Petter (21) har fått fast jobb. – Han er unntaket, ifølge daglig leder i HELT MED

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I fem timer hver dag gjør 21 år gamle Petter Østreng arbeidsoppgavene som du kanskje ikke legger merke til i det daglige, men som du sannsynligvis setter ubevisst, stor pris på. Han henter posten, legger på plass aviser, fyller på kaffe i maskinen når det trengs, fyller og tar ut av oppvaskmaskinen, fyller på papir i kopimaskinen når den piper, åpner døren for gjester eller varer og gjør diverse innkjøp.

Etter at Østreng, som har en lettere utviklingshemming, fikk fast jobb som servicevert hos Fellesorganisajonen (FO) har de andre ansatte fått mer tid til andre oppgaver. Han er blant de 160 som er blitt tilbudt fast jobb gjennom HELT MED-ordningen, og får med det hyppig oppfølging av en jobbspesialist. Nå kan det bli en stund til flere personer får den samme muligheten som Østreng.

– En skandale

I budsjettforhandlingene ble det nemlig ikke viet noen ekstra midler til ordningen. Det betyr at de som allerede har fått fast jobb, vil få den oppfølgingen de skal ha. Men det vil ikke være nok ressurser til verken å skape nye arbeidsplasser eller følge opp de som får jobb i året som kommer.

Og det er der suksessen ligger, nemlig at de som får jobb gjennom HELT MED får varig oppfølging, ikke bare i én måned eller et år, men hele veien.

– Det er en skandale at det ikke blir bevilget ekstra midler til å opprette flere stillinger gjennom HeltMed. Særlig når man ser verdien av det arbeidet HELT MED gjør på både individ- og samfunnsnivå.

Det sier jobbspesialist i kompetansebedriften Sens, Ole Martin Hanssen. Sens samarbeider med HELT MED om å følge opp personer med utviklingshemming i arbeidslivet. Det er Hanssen som følger opp 21 år gamle Petter Østreng.

Her sitter jobbspesialist Ole Martin Hanssen sammen med Petter Østreng i FO sine lokaler.

Hanna Skotheim

Falt for Petter

Fontene møter 21-åringen i FO sine lokaler i Oslo sentrum. Forbundet er det første som har ansatt en person gjennom HELT MED. De hadde fire personer inne til intervju, og av dem valgte de Østreng.

– Vi falt veldig for Petter, sier arbeidsgiveren hans, Marit Wahlstedt.

Marit Wahlstedt er Østreng sin arbeidsgiver i FO.

Privat

Hun er avdelingsleder ved avdeling for administrasjon og støtte i FO, og er veldig glad for det samarbeidet forbundet har fått til med HELT MED. Hun er også fornøyd med den jobben Østreng har gjort hittil. Allerede fra dag én var hun sikker på at han ville fungere godt i stillingen som servicevert.

– Han er en positiv person som glir rett inn i arbeidsmiljøet, sier Wahlstedt.

Lav terskel for å spørre om hjelp

Østreng trives godt i FO-sine lokaler. Han føler at han er blitt tatt godt imot, og at han mestrer arbeidsoppgavene. Og så de han hadde noen utfordringer med i starten. For eksempel det å brette fakturaer og legge dem i konvolutter.

For en som har vansker med motorikken, kan det å brette arkene kant i kant være ekstra vanskelig. Men Østreng fikk den tiden han trenger til å prøve seg og han fikk beskjed om at han bare måtte spørre hvis han trengte hjelp.

Østreng har fått sitt eget kontor. Her bretter han fakturaer og putter de i konvolutter som skal sendes ut.

Hanna Skotheim

I tillegg til at arbeidsgiver gir Østreng god tid til arbeidsoppgavene, blir han også fulgt opp av jobbspesialisten Hanssen og fadderen hans på jobb, Carl-Richard Hollekim. De tre har jevnlige oppfølgingsmøter der de blant annet diskuterer arbeidsoppgavene og arbeidslivets spilleregler. De snakker også om hvordan de kan legge til rette for at Østreng skal utvikle seg videre.

Mye ekstra arbeid

I dag er under 3 prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid. Det synes Østreng er trist.

– Det burde vært flere. Jeg tror ikke folk ser potensialet vårt, sier han.

Østreng tror mange arbeidsgivere ikke ansetter personer med lett utviklingshemning fordi de tenker at det blir mye ekstra arbeid.

Vegrer seg

Selv om mange er positive til å være en del av HELT MED-ordningen, har de utfordringer med å rekruttere flere personer.

– Det er nok mange som vegrer seg for å søke ordinær jobb på grunn av holdninger i samfunnet som forteller personer i målgruppa at de ikke kan jobbe ordinært, sier jobbspesialist Hanssen.

Østreng har selv tenkt at han kanskje ikke kan få fast jobb i en ordinær jobb.

– Hvorfor det?

– Jeg var usikker på om jeg hadde det som skulle til, sier 21-åringen.

Ole Martin Hanssen mener det er mange ressurser der ute som ikke er utnyttet. Personer som kan være god arbeidskraft med litt tilrettelegging og oppfølging.

– Jeg tror også at det er flere som ikke kjenner til mulighetene de har i det ordinære arbeidslivet. Ved å synliggjøre de mange suksesshistoriene til HELT MED kan vi nå ut til flere personer i målgruppa og inspirere flere til å søke jobb gjennom denne ordningen. Men da må jobbene finnes, og da må det økte midler til i statsbudsjettet, sier jobbspesialisten.

I midten står Østreng sin fadder på jobb, Carl- Richard Hollekim. Jobbspesialist Ole Martin Hanssen opplever at Østreng og fadderen hans har en god tone. Det kan Hollekim bekrefte og sier: – Vi er et godt team.

Hanna Skotheim

Ikke nok penger

Historier om personer med lett grad av utviklingshemming som får seg fast jobb i ordinært arbeidsliv, er de vi ønsker å høre. Samtidig kan det skape et inntrykk av at personer med utviklingshemming ofte er inkludert i arbeidslivet. Realiteten er en annen, ifølge Jarle Eknes som er daglig leder i HELT MED.

– Vårt mål er at slike historier ikke skal være unntaket. Vi vil at alle som er i samme situasjon som Petter skal få en reell mulighet til å komme ut i det ordinære arbeidslivet og at de skal kunne velge mellom ulike jobber, sier Eknes.

Jarle Eknes, daglig leder i HELT MED.

SOR

Han er redd at for mange gladsaker om personer som har fått seg jobb gjennom HELT MED gjør at politikere får et inntrykk av at det går strålende.

I sitt alternative budsjett, la Sosialistisk Venstreparti (SV) inn 4,5 millioner ekstra til HELT MED. Det ville resultert i 100 nye stillinger i 2022, men forslaget fikk ikke gjennomslag i budsjettforhandlingene.

– Det er en enorm begeistring for HELT MED rundt i landet. Vi får masse henvendelser av arbeidsgivere som ønsker å ansette personer med utviklingshemming, men vi har ikke de midlene som skal til, sier Eknes.

Han håper de ekstra midlene kommer inn i et revidert budsjett slik at mange flere kan få samme mulighet som Østreng har fått.

SV: Flere ut i ordinært arbeidsliv

Nestleder i SV, Kirsti Bergstø, kan ikke si noe om hvilke prioriteringer de vil gjøre i fremtidige forhandlinger. Men i en sms til Fontene understreker hun at de på Stortinget vil fortsette jobben for et inkluderende arbeidsliv der flere kan delta.

«For SV er det viktig at mennesker med utviklingshemming i langt større grad enn i dag får ta del i ordinært arbeidsliv. HELT MED er sentralt for å oppnå dette og derfor prioriterte vi også økte midler i vårt alternative budsjett. Dessverre fikk vi ikke gjennomslag for dette i forhandlingene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. SV følger HELT MED nøye og ønsker at flere skal få muligheten til arbeid», skriver Bergstø videre.

Regjeringen: Vil ha mer forutsigbarhet

I statsbudsjettet fikk HELT MED 11,1 millioner. Det samme fikk de året før. Torbjørn Vereide (Ap) i arbeids- og sosialkomiteen kan ikke si noe om regjeringens prioriteringer i neste budsjettrunde.

– Et år fram i tid er lenge å spå. Så uten å si noe om hvordan resultatet kan bli da, er det viktig å få til en forutsigbarhet slik at man slipper å kjempe hvert år for å klare å holde hjula i gang, sier Vereide til Fontene.

Torbjørn Vereide (Ap), stortingsrepresentant og sitter i Arbeids- og sosialkomiteen.

Jostein Vedvik

Dette er noe av det han vil ta opp på møte partiet skal ha med HELT MED neste uke. Han vil også høre mer om arbeidet de gjør og behovene de har.

– Slik jeg ser situasjonen er det altfor mange som har ulike utfordringer i livet sitt, som har noe bra å bidra med, men som ikke blir inkludert i samfunnet. Det er et kjempetap for oss alle. Derfor vil vi se på alle gode tiltak som kan gjøre at flere kan delta i arbeidslivet.

Et slikt tiltak kan være HELT MED, understreker han.

– Eknes i HELT MED mener dere politikere ikke forstå hva som skal til. Vet dere det?

– For mange er det bare litt tilrettelegging som skal til for at en person skal kunne leve opp til sitt potensial. Alle politikere på tvers av partiene kan bli flinke til å se det positive. Det skal i hvert fall jeg og Arbeiderpartiet bidra til.