Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Oppholdstiden i beredskapshjem er uforsvarlig lang i Bufetat region sør. Det har Statsforvalteren i Vestfold og Telemark avdekket etter tilsyn i oktober 2020. Rapporten som konkluderer med lovbrudd ble offentliggjort i april.

Det kan være skadelig for et barn å befinne seg i en midlertidig og uavklart omsorgssituasjon over tid. Statsforvalteren vurderer situasjonen til å være alvorlig og bekymringsfull og er ikke til barnets beste, står det i rapporten.

Dette er hovedkonklusjonene:

• Det gjøres ikke forsvarlige vurderinger ved tildeling av beredskapshjem.

• Region region sør sikrer ikke forsvarlig varighet i akuttoppholdet.

Mappene til 23 barn

Tilsynet ble gjort etter oppdrag fra Helsetilsynet. Statsforvalteren gjennomgikk mappene til 23 barn. Funnene viser at 67 prosent av barna som akuttplasseres i region sør bor i beredskapshjem mer enn seks uker, og halvparten mer enn tre måneder. Ett barn bodde syv måneder, et annet 13 måneder. Dette står i strid med etatens egen målsetning om at akuttoppholdet skal vare kortest mulig. Dersom barn blir boende lenger enn tre måneder skal det rapporteres.

– Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har fått henvendelser fra kommunale barnevernstjenester og fra andre som indikerer at barn blir for lenge i beredskapshjem, sier Kari Evensen, direktør i oppvekstavdelingen hos Statsforvalteren.

– Vi har ikke grunnlag for å si at de tar lett på det, men vi har vurdert at de ikke gjør forsvarlig vurderinger av barnets beste ved valg av beredskapshjem, sier Kari Evensen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Privat

Da Helsetilsynet i 2020 ba om at det ble ført tilsyn med akuttilbudet i alle Bufetats regioner, var det opp til statsforvalterne å bestemme hva de ville se nærmere på. Rapportene som nå begynner å komme, viser lovbrudd i flere regioner, også i vest og nord.

Lovbruddene handler om brudd på bistandsplikten, blant annet manglende medvirkning fra barna og at barna blir boende for lenge i beredskapshjem.

– Hadde vi vært et vanlig hjem, ville vi blitt meldt til barnevernet, sier tidligere ansatt på barnevernsinstitusjon

Lang ventetid på fosterhjem

Årsakene blir av Bufetat region sør forklart til å være sammensatte, ifølge rapporten: Lang ventetid på fosterhjem og utfordringer med å rekruttere hjem som kan ta imot barn med sammensatte behov. Selv om det er ledige hjem i fosterhjemsbanken vurderes de ikke å være riktige for det enkelte barn. Det vises også til at økte krav til dokumentasjon og kvalitetssikring fører til lengre saksbehandlingstid. Bufetat sør mener barnevernstjenestene må ta sin del av skylden: De bruker lang tid på å sende henvisning på fosterhjem når det er bestemt at barnet ikke skal flytte hjem, og i andre tilfeller må Bufetat returnere henvisningen fordi barnets behov ikke er godt nok kartlagt og dokumentert, står det i rapporten.

Statsforvalteren bekrefter at det arbeides med oppfølging.

– Vi har mottatt en grundig tilbakemelding om hvordan Bufetat vil rette opp lovbruddet. Vi er nå i prosess med å svare, sier direktør Kari Evensen.

Les intervju med Kari Evensen hos statsforvalteren i undersaken.

63 ledige fosterhjem

Helle Baadsvik, avdelingsdirektør i Bufetat region sør vedgår at det tilsynet har avdekket ikke er ukjente problemstillinger for etaten.

– Vi jobber kontinuerlig med å redusere akuttiden på flere felt, alt fra rekruttering av fosterhjem på flere nivåer til intern og ekstern samhandling, sier hun.

– Er det uheldig at et barn blir boende lenge i beredskapshjem?

– Alle akuttplasseringer skal vare så korte som mulig da barnet bor i en uavklart situasjon. Fokus i en akuttplassering kan være flere; noen ganger må det jobbes med barnet i beredskapshjemmet så det er mottakelig for et nytt hjem. Vi er også opptatt av å finne hjem som matcher barnets behov, geografisk plassering, alder og sammensetningen i en familie, sier hun.

Helle Baadsvik er avdelingsdirektør i Bufetat region sør og har ansvar for å følge opp det tilsynet har avdekket av svikt.

Privat

Hun viser til at regionen har 63 ledige fosterhjem og likevel barn som venter.

– Vi kan ikke plassere barn videre uten at vi er sikre på at det blir et tiltak som ivaretar det enkelte barnets behov. Dette er en av grunnene til at barn blir værende i beredskapshjem, sier hun.

Hun har ikke selv møtt noen av dem som har bodd uønsket lenge. Hun sier barna blir ivaretatt av saksbehandler fra lokalt barnevern.

– Barnet kan delta på samtaler med rådgiver fra Bufetat hvis det ønsker det, slik at det har mulighet for medvirkning av egen plassering. Ellers skal barnets synspunkter formidles av saksbehandler fra barnevernet, sier hun.

– Hva mener du selv er mest alvorlig i tilsynet?

– Det er vanskelig å plukke ut, alt henger sammen i det statsforvalteren påpeker, men overordnet har vi brutt bistandsplikten. Det er det alvorlige.

– Vil dere klare å rette opp det som fører til lovbrudd?

– Vi er ydmyke for det tilsynet påpeker og vil fortsette å jobbe for forbedring, sier hun.

Da Jens Petter fikk en kniv mot brystet og avverget stikket med hånda, kjørte han selv til legevakten. Etterpå var det ingen debriefing

– Ingen er overrasket

Baadsvik har gjennomgått tilsynsrapporten og forbedringspunkter med ledere i etaten. Det har også vært en innspillsrunde der medarbeidere har kunnet bidra. Ingvild Skår er en av dem som har vært med på dette. Hun er rådgiver i enhet for inntak og FO-tillitsvalgt. Hun sier ingen av medarbeiderne er overrasket over det som kommer fram i tilsynsrapporten.

– Dette er noe vi vet og som vi jobber med kontinuerlig. Det er en kjensgjering at vi ofte må ta hjemmet som er ledig. Når det må kjøpes fra private aktører tar det tid. Det er ikke fritt fram å kjøpe fosterhjem, sier Skår.

Ingvild Skår, rådgiver i enhet for inntak og FO-tillitsvalgt, sier ingen er overrasket over det som kommer fram i tilsynsrapporten.

Privat

– Hvis det er kjente problemstillinger, hvorfor jobbes det ikke bedre?

– Vi jobber med dette, vi rapporterer på oppholdsdøgn og er pådrivere for at barn kommer i tiltak. Men vi kan ikke flytte et barn ut i ingenting, sier Skår.

Avdelingen hennes har ansvar for barna fra de mottar henvendelse om bistand fram til barna flyttes videre - for eksempel hjem eller i fosterhjem.

– Er det uheldig for barn å bli boende i et beredskapshjem i uoverskuelig tid?

– Hvis det skaper usikkerhet kan det være uheldig. Andre er derimot lykkelige for å komme ut av et vanskelig hjem og få en pause, sier Skår.

Viktig å bruke tid

Hun understreker at det noen ganger er viktigere å bruke tid på å finne riktig fosterhjem eller tiltak, enn å hoppe på det første og beste.

– Det er vel ikke hyggelig å bli tatt i lovbrudd?

– Nei, men oppfatningen er at vi gjør så godt vi kan ut fra rammene.

– Det kan tyde på at det ikke blir så lett å rette opp lovbruddet?

– Vi må jo være optimistiske! Det vil skje en del med barnevernsreformen, når kommunene må organisere flere egne tiltak. For eksempel kan mer familieråd minske behov for bistand fra Bufetat. Vi er opptatt av at man ikke så lett tyr til institusjonsplassering eller fosterhjem, men søker andre løsninger. Det er ikke alltid det å flytte barnet ut som er løsningen, sier hun.

– Dette er løsninger på et lovbrudd som ligger utenfor Bufetat?

– Ja, men mye av jobben vår er å gi råd og veiledning og få kommunene til å tenke annerledes og se flere løsninger i det kaoset de ofte står i, sier hun.

«Trine» ble drapstruet på jobb – det tok fire måneder før ledelsen anmeldte

Bekymret for barna

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark undersøkte ikke oppholdstiden i akuttinstitusjoner i dette tilsynet, men vet fra ordinære tilsyn at barn kan bli boende lenge også ved akuttinstitusjoner, forteller seniorrådgiver Merete Haugen.

Bufetats tall viser at 39 prosent ungdommer bodde lenger enn seks uker i akuttinstitusjon i første tertial 2021, som er en faglig anbefalt grense.

En behandler i psykisk helsevern som ber om å få være anonym av hensyn til samarbeidsklimaet med Bufetat sør, er svært bekymret for avvik på avvik som avdekkes i etaten. Hun har tidligere meldt fra til statsforvalteren om bekymring for barn som blir for lenge i akuttinstitusjon og beredskapshjem.

– Vi produserer relasjonsskadde barn og ungdommer. Jeg er spesielt bekymret for de yngste barna som blir værende for lenge i et beredskapshjem. Vi gir dem ikke en sjans til å falle til ro når det drar opp mot et år før de kommer i fosterhjem, sier hun.

Det mangler egnede fosterhjem. Det er hovedgrunnen til at barn blir boende for lenge i beredskapshjem. Bufetat sør må nå rette opp lovbruddene som statsforvalteren har avdekket. Illustrasjonsbilde.

Hanna Skotheim