Simen Aker Grimsrud

Vernepleier Merethe Signebøen er ikke overrasket over at mange er opptatt av faglig utvikling og et fellesskap med flere vernepleiere på jobb. Selv er hun teamleder i en bolig hvor det jobber 25 vernepleiere.

– De opplever at de har spennende utfordringer på jobb og får drive mye med fagutvikling. Vi har opprettet et kompetanseteam i kommunen, og vernepleierne hos oss får mulighet til å sitte i ulike faggrupper – det er det veldig mange som vil være med på, sier Signebøen.

Til tross for mange vernepleiere og et godt fagmiljø, sliter også Baterød med å rekruttere vernepleiere nå for tiden. Det var enklere for ti år siden.

– Da jeg startet som leder i 2009 fikk vi lange søkerlister, men nå må vi kalle inn alle som søker på intervju. Jeg vet at alle nabokommunene her sliter med det samme, sier hun.

Omdømme ikke viktig for valg av arbeidssted

– Vi kan i hvert fall avkrefte det arbeidsgivere har sagt om at det ikke er attraktivt å jobbe med personer med utviklingshemming, sier Marit Selfors Isaksen, leder av profesjonsutvalget for vernepleiere i Fellesorganisasjonen (FO) og en del av FO-ledelsen.

I hånden har hun et rykende ferskt eksemplar av rapporten «Det som skal til», som baserer seg på svarene fra en spørreundersøkelse blant FOs 7.965 vernepleiermedlemmer. I underkant av halvparten har svart.

Av dem som ikke allerede jobber i tjenester for utviklingshemmede, svarer bare fem prosent at omdømme er viktig for om de skal vurdere å jobbe i tjenester til utviklingshemmede.

Hensikten med undersøkelsen er nettopp å finne ut om det er dårlig omdømme eller andre grunner til at så få vernepleiere jobber i disse tjenestene. Ifølge rapporten «Ingen tid å miste» som kom i fjor, har kun 28 prosent av de ansatte høyere utdanning. Kun 10,8 prosent er vernepleiere.

– Vi mener at minst 70 prosent av de ansatte i disse tjenestene må ha bachelorgrad, og flesteparten må være vernepleiere. Kommunene må opprette flere vernepleierstillinger, sier Isaksen.

Marit Selfors Isaksen i FO-ledelsen mener at andelen vernepleiere som jobber i tjenester for utviklingshemmede må økes drastisk.

Hanna Skotheim

– Det er langt opp dit. Er det i det hele tatt realistisk?

– Ja, det er langt opp, men det bør ikke være lavere ambisjoner for denne tjenesten enn andre steder.

Ønsker mer videreutdanning

Og nå mener Isaksen å ha svaret på hvordan arbeidsgivere og myndigheter kan få det til. I undersøkelsen har FO spurt vernepleierne hva som er de viktigste grunnene for å rekruttere flere til å jobbe i tjenester for utviklingshemmede.

Vernepleierne kunne krysse av for flere svar. Tre skiller seg ut: Over halvparten svarer at de ønsker å jobbe et sted hvor det er ansatt flere vernepleiere, halvparten ønsker faglige utfordringer og mer enn fire av ti svarer at det handler om lønn.

– Er det en enkel måte for arbeidsgivere å få tak i flere vernepleiere?

– Nei, det er mange ting som må tas tak i. Vernepleiernes kompetanse må brukes i større grad, samtidig ser vi at sju av ti svarer at deres ledere benytter deres faglige kompetanse. De som jobber i disse tjenestene ønsker faglig utvikling, og da må kommunene gi ansatte mulighet til å videreutdanne seg. I undersøkelsen ser vi at færre vernepleiere har videreutdanning i disse tjenestene enn andre steder, sier Isaksen.

– Er det mer relevant med videreutdanning i andre tjenester?

– Hvis du sammenligner med spesialisthelsetjenesten, er det behov for mer spesialisert kompetanse der, men 80 prosent av dem som jobber med personer med utviklingshemming, svarer i vår undersøkelse at de veileder ansatte uten formell kompetanse. Da kan for eksempel en videreutdanning i veiledning være nyttig, sier Isaksen.

Annicken valgte å jobbe ved bosenteret fordi det var så mange vernepleiere der

– Ansatte må få bestemme over egen turnus

Over halvparten av vernepleierne oppgir at de har tre eller færre vernepleiere som kollegaer. Samtidig svarer halvparten av de spurte at flere kollegaer med samme utdanning er en viktig faktor for å få flere til å jobbe i tjenestene.

– Vi må ha flere vernepleiere i tjenestene for å styrke kompetansen, men også for å bygge større fagmiljøer. Det er ikke bare vernepleiere som ønsker å ha flere kollegaer med samme kompetanse, det gjelder også andre yrkesgrupper.

– FO er blant motstanderne av større samlokaliserte bofellesskap. Kan ikke større boliger gi større fagmiljøer, slik vernepleierne etterlyser?

– Det er ikke gitt at vernepleierne jobber så mye sammen selv om det er et stort bofellesskap, mange jobber én-til-én og på forskjellige tidspunkter. Vi vil bort fra store bofellesskap som ligner på institusjoner, sier Isaksen.

I rapporten kommer FO med flere råd til kommunene om hvordan de kan tiltrekke seg flere vernepleiere:

• Opprette flere stillinger

• Kartlegge kompetansen til ansatte og lage en plan for kompetansehevende tiltak

• Gi tid til faglig utvikling

• Opprette faglige møtepunkter mellom vernepleiere der det er lite eller ingen faglig fellesskap

Marit Selfors Isaksen mener dessuten det er viktig at de ansatte får bestemme mer over egen turnus. Over halvparten av de ansatte i disse tjenestene jobber nemlig turnus.

– Mange er fornøyde med det, men en stor andel er misfornøyde med at de ikke får være med å bestemme over turnusen sin. Arbeidsgiverne må bli flinkere til er å involvere tillitsvalgte og ansatte i oppsettet av turnusen. Kanskje du vil ha fri en onsdag fordi datteren din skal på turn, det slike enkle ting som kan gjøre mye, mener Isaksen.

Rekrutterer blant studenter

Selv om Baterø bosenter sliter med å rekruttere vernepleiere, har de klart å huke inn to nye vernepleiere denne våren. Begge har tidligere hatt en helgestilling i bosenteret.

– Vi opprettet rene helgestillinger for studenter, og det er gull verdt. Studentene får et innblikk i hva vi jobber med og det gode fagmiljøet vårt. Det er en god måte å rekruttere på. Da vet de hva de går til, mener teamleder Merethe Signebøen.

Merethe Signebøen tror problemet er at det utdannes for få vernepleiere.

Adrian Nielsen

– Opplever du at lønn er en viktig motivasjon?

– Jeg tror det er viktigere å ha faglige utfordringer i jobben og vernepleiere som kollegaer, men jeg hørte senest i lunsjen i dag at lønn ble diskutert. Det er dessverre ikke så høy lønn i kommunal sektor.

– Hva er grunnen til at det er vanskelig å rekruttere vernepleiere?

– Det virker som det er for få vernepleiere der ute, og det stor konkurranse. De siste årene har flere fått øynene opp for vernepleiernes kompetanse, blant annet skolene, så løsningen må være å utdanne flere.

– For få studieplasser

Og nettopp utdanning er nøkkel, ifølge FO. Marit Selfors Isaksen mener de siste årenes søkertall til vernepleierstudiet viser at det er for få studieplasser. Ifølge forbundets egen kartlegging for to år siden, mangler Norge 20.000 vernepleiere.

– Kommunene sier at de ikke får tak i vernepleiere, og da må vi hjelpe dem, sier Isaksen.

I den ferske spørreundersøkelsen er vernepleierne spurt om hva som fikk dem til å starte på utdanningen. Mer enn fire av ti svarer at de før studiet hadde praksis fra arbeid som vernepleierutdanningen kvalifiserer til.

– Jeg tror det er viktig å rekruttere fra egen tjeneste. De som allerede jobber der, som ikke har høyere utdanning, kan ta utdanning på deltid der de bor. Da må tilbudet om desentralisert studietilbud for vernepleiere bli bedre, sier Isaksen.