Kommunen har kjøpt småbruk til Rune. Her driver han med det han liker best

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Rune (30) viser tommel opp fra baksetet i varebilen, og Trygve smeller igjen døra. Bak rattet sitter allerede Eirik. Det går fort unna når de to miljøarbeiderne har fått Rune med i bilen. De skal ta ham med til småbruket, slik de gjør hver dag. Der har Rune en garasje full av kjøretøy, dessuten eget musikkrom. Men først stopper de innom gården til fosterforeldrene der Rune vokste opp.

– Han får hilse på katta. Det er sånne faste rutiner vi har, forteller de.

Kommunen kjøpte småbruket for tre år siden. Siden har det vært Runes tilholdssted på dagtid, en halvtimes kjøring fra omsorgsboligen hans i Levanger. Han har autismespekterforstyrrelse og psykiske lidelser.

– At han kan være der i fred og holde på med interessene sine er et av grepene vi har gjort for at han skal ha det bra, sier Rolf Inge Elvbakken, vernepleier og avdelingsleder i enhet for hjemmetjenester i Levanger.

Miljøarbeiderne Eirik og Trygve får med seg Rune i bilen for å kjøre til småbruket. Det er en halvtimes kjøretur unna Levanger hvor Rune bor i omsorgsbolig.

David Engmo

Sitt eget sted

Hverdagen var lettere kaotisk etter at Rune flyttet i omsorgsbolig. Han hadde dagtilbud via privat aktør, mens hjemmetjenesten i kommunen overtok på ettermiddagen. Det var mer enn hundre personer å forholde seg til i uka. Det var slag, bitt, spark. Kommunen bestemte seg for å ta over hele tilbudet. De bygget en tilpasset leilighet til ham, og så kjøpte de småbruket. Det var fosterfar og verge Stig Skjerve som foreslo det: Rune skulle hatt sitt eget sted å være på dagtid.

– Rune løser sine problemer med å springe hjem. Når ting blir vanskelig vil han ut og vandre. Også på natta, og helst hjem til gården. Derfor ønsket vi et sted som ikke er for nært oss hvor han kunne være på dagen, sier fosterfar.

Fosterfar og verge Stig Skjerve. – Når Rune blir urolig vil han vandre hjem flere ganger på kvelden og midt på natten. Etter at kommunen tok noen grep har han fått det bedre, sier Skjerve.

David Engmo

Dessuten ønsket han et sted sønnen kunne få holde på med interessene sine.

– Traktor, biler og fjøs! Det passet ikke for Rune å lage tennbriketter, slik han gjorde på det private dagtilbudet, sier fosterfar.

Han roser kommunen for å ha kjøpt gård – og for å ha funnet miljøarbeidere som har vært villige til å ta på seg joggesko og springe ut for å skru på motorer og kjøre UTV (Utility Task Vehicle).

Rolf Inge Elvbakken, avdelingsleder i Hjemmetjenesten mener suksess med en tjeneste nettopp handler om at man tør finne utradisjonelle løsninger.

– Både hvordan arbeidstiden legges opp, og hva man fyller tiden med, sier han.

Motor og musikk

Med en gang varebilen svinger inn på tunet på gårdsbruket, er Rune kjapt ut av bilen. Han går med raske skritt mot garasjen og setter seg i UTV-en. Eirik vrir om nøkkelen, og så freser de ut på grusen. Av og til kjører de opp i skogen til et vann hvor de kan fiske.

Med engang de er kommet fram til gårdsbruket går Rune til garasjen hvor firehjulingen står parkert. Sammen med Eirik Leverås kjører de rett ut på tur.

David Engmo

I dag blir runden kortere. Rune vil inn i huset hvor han har musikkrom; gitar, musikkanlegg og playstation. Der kommer musikken på full guffe, mens han rocker med gitaren.

Trygve og Eirik smiler og lar ham være i fred i guttebulen.

De to miljøarbeiderne har jobbet med Rune i åtte og ti år. De er ufaglærte og visste lite om utviklingshemming da de begynte. De legger ikke skjul på at det har vært tøffe arbeidsdager. Fremdeles kan det skje episoder, men det skjer sjeldnere enn før.

De merker selv hvor gøy det er når de mestrer jobben og Rune får gode dager.

– Uønsket atferd og utagering er jo bare hans måte å si fra om at nå må dere gjøre ting annerledes, sier Eirik Leverås.

Rune har eget musikkrom på gården. Her tilbringer han mye tid med å spille gitar og høre musikk.

David Engmo

Suksess å gå lengre vakter

Det var kaotisk i perioden de ble ansatt. Mange kolleger sluttet, de visste ikke hva de skulle gjøre når Rune ble urolig. En slutta på dagen. På et tidspunkt var det to ansatte igjen.

– Staheten fikk meg til å bli. Nå er jeg jo så glad i Rune, sier Trygve Ingstad.

– Å utdanne vernepleiere på nett er ikke veien å gå, sier FOs profesjonsleder

Kommunen gjorde flere grep. Blant annet ble arbeidstiden lagt om. Miljøarbeiderne har en avvikende arbeidstidsordning der de er to på jobb i 14 timer hver dag i en uke, før de har en uke fri. Påfølgende uke har de bakvakt, før de så har en friuke igjen.

Da det var vaktskifte på ettermiddagen, merket de hvordan det styrte hele dagen til Rune. Han kunne gå fra morgenen og vente på en som skulle på vakt, eller omvendt.

– Det er virkelig suksess å gå lengre vakter, sier miljøarbeiderne.

Miljøarbeider Eirik Leverås (t.v.) og Trygve Ingstad har jobbet i omsorgsboligen i åtte og ti år.

David Engmo

Ikke lenger tvangstiltak

Rune har ikke lenger behov for tvangsvedtak. Det er sjelden det meldes avvik.

– Tvang skapte i grunnen bare mer kaos. Hvis vi låste bildøra, kunne det i stedet føre til basketak i bilen. Da vi hadde vedtak, var nok også terskelen for å bruke tvang og makt lavere, sier miljøarbeiderne.

De prøver å unngå situasjoner som gjør ham utrygg, usikker og redd.

– Det er utrolig artig når det løsner seg fordi vi jobber godt, sier Eirik Leverås.

Avdelingsleder Rolf Inge Elvbakken skryter av dedikerte miljøarbeidere, og sier han er stolt over hva hjemmetjenesten har fått til.

– Vi har en kjerne av ansatte som har maktet å stå i det, som mestrer jobben. Det er rett og slett fantastiske gutter som har turt å teste ut nye ting, sier han.

Leder for hjemmetjenesten i Levanger, vernepleier Rolf Inge Elvbakken. – Jeg er utrolig stolt over hva vi som kommune har fått til, sier han.

David Engmo

– Vi er vel personlig egna som det heter, sier miljøarbeiderne og smiler.

De ønsker likevel å utdanne seg til vernepleiere, og avdelingslederen prøver å få til et skreddersydd løp som kan kombineres med turnusen.

– Det hadde vært fint å lære mer teori som vi kan hekte på jobben vi gjør, sier de.

De ønsker å utdanne seg til vernepleiere, men trenger et skreddersydd løp

Gode relasjoner

Marion Ness, seksjonsleder for habiliteringstjenesten for voksne i Helse Nord-Trøndelag har veiledet miljøarbeiderne og er imponert over utviklingen Rune har hatt. Han ble henvist til dem i en periode med mye uroligheter. I dag får hun tilbakemeldinger om at han har utviklet språket og framstår tryggere og roligere.

– Det skyldes gode relasjoner i det daglige, at de forstår ham, behovene hans og hvordan de kommuniserer med ham. Avdelingslederen har også rekruttert personer som matcher Rune, sier hun.

Marion Ness, seksjonsleder for habiliteringstjenesten for voksne i Helse Nord-Trøndelag. Ness har veiledet miljøarbeiderne og er imponert over utviklingen Rune har hatt.

David Engmo

Habiliteringstjenesten samarbeidet med kommunen om tiltak som inkluderte bruk av tvang og makt. Samtidig ble det jobbet med alternative tiltak. I løpet av ett til to år var det ikke lenger behov for tvangsvedtak.

– Det er unikt. Det er ikke mange vedtak som blir avsluttet så raskt, sier Ness.

Habiliteringstjenesten i Helse Nord-Trøndelag betjener rundt 20 kommuner. De er i dag involvert i 45 tvangsvedtak fordelt på ca. 200 personer.

– I mange saker er det vanskelig å få til så god tilrettelegging som vi ser her. Det handler om god ledelse, stabile folk, egnet turnus, godt dagtilbud, sier hun.

Habiliteringstjenesten klarte i samarbeid med kommune og pårørende å identifisere årsaker til at mannen var urolig.

– Han fylte kriterier for to psykiske lidelser. Da kunne vi jobbe med det og i tillegg målrettet med det som er miljøbetinget, sier hun.

Debatt: Det er på tide å gjøre noe med vernepleiermangelen av respekt for både brukere og vernepleierne selv

På besøk

Hun skryter også av mannens familie som har gitt rom for å prøve og feile.

– Vi har hatt de pårørende på lag, og jeg opplever at kommunen også har lyttet til alle samarbeidspartnere.

– Hva konkret har personalgruppen gjort for å få til god utvikling?

På småbruket kan han drive med det han liker best. Måten miljøarbeiderne jobber på gjør at det ikke lenger er behov for tvangsvedtak.

David Engmo

– De har gode etiske verdier og riktige holdninger. De sier det inkluderende ordet vi, omtaler seg som kompiser, ikke ansatte, sender snap på fritiden. De er bestandig inkluderende og trekker ham med i samtalene, sier Ness.

Hun er opptatt av hvordan man kommuniserer verdighet gjennom språk.

– Når de er sammen med Rune sier de ikke «vi er på jobb», men «vi er på besøk». Mottoet deres er at hvis han har en fin dag så har de gode dager på jobb. Så enkelt og så vanskelig, sier hun.

– De har også vært ydmyke for innspill fra fastlege, spesialisthelsetjeneste og pårørende og har greid å dra nytte av det, legger hun til.

Stor undersøkelse blant vernepleiere: Dette må til for at vi vil jobbe i bolig

Fosterfar Stig Skjerve sier at det har vært viktig for dem med forutsigbarhet, stabile arbeidsfolk, og færre skifter i løpet av dagen.

– Helst skulle jeg sett at de samme miljøarbeiderne var på jobb hele døgnet, men nå er det så bra som vi kan få det, sier han og legger til:

– Få damer har klart det, men de unge guttene kan jeg ikke fått skrytt nok av. Så engasjerte, nesten jevnaldrende, de har fanga opp hvem Rune-gutten er!

Verge har lest gjennom teksten og godkjent publisering. Vi gjengir ikke Rune med fullt navn etter avtale. Biologisk mor er kjent med at Fontene lager sak.