Det er på tide å gjøre noe med vernepleiermangelen av respekt for både brukere og vernepleierne selv
DEBATT: Norge mangler 20 000 vernepleiere, og etterspørselen stiger stadig.
Antallet studieplasser i vernepleierfaget må økes, skriver Tobias Drevland Lund. (Illustrasjonsfoto)
Ole Martin Wold
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Vernepleierutdanningen ble oppretta i 1961 for å bistå personer med utviklingshemming. Likevel uttalte Lossiusutvalget at «knapt noe annet arbeidsfelt i Norge er så avhengig av ufaglært arbeidskraft» i 1973. Ti år senere, i 1983, var vernepleierandelen magre 8,7 prosent.
I juni 2020 kom rapporten «Ingen tid å miste» som avdekker at vernepleierandelen kun har steget til 10,7 prosent siden 1983.
Fellesorganisasjonen (FO) og en rekke brukerorganisasjoner anbefaler at nærmere 70 prosent av de ansatte har relevant høyere utdanning. For å nå dette mangler Norge over 20 000 vernepleiere. I «Ingen tid å miste» konkluderer FO og NAKU med at de kommunale tjenestene er faglig uforsvarlige. Under koronakrisa ble dette svært tydelig.
Kompetansen må heves
I perioden etter 12. mars 2020 innførte over 40 prosent av landets kommuner ulovlig besøksstans for disse brukerne. Personer som trenger forutsigbarhet og trygghet i hverdagen ble ulovlig isolert. I ettertid har KS unnskyldt dette med at kommunene misforsto regelverket. Rødt aksepterer ikke at deler av befolkningen systematisk får rettighetene sine tilsidesatt.
For at personer med utviklingshemming skal oppleve samme rettsvern og trygghet som den øvrige befolkninga må kompetansen heves i de kommunale tjenestene. Da må vi utdanne flere vernepleiere.
I dag får bare én av fire søkere til vernepleierstudiet studieplass. Samtidig var vernepleie den tredje mest etterspurte kompetansen under koronakrisa, ifølge Nav. Antallet studieplasser i vernepleierfaget må økes slik at man på sikt kan nå målet om 70 prosent ansatte med relevant høyere utdanning.
Ønsker en opptrappingsplan
Derfor er jeg glad for at Rødt i tråd med anbefalinger fra FO, vedtok på landsstyremøtet vårt i desember 2020 at vi ønsker en opptrappingsplan for vernepleierstudiet som øker studiekapasiteten med 10 prosent årlig i en tiårs periode. Samtidig må vernepleie bli pålagt kompetanse i kommunene i Helse- og omsorgstjenesteloven.
Det er på tide å gjøre noe med vernepleiermangelen av respekt for både brukere og vernepleierne selv!
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim