Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Opp mot 50 prosent av alle seksuelle overgrep begått mot barn, begås av andre mindreårige, viser forskning. Av dem er det estimert at én tredjedel har en kognitiv funksjonsnedsettelse.

– Funnene viser at det er behov for å øke kompetansen i Norge for å hindre at det begås nye overgrep, sier Randi Hjelmervik.

Hun er klinisk barnevernspedagog i habiliteringstjenesten Helse Fonna. Sammen med kollega og vernepleier Malin Lillenes Tvedt leder hun et nasjonalt kompetanseutviklingsprosjekt innen problematisk og skadelig atferd. Prosjektet ble satt i gang av Helsedirektoratet hvor målet er å forebygge at barn og unge med utviklingshemming eller autismespekterdiagnose utøver problematisk eller skadelig seksuell atferd mot andre barn og unge.

– I tillegg til at atferden må stoppes, må den unge hjelpes til passende måter å samhandle med andre på, også når det kommer til seksualitet. Da er det viktig å gi god og riktig veiledning til både ungdommen og de som står ungdommen nær, både foreldre og eventuelt hjelpeapparatet. Dette for å hindre at ungdommen står alene om ansvaret. Helheten må kartlegges, ikke bare atferden, sier Tvedt.

Forskjellsbehandles

Det er etablert et nasjonalt klinisk nettverk, som Fontene møter i forbindelse med et seminar på Gardermoen i september. I tre døgn har de fått mer kunnskap og utvekslet egne erfaringer som de med de andre ansatte ute i habiliteringstjenestene.

Her er gjengen som tilbragte tre døgn på Gardermoen. Nettverket anerkjenner at det burde vært flere menn med.

Hanna Skotheim

– Denne gruppa med barn og unge som vi jobber med, ønsker å passe inn. Hva gjør de da når de ikke får den samme tilgangen på tilrettelagt informasjon som andre? Det trengs helhetlig opplæring og oppfølging, sier Monique Jørgensen, vernepleier ved Finnmarkssykehuset.

Hun husker godt hvor dårlig seksualundervisningen var da hun selv gikk på skolen på 90-tallet. Enda bedre husker hun at elevene med utviklingshemming aldri deltok i disse timene. 

– Forskning viser at barn og unge med utviklingshemming er utsatt for overgrep og at de også utfører det. Vi må forebygge at det skjer, sier Monique Jørgensen.

Hanna Skotheim

Lik behandling

Det er flere som jobber med seksuell helse, men mange mangler de nødvendige verktøyene for den konkrete pasientgruppa når det kommer til skadelig seksuell helse. Nettverket mener derfor at fagfolk trenger bedre verktøy.

Habiliteringstjenestene må også samarbeide mer, mener de.

– Hvordan skal vi møte de som har blitt utsatt for eller selv har begått overgrep, og hvordan sikrer vi at de får lik behandling? Behandlingsløpet må være likt, sier Frida Josefine Calberg Wold, vernepleier i Vestre Viken.

Vernepleier Frida Josefine Calberg Wold understreker hvor viktig det er å finne ut hvordan man underviser konkret og visuelt nok. – Barn og unge med utviklingshemming får mindre opplæring i seksualitet selv om de er dem som kanskje trenger det mest, sier hun.

Hanna Skotheim

Det er også målet med prosjektet: At det finnes utredning- og behandlingskompetanse i alle habiliteringstjenestene i landet. Et annet ønske er at fagpersoner fra habiliteringstjenestene skal være representert i utvalgte konsultasjonsteam i regi av Statens barnehus. Disse teamene bistår fagpersoner som står i saker der barn, unge eller voksne med utviklingshemming har utøvd seksuell skadelig atferd.

Nettverket mener også at skadelig seksuell atferd bør bli en mer sentral del av helse- og sosialutdanningene og at det må bli bedre kjent at habiliteringstjenestene både kan og skal bistå i saker som omhandler denne tematikken. 

– De som jobber ute i kommunene, på skolene, i boliger, foreldre og andre pårørende må vite at det finnes bistand hvis det skjer noe eller man mistenker at det for eksempel har skjedd et overgrep, sier Calberg Wold.