Marit Selfors Isaksen er profesjonsleder for vernepleiere i FO. Hun er opptatt av å få flere vernepleiere til å jobbe med utviklingshemmede.

Marit Selfors Isaksen er profesjonsleder for vernepleiere i FO. Hun er opptatt av å få flere vernepleiere til å jobbe med utviklingshemmede.

Hanna Skotheim

– Å utdanne vernepleiere på nett er ikke veien å gå, sier FOs profesjonsleder

Marit Selfors Isaksen vil ikke ty til lettvinte løsninger for å utdanne flere vernepleiere, men møter motstand: – Absurd at erfarne miljøarbeidere må gjennom fullt utdanningsløp.
11.06.2021
13:02
11.06.2021 14:03

anne@lomedia.no

Fellesorganisasjonen (FO) vil at 70 prosent av ansatte i tjenester til utviklingshemmede skal ha høyskoleutdanning og helst innen vernepleie. I dag er tallet på høyskoleutdannede 28 prosent, viser rapporten Ingen tid å miste, som kom i fjor.

– Undersøkelsen viste skuffende lave tall, sier FOs profesjonsleder for vernepleiere, Marit Selfors Isaksen.

FO jobber for å øke andelen kraftig og vil satse på dem som allerede jobber i tjenestene. Men å utdanne flere over nett, synes hun ikke er veien å gå.

– Nettbasert profesjonsutdanning har jeg ikke tro på. De som skal utdanne studentene må få treffe dem, bli kjent. Det skal øves på ferdigheter. Ikke minst skal det gjøres en skikkethetsvurdering, sier Selfors Isaksen.

Uenighet om praksis

Rolf Inge Elvbakken, avdelingsleder i hjemmetjenesten i Levanger uttrykte i Fontene denne uken at han vil ha et skreddersydd utdanningsløp for ufaglærte miljøarbeidere som i dag jobber i kommunen. Han vil at de som har realkompetanse gjennom lang yrkeserfaring skal få mulighet til å ta undervisning over nett og få godkjent praksis der de er ansatt.

Selfors Isaksen holder fast ved at praksis bør gjennomføres på nye arbeidssteder, slik retningslinjene i dag legger opp til. Dette er i tråd med det studieleder Hans Petter Iversen ved Høgskolen i Molde sier i artikkelen.

– Det er viktig for å se både seg selv og kolleger med nytt blikk og for å unngå at man gjør oppgavene slik man alltid har gjort det, sier hun.

Mange meninger

På Fontenes facebookside og i gruppa Vernepleier diskuteres det nå hvorvidt studenter bør tilbys et tilpasset løp hvis de har lang yrkeserfaring.

Reaksjonene er flere:

«Jeg vil ikke ha kollegaer som har blitt vernepleier på nettkurs og hatt praksis på egen arbeidsplass!»

«En kan ikke gjøre vernepleierutdanningen om til et mest mulig lettvint løp for å få flest mulig gjennom. Målet må jo være å få best mulig vernepleiere, ikke flest mulig».

«Kunne godt tenkt meg å bli vernepleier, men etter 30 år som hjelpepleier, de siste 10 som miljøarbeider, er det praksisperiodene som stopper meg».

Hoppe over emner

Hvordan få utdannet flere vernepleiere som er interessert i å jobbe i tjenester til utviklingshemmede? Håvard Ravn Ottesen, lokallagsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) i Trondheim mener det bør være mulig å få avkortet utdanningsløpet dersom man har betydelig realkompetanse.

– De bør få hoppe over emner og få godskrevet praksis, sier han.

Håvard Ravn Ottesen, lokallagsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) i Trondheim mener realkompetanse må telle mye mer i et utdanningsløp.

Håvard Ravn Ottesen, lokallagsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) i Trondheim mener realkompetanse må telle mye mer i et utdanningsløp.

Privat

Han har tidligere vært rådgiver ved opptakskontoret ved NTNU. Der hadde han ansvar for retningslinjer for realkompetanse ved opptak til studier. I dag jobber han for Mio BPA som gir brukerstyrt personlig assistanse.

– Hvis man har jobbet i et botiltak i ti år har man kanskje ikke gjort alle faglige refleksjoner, men nok til å få et kortere utdanningsløp, sier han.

Han mener studiestedene må utfordres til å tenke mer fleksibelt.

– Modenhetsnivået til en ukyssa russ og en person med 10–15 år i tjeneste er to vidt forskjellige ting. Det er absurd at en erfaren miljøarbeider likevel må gå gjennom et fullt opplæringsprogram for å vise hva han kan, sier Ottesen.

– Alvorlig og bekymringsfullt at barn blir boende for lenge i beredskapshjem, sier statsforvalter etter tilsyn

Like mange studiepoeng

Studentene som søker deltidsstudium har ofte lang relevant yrkeserfaring.

– Likevel inneholder deltidsstudiet like mange studiepoeng som heltidsstudiet, der flertallet av studentene ikke har realkompetanse. Det er demotiverende for flinke folk som har vært mange år i jobb, mener Ottesen.

Han mener det er et stort paradoks at statsforvalter godkjenner realkompetanse mens utdanningsinstitusjonene ikke gjør det.

– Når Statsforvalter innvilger dispensasjon fra kompetansekravet til at en medarbeider kan utøve tvangsvedtak, så er det fordi de gjør en helt konkret vurdering av at det er forsvarlig. Da er det pussig at utdanningsinstitusjonene ikke godkjenner den samme realkompetansen som del av et studieløp, sier han.

– Hva tenker du om praksis, hvor bør den kunne tas?

– Jeg synes studiestedene er lite fleksible med tanke på praksis. Det bør være mulig å ta den der man jobber, men få veiledning av en person eksternt, som kommer til stedet og ser deg med nytt blikk. Det er det viktigste. Det gjennomføres slik på desentralisert utdanning for førskoleutdanning og jeg ser ingen grunn til ikke å gjøre dette også på studie for vernepleie, sier han.

Sier nei til å lempe på kravene

Grete Wærness, universitetslektor ved Institutt for vernepleie ved UiT Norges arktiske universitet, sier nei til å lempe på kravene.

– Det må på ingen måte lages ordninger som går utover kvaliteten og kravene til kompetanse som studentene erverver seg i løpet av studiet.

Hun har diskutert med kollegaer på instituttet og sier de er enige. De vil ikke la studenter få hoppe over emner og få et kortere utdanningsløp, selv om de skulle ha åtte års relevant yrkeserfaring å vise til.

– Vernepleiere er autorisert helsepersonell, og vi har forsvarlighetskrav å oppfylle, både innen juss, etikk og fag, sier hun.

Mellom 12.000 og 21.000 kroner i lønnstillegg for FO-ere i kommunene

Hun mener at det gis for mange dispensasjoner fra utdanningskravet og synes ikke det er et argument for å avkorte utdanningen for noen grupper.

– Man skal ikke bare få et papir på at man er blitt vernepleier! For å få til personlig utvikling og endring må man være til stede på studiet, sier hun.

FO har spurt medlemmene sine

FO har spurt vernepleier-medlemmene sine hvilke faktorer som er viktige for å rekruttere vernepleiere til tjenester for utviklingshemmede. Rapporten som tar for seg vernepleiemangel i kommunen og hva som kan gjøres for å få flere, lanseres 24. juni i arrangementet Det som skal til.

Marit Selfors Isaksen gleder seg til å presentere det som kommer fram.

– Det kan være viktig å utdanne de som allerede jobber i tjenestene til utviklingshemmede. Vår antakelse er at man da er motivert til å bli værende – man vet hva man går til, sier hun.

– Du vil ikke ha undervisning på nett, men hvilke grep kan gjøres med utdanningen?

– Vi må jobbe for å få flere studiesteder til å tilby deltidsutdanning. Og det må opprettes flere studieplasser, slik at de plassene vi har ikke blir fordelt tynt utover. Med nye studieplasser er det helt nødvendig at det følger med ekstra ressurser, sier hun.

– Det er press på praksisplasser, bør man ikke tenke nytt også rundt det?

– Press på praksisplasser er størst på studiesteder som utdanner både sykepleiere og vernepleiere, og der de har studenter på både heltid og deltid. Dette er det mulig å jobbe systematisk for å få til, sier hun.

Hun mener det også kan være helt andre grep enn tilpasning i utdanningen som må til:

– I dag er det ingen lovkrav eller insentiver som gjør det enkelt for kommuner å rekruttere vernepleiere. Her kan det gjøres mange grep, sier hun.

Rapportlanseringen kan du følge live 24. juni klokken 9.

11.06.2021
13:02
11.06.2021 14:03