Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Da Norge stengte ned mars 2020, skrev Fontene om hvordan du kan snakke med personer med utviklingshemming om korona. Noen av de samme utfordringene som gjaldt rundt informasjon om pandemien, mener Aud Elisabeth Witsø er relevante også når det kommer til å snakke om krigen. Hun er førsteamanuensis og daglig leder ved Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). NAKU er tilknyttet Institutt for psykisk helse ved NTNU i Trondheim.

– Mye av det som skrives og sies om krigen kan være vanskelig å forstå for mange. Noen personer med utviklingshemming oppfatter hva som sies, men forstår kanskje ikke hva det faktisk handler om.

Aud Elisabeth Witsø, førsteamanuensis og daglig leder for NAKU ved Institutt for psykisk helse på NTNU. Foto: Privat

Privat

For at det skal bli enklere for deg som jobber med personer med utviklingshemming å snakke med dem om krigen, deler Witsø sine råd:

Lytt

Det er god hjelp for beboerne å erfare at du er interessert i hva de tenker om dette, selv om du ikke kan løse alt de bekymrer seg for. Lytt derfor til personen med utviklingshemming og gi personen muligheter til å spørre og å snakke om hva det er personen ikke forstår, er redd eller lurer på. Aktiv lytting er i seg selv trygghetsskapende og angstreduserende.

Spør

Få personene til å fortelle og utdype hva de tenker og bekymrer seg over. Slik får du sjekket ut om du har klart å gi god nok tilpasset informasjon.

Hjelp dem med å forstå

De fleste nyheter er ikke laget for personer med kognitive funksjonsnedsettelser, og de kan ofte få med seg bruddstykker av helheten. De kan trenge hjelp til å forstå. Et utgangspunkt for samtale kan være et avisoppslag eller et nyhetsinnslag på TV. Se gjerne på nyheter om krigen sammen. På den måten kan du være en støtteperson og samtalepartner om det som formidles.

Vær den trygge personen

Mange utviklingshemmede kan engste seg over det de ser, hører eller opplever at andre rundt dem bekymrer seg over. Trygg personen ved å fortelle om det som gjøres for å finne løsninger på krigen og konflikten. Snakk om hvem som har ansvar for å få slutt på krig og vold.

Opptre rolig

Nyhetsdekning av krigen i Ukraina inneholder mange sterke syns- og lydinntrykk som kan skremme de fleste av oss. Dersom du selv viser at du er redd, vil det med stor sannsynlighet kunne smitte over til personen med utviklingshemming. Som tjenesteytere må vi opptre som rolige og trygge personer når vi formidler informasjon fra krigen i Ukraina. Det er viktig å ikke gi for mye eller for lite informasjon. Vi bør også tenke over om personen er i stand til å benytte seg av informasjonen vi gir om krigen. Et generelt råd er å tilpasse informasjonen ut fra person og situasjon

Forklar

Vær så konkret som mulig og unngå å bruke vanskelige ord og begreper. Forklar at andre land og hjelpeorganisasjoner er til stede og hjelper til, som for eksempel Flyktninghjelpen og Røde Kors.

Legg til rette

Du bør støtte personer som ønsker å hjelpe til for eksempel ved å delta på tilstelninger eller å gi penger til hjelpeorganisasjoner.

Kontakte psykolog?

Du som tjenesteyter må vurdere når det er betimelig å kontakte psykolog eller andre relevante behandlere i det ordinære behandlingsapparatet.

Husk:

Mange får med seg mer enn du tror – for eksempel fra TV-bilder eller oppslag i sosiale medier.