett til dette.

Reagerer på praksis

Tone Fløtten sier hun ble overrasket over at Nav og flyktningetaten henviser folk til Frelsesarmeen.

– At folk blir fulgt dit av Nav, synes jeg er rart. Jeg ville også forventet at hvis du får bistand fra hjemmetjenesten, er det kommunen som har ansvar for deg.

Hun sier at det alltid har vært et frivillig drevet tilbud i alle velferdsstater. Selv om Norge har en godt utbygd velferdsstat, er ikke vi et unntak.

– Men i Norge er vi er vant til at det offentlige har primæransvaret, og for de aller fleste er velferdsstatens bistand tilstrekkelig. Men velferdsstaten strekker altså ikke til for alle.

Hvor stor del av ansvaret veldige organisasjoner skal ta, mener Fløtten må diskuteres. Hun sier det kan være gode grunner til at kommunen henviser folk til Frelsesarmeen, for eksempel at de har for høy inntekt til at de har rett på støtte.

– Men arbeidsdelingen mellom frivillig og offentlig sektor må avklares politisk, sier hun.

 Vil ha sterk velferdsstat

Hanne Glemmestad, som leder FOs profesjonsråd for sosionomer, mener Fafo-rapporten avdekker samrøre mellom offentlige velferdsordninger og frivillige organisasjoner.

– At noen deler av Nav og andre offentlige tjenester henviser videre til frivillige organisasjoner, og bestiller mat på vegne av beboere, gjør at noen skillelinjer mellom offentlig og privat velferd viskes ut, sier Glemmestad.

Hanne Glemmestad

Hanne Glemmestad

Hanna Skotheim

Hun mener det må være det offentliges oppgave å sørge for at folk har mat på bordet.

– Vi har en offentlig velferdsstat av en grunn, den skal gi oss trygghet og sikkerhet. Vi skal slippe å være prisgitt veldedighet.

Nav-direktøren: Skal prøve å bli mindre byråkratiske

– Jeg tror nok bildet er sammensatt, men både frivilligheten og Nav har hatt veldig stor pågang de siste månedene, sier Nav-direktør Hans-Christian Holte til NRK Nyhetsmorgen onsdag.

Holte sier at han ikke kjenner til at Nav-ansatte følger sine klienter til matutdelingen.

– Det er klart at frivilligheten ikke er noen erstatning for offentlige velferdsgoder. Frivilligheten i Norge er sterk, men det er bare et supplement, sier Holte.

På spørsmål om det burde vært enklere å få hjelp, svarer Nav-direktøren at de kan senke dokumentasjonskravene i en akuttsituasjon.

– Der skal vi legge oss i selen og passe på og ikke bli for byråkratiske. Vi skal gjøre det vi kan for å yte hjelp raskt, sier Holte til NRK.

Dette er hovedfunnene i rapporten:

·       Nesten to tredjedeler av de som mottar mathjelp er kvinner.

·       Over halvparten av gjestene oppgir at de bor sammen med barn.

·       En tredjedel av gjestene bor alene.

·       Ni prosent av gjestene oppgir at de har en relasjon til arbeidslivet, nesten alle jobber deltid eller innimellom.

·       De fleste gjestene (84 prosent) mottar en eller flere ytelser fra Nav.

·       To tredjedeler av de registrerte gjestene er født i et annet land enn Norge.

·       Mer enn en fjerdedel av gjestene har oppsøkt matutdelingen for første gang i løpet av det siste året. For litt over halvparten av gjestene er det mer enn tre år siden de første gang oppsøkte dette tilbudet.

·       En av fem gjester sier at de regelmessig eller av og til henter mat andre steder.

Mange barnefamilier i kø

Fafo-leder Tone Fløtten er mest overrasket over at barnefamiliene er så godt representert i matkøene. Like overrasket er hun ikke over at det er mange med innvandrerbakgrunn. I media har det blitt skrevet om folk i jobb som har så lite penger at de må få hjelp av frivillige organisasjoner, men disse fant ikke Fløtten og kollegene mange av i sine undersøkelser.

– Vi har noen arbeidstakere i vårt materiale. De som jobber i Frelsesarmeen forteller at det er en del med vanlige jobber som kommer, men at de gjerne henter mat utenfor de ordinære utdelingstidene. Dermed ble de ikke talt med i vår registrering.

– Hva kan Nav lære av denne rapporten?

– Nivået på stønadene er det politikerne som bestemmer. Nav forvalter bare et regelverk. Det de kan ta med seg er hvordan de kan innrette seg slik at de som kommer i dyp nød møtes på en bedre måte. Mange av de vi snakket med sier at det er vanskelig å gå til Nav. De synes det er enklere å gå til Frelsesarmeen.

Fløtten understreker at Nav-ansatte gjør en god jobb, men mener etaten kan gjøre noe med tilgjengeligheten, både digitalt og med åpningstider. Hun mener at etaten også sliter med et dårlig rykte.

– Mange har ikke opplevd noe negativt selv, men hørt historier fra andre, og kvier seg derfor å søke hjelp hos Nav.

FO vil ha mindre rigid Nav

Hann Glemmestad mener det er bekymringsfullt at Nav og andre hjelpeinstanser ikke klarer å fange opp folk som trenger hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet. At mer enn 8 av 10 i matkø mottar økonomisk støtte fra Nav, er en bekreftelse på at systemet ikke fungerer, mener Hanne Glemmestad.

– At folk ser seg nødt til å gå til frivillige organisasjoner for å dekke grunnleggende behov, da går man i feil retning. Det må tas på alvor, både politisk og ute i tjenestene, og da spesielt Nav. Det handler blant annet om hvordan systemet er rigget og om tilgjengelighet, sier Glemmestad.

Hun mener utmålingssystemet er for stramt i Nav. Med det mener hun at det ikke i tilstrekkelig grad gjøres en individuell og skjønnsmessig vurdering, og at man da ikke fanger opp behovene folk faktisk har.

– Saksbehandlingen blir for standardisert, mener Glemmestad

Vil ha mer penger

– Er ytelsene i Nav for lave?

– Ja, det vil jeg si. Det er først og fremst et politisk spørsmål, og da kommer vi inn på diskusjonen om arbeidslinja. Argumentet om at det skal lønne seg å arbeide trumfer som regel alle andre behov, og det er kontraproduktivt, mener Glemmestad.

Kaisa Hansen-Suckow, som tidligere var fattig, sa nylig i en podkast med Nav-direktør Hans-Christian Holte at Nav-ansatte bør gå ut offentlig og si at ytelsene fra Nav er for lave til å leve et verdig liv. Hun mener det ville gitt Nav større tillit.

– Det gjør vi i FO, som er fagforeningen for sosialarbeidere. Våre folk jobber i Nav, og jeg mener det er vi som skal si fra på vegne av dem, ikke hver enkelt Nav-ansatt, sier Glemmestad.

Vernepleier Irene deler ut mat og klemmer på Oslo slumstasjon

– For mange barrierer

Hun ønsker at de sosiale tjenestene skal få større plass og oppmerksomhet i Nav. Tjenestene må ha større grad av tilgjengelighet både fysisk og digitalt.

– Nå er det for mange barrierer og hindringer før du får hjelpen du trenger. Så handler det også om lederskap. Vi mener at for mange Nav-ledere ikke har kompetanse til å forvalte det sosialfaglige. De er veldig oppdratt til å tenke statlige styringslinjer, mens det sosialfaglige blir utydelig. 

Flere saker

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

Hanna Skotheim

Får beholde psykiatrisk døgnenhet: – Pasientene er lettet

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det