Utviklingshemming og koronavirus:
Slik snakker du med utviklingshemmede om korona
Syns du det er vanskelig å snakke med personer med utviklingshemming om koronaviruset? Her er åtte tips fra ekspertene.
Vi bombarderes med nyheter om koronaviruset. For utviklingshemmede kan det skape misforståelser og redsel.
Priscilla Du Preez/Unsplash
simen@lomedia.no
Ifølge professor Karl Ellings Ellingsen må de som jobber med personer med utviklingshemming, tenke over hva som er viktig å formidle og hvordan det gjøres. Han peker spesielt på to utfordringer.
– Det ene er rent språklig, det å gjøre informasjonen forståelig. Mye av det som skrives og sies, er for mange vanskelig å forstå, sier Ellingsen, som leder Nasjonalt kompetansesenter om utviklingshemming (Naku). Han er selv utdannet vernepleier og har doktorgrad i helsevitenskap og sosial omsorg.
– Den andre utfordringen er forståelse. En person med utviklingshemming kan oppfatte hva som sies, uten å skjønne hva det faktisk handler om, sier professoren.
– Viser du at du selv er engstelig, vil det smitte over, sier professor Karl Elling Ellingsen.
Jan-Erik Østlie
Nettside med råd til ansatte
Nå har Helsedirektoratet tatt initiativ til å lage en nettside med informasjon for pårørende og folk som jobber med personer med utviklingshemming. Her finner du tips og informasjon om hvordan du skal møte utfordringer knyttet til koronaviruset.
– Målet er at det skal være til hjelp for både de som jobber med utviklingshemmede og pårørende, som nå lurer på hvordan de skal håndtere dette, sier Karl Elling Ellingsen, som gjennom jobben i NAKU har koordinert arbeidet med nettsiden.
Hvordan snakke med utviklingshemmede om korona? Her er ekspertenes åtte tips:
1. Sett deg inn i oppdaterte fakta og helseråd om håndtering av koronasituasjonen.
2. Snakk med dem du jobber for om koronasmitte.
3. Vær konkret, tydelig, rolig og behersket.
4. Se på nyheter sammen, slik at du kan være en støtteperson og samtalepartner om det som blir formidlet.
5. Spør dem aktivt. Få dem til å fortelle og utdype hva de tenker og bekymrer seg over, og ikke minst hvordan de selv har tenkt til å bidra. Slik får du sjekket ut om du har lyktes med å gi god nok tilpasset informasjon.
6. Det er god hjelp for beboerne å erfare at du er interessert i hva de tenker om dette, selv om du ikke kan løse alt de bekymrer seg for. Aktiv lytting er i seg selv angstreduserende og trygghetsskapende.
7. Snakk gjerne begeistret om hvordan dere kan ha hindring av koronasmitte som et felles prosjekt, noe dere gjør sammen.
8. Tydeliggjør at det tjenestemottaker gjør er viktig, gi anerkjennelse når du ser at hun eller han følger reglene. «Jeg ser du vasker hendene igjen. Veldig bra, nå skal jeg gjøre det samme og være like flink som deg». «Det at du holder deg i leiligheten din, er skikkelig bra. Nå er du og jeg med på å gjøre koronaproblemene i verden mindre». «Jeg er imponert, du er god til å huske på at vi ikke skal klemme hverandre nå for tiden.»
Tipsene er hentet fra informasjonssiden om utviklingshemmede og koronavirus, som er laget på initiativ fra Helsedirektoratet. Siden er laget i samarbeid med NAKU, Stiftelsen SOR og Aldring og helse.
Vernepleier om koronakrisen: – Det er kritisk for beboere som er avhengige av rutiner
– Ikke vis at du er engstelig
– Hvor mye skal du si om koronaviruset hvis personen du jobber med ikke klarer å ta innover seg informasjonen?
– Man må tenke seg om. Er personen i stand til å benytte seg av informasjonen? Det er ikke sikkert at du trenger å si alt, men tilpasse informasjonen ut fra situasjonen. Hvis det iverksettes intensive hygienetiltak, kan det selvsagt virke forstyrrende og skake opp enkelte. Da må du forklare hvorfor det er er nødvendig med tiltakene, sier Ellingsen.
Han mener at de ansatte som kjenner beboeren best, bør snakke med personen på en rolig måte.
– Viser du at du selv er engstelig, vil det smitte over. Det gjelder også å være oppdatert på informasjon selv, sier professoren.
Her er professorens råd til deg som jobber med utviklingshemmede
Flere saker
Ingrid Marie Bjølstad er i dag rusfri. Det takker hun Molde behandlingssenter for.
Hanna Skotheim
– Jeg tror ikke jeg hadde levd i dag uten Molde behandlingssenter
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim
Den 60 år gamle mannen hadde rusa seg i 30 år. Nå er behandlingsstedet i fare
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim
Rusinstitusjoner avvikles i Oslo: – Vi er urolige for hva dette betyr
Unio og Akademikerne streiket i statsoppgjøret i år. Onsdag kom den endelige avgjørelsen.
Beate Oma Dahle / NTB
LO Stat tapte i Rikslønnsnemnda. Det blir avtalen medlemmene ikke ville ha
– Lønn er viktig for både kvinner og menn som vil bli sosialarbeidere, sier FO-leder Marianne Solberg. Her med Claus Moxnes Jervell.
Kasper Holgersen
Flere menn må inn i sosialarbeider-yrket: – Vi må si til gutta at vi trenger dem
FO-leder Marianne Solberg kom med en tydelig beskjed til NHO.
Simen Aker Grimsrud