Tryggest - et voksenvern:
Dette nye systemet avdekker seks til åtte ganger flere volds- og overgrepssaker mot voksne
– Voksenvernet Tryggest må rulles ut i alle landets kommuner, anbefaler forsker og får støtte av interesseorganisasjoner.
Tryggest er et nytt system kommunene har til å arbeide systematisk og målrettet mot vold mot voksne. Illustrasjonsbilde.
Bufdir
Saken oppsummert
anne@lomedia.no
Bufdir har jobbet med prosjektet Tryggest – et voksenvern siden 2015 og har prøvd ut modellen i utvalgte kommuner og bydeler i Oslo siden 2018.
Professor Jan Tøssebro ved NTNU presenterte resultatene av tre års følgeforskning på et webinar i regi av direktoratet onsdag denne uken. Forskningsresultatene viser at pilotkommunene i gjennomsnitt har avdekket seks til åtte ganger flere volds- og overgrepssaker mot risikoutsatte voksne, enn hva de gjorde før innføringen av Tryggest.
Risikoutsatte voksne
– I motsetning til saker som meldes som bekymring til barnevernet, opplever Tryggest-kommunene at sakene som meldes inn er sikre saker når de først kommer. De meldes inn på bakgrunn av skader og observasjon, sa Tøssebro.
Jan Tøssebro, professor ved NTNU Samfunnsforskning.
Privat
Kommunene som har tatt i bruk Tryggest har ett telefonnummer og ett team med kompetanse som tar imot meldinger og som jobber systematisk og i samarbeid med blant annet politiet om å følge opp sakene.
– I disse kommunene er dette blitt kanalen for å melde fra om overgrep mot voksne som ikke kan beskytte seg selv – som eldre med demens og personer med psykisk utviklingshemming, fortalte forsker Jan Tøssebro.
Anbefaler nasjonal utrulling
Flertallet av overgriperne i sakene forskningsteamet har undersøkt er typisk familie, eksfamilie, partnere; altså vold i nære relasjoner.
– Den emosjonelle relasjonen mellom overgriper og offer har gjort at en del saker ikke har fått følger, for eksempel at bestemor ikke vil anmelde barnebarn for å ha stjålet penger eller medisiner. Tryggest-koordinatorer vil derfor trenge juridisk ryggdekning, sa han.
Tromsø: Her får barn og unge rask psykisk helsehjelp uten henvisning og venteliste
Opplæringen teamet får, består i dag av 13 moduler i et e-læringsprogram.
Forskeren anbefaler en nasjonal utrulling i alle landets kommuner.
– I enhver kommune må folk vite at det finnes et telefonnummer og et kontaktpunkt de kan henvende seg til dersom man mistenker at voksne har det vanskelig hjemme, sa han.
– Store mørketall
Under webinaret presenterte jurist og tidligere politileder Hanne Kristin Rohde saker som Tryggest har avdekket og behandlet. Hun fortalte om Johanne som ble fysisk mishandlet, om seksuelle overgrep mot en utviklingshemmet kvinne, om en far som ble frastjålet penger fra egen sønn – og hvordan disse sakene har fått en løsning etter hjelp fra Tryggest-teamene.
Både Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, og Tom Tvedt, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) insisterer på at systemet må tas i bruk.
– Jeg er særdeles glad for dette initiativet fra direktoratet. Vi vet at det er store mørketall. Diskusjonen om hvorfor overgrep får skje må løftes inn i kommunestyrene, sa Tvedt i sitt innlegg under webinaret.
Vernepleier Inger Marie: – Jeg drømmer om at det skal bli kult å jobbe i bolig
– Vi vet at bemanning i bofellesskap har betydning, det at man er mer enn en på jobb. Dette er årsaker som kan relateres til økonomi, sa Tvedt.
Han lovet at NFU skal gjøre det de kan for å løfte fram dette nye systemet og legge press på kommunene til å ta det i bruk.
Flere kommuner skal starte opp med systemet i løpet av 2021.
– Det er den enkelte kommune som tar en beslutning på om de skal ta i bruk systemet, men nå finnes dette verktøyet, sa Kai Agnar Finsnes, divisjonsdirektør i Bufdir.
Tryggest
Tryggest er rettet mot risikoutsatte voksne som i liten grad er i stand til å beskytte seg mot overgrep og som er dårlig i stand til å melde fra. Det kan være personer med nedsatt funksjonsevne, sansetap, psykiske vansker, demente og personer med rusproblemer.
Tryggest gir kommunene nye verktøy og metoder til å ivareta lovbestemte plikter, og til å arbeide mer systematisk med forebygging, avdekking og håndtering av vold og overgrep.
Kilde: Bufdir
Flere saker
Det er flere måter teknologi kan brukes til å skade kvinner, sier en av forskerne bak den ferske studien. (Illustrasjonsfoto)
Hanna Skotheim
Teknologi kan redde kvinner i voldelige parforhold, men det kan også skade dem
Signe Færch er utdannet sosialrådgiver og har jobbet med utsatte barn i ti år. Nå er hun leder for Dansk Socialrådgiverforening.
Hanna Skotheim
Danmark har egen sosialminister: – Alltid en risiko for at arbeid og ytelse får dominere
17-åringene Mia og Dawoud er to av ungdommene som har fått jobb i tacotrucken til organisasjonen FRAM. Her kjøper Signe Hovde taco. – Det er et veldig godt tiltak, og tacoen er kjempegod, sier hun.
Simen Aker Grimsrud
Tacotrucken holder ungdom unna gata: – Når de er på jobb her, slipper foreldrene å bekymre seg
Stortinget vil endre reglene for yrkesskade. – Det er helt fantastisk, sier FO-tillitsvalgt Ann-Sofie Franck-Ring som selv opplevde å bli skadet på jobb.
Kasper Holgersen
Sosionom Ann-Sofie ødela kneet på jobb. Nå jubler hun over regelendring
Warsame Ali er daglig leder i den ideelle stiftelsen Flexid.
Hanna Skotheim
– Vi har undervurdert hva integrering krever av kunnskap
Gudrun Lidal er barnevernspedagog og 1. kandidat for SV i Nord-Trøndelag.
Privat
Gudrun mistet stortingsplassen på overtid
Tryggest
Tryggest er rettet mot risikoutsatte voksne som i liten grad er i stand til å beskytte seg mot overgrep og som er dårlig i stand til å melde fra. Det kan være personer med nedsatt funksjonsevne, sansetap, psykiske vansker, demente og personer med rusproblemer.
Tryggest gir kommunene nye verktøy og metoder til å ivareta lovbestemte plikter, og til å arbeide mer systematisk med forebygging, avdekking og håndtering av vold og overgrep.
Kilde: Bufdir