Boka hennes får sosialarbeidere til å gråte

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

2024 hadde ikke vært det samme uten Emma Holten, skriver den danske nettavisen Zetland.

Den europeiske konferansen for sosialarbeidere som FO arrangerte i høst, hadde heller ikke vært den samme uten henne.

I oktober fløy den danske stjerneforfatteren til Oslo for å holde foredrag for tusenvis av sosialarbeidere. Holten, som har skrevet boka «Underskudd. Verdien av omsorg», snakket om at arbeidet omsorgsarbeidere gjør ikke har noe synlig verdi.

Og at de ofte skylder på seg selv når de ikke klarer å gi nok omsorg.

Tårene presset på i salen og budskapet ble hyllet av sosialarbeidere på Facebook:

«Emma Holten overgikk alt».

«Virkelig et høydepunkt».

«Et budskap så gjenkjennbart, i alle fall for oss sosialarbeidere».

Redd for kritikk

Én måned senere møter Fontene Emme Holten på hennes favorittkafé på Københavns vestkant.

Morgentåka er i ferd med å lette over hovedstaden og Holten har så vidt rukket å tørke søvnen ut av øynene før hun setter seg ned ved bordet i hjørnet av lokalet.

Emma Holten holdt seg mye for seg selv på barneskolen. Hun fant ikke sine venner, men dykket heller ned i ganske spesifikke emner: – Jeg tror ikke folk i 4. klasse skal være så interessert i det gamle Egypt.

Hanna Skotheim

Den danske forfatteren har ikke fått med seg alle tilbakemeldingene. Hun er lite på sosiale medier. Og så er hun dårlig på ros.

– Jeg kunne ønske jeg var bedre til å nyte de tingene som er gode.

Holten er også redd for kritikk. Den har det blitt en del av i løpet av det siste året.

Boka skapte mye debatt i hjemlandet. Hun skriver om hvordan vårt økonomiske system overser verdien av omsorgsarbeid.

Flere økonomer mente at hun ikke hadde begreper og teorier på plass. Noen av dem som kritiserte boka, hadde ikke engang lest den.

– I starten følte jeg på en mangel på respekt for meg som kulturhistoriker. Nå viser det seg at mange er enig i det jeg sier.

Holten ble for alvor kjent i Danmark i 2011, etter at intime bilder av henne ble delt på internett. Da hun engasjerte seg for tematikken, ble hun også kritisert for å kunne for lite.

All kritikken har ført til at Holten har slitt med depresjon og angst. Hun kan være redd for å snakke fordi hun opplever at hver gang hun sier noe, så kan det misforstås eller misbrukes.

– Jeg føler jeg må være ekstremt presis. Derfor kommer jeg også til å be om å se disse sitatene.

Emma Holten forteller at hun ofte har blitt kalt sint og fått beskjed om å se sint ut på bilder. Selv mener Holten at hun bare er nysgjerrig. Så smiler hun.

Hanna Skotheim

Redd for å miste friheten

Det var ikke økonomene Holten fryktet da hun skrev boka, men omsorgsarbeiderne selv.

Hvilke forutsetninger hadde hun for å skrive om dem?

Holten snakket med flere sosialrådgivere og observerte omsorgsarbeidere på sykehus og på jobbsentre, som er det danske Nav.

Hun har også flere venner som er omsorgsarbeidere. Egentlig er boka skrevet til dem. De som både er omsorgspersoner hjemme og på jobb.

Holten har sett hvor slitne de har blitt av å få barn og at de ikke lenger bruker tid på seg selv. Hun er redd for å miste friheten hvis hun selv får barn.

– Forstår du at noen vil tenke at det er en egoistisk måte å tenke på?

– Ja, men jeg tenker også det er egoistisk å få barn. Det er enormt grådig å ville ha et eget menneske som ligner deg selv når det finnes så mange mennesker som har bruk for omsorg.

Ikke særlig omsorgsfull

Holten synes det er interessant hvordan kvinner som ikke får barn, anklages for å ikke ville være selvoppofrende. Samtidig som de som får barn, anklages for å være selvopptatt fordi de jobber deltid.

Holtens egen frykt for å få barn handler mest om å ikke kunne se venner. De betyr så mye.

Hvis hun har det dårlig i en periode, kan hun se på kalenderen. Ser hun at hun ike har vært med venner på et par uker, forstår hun hvorfor hun ikke har det bra.

Mye av boken er skrevet for å forstå hvorfor det er vanskelig å prioritere omsorg i livet. Selv synes ikke Holten at hun er særlig omsorgsfull.

– Jeg er ikke huslig, jeg glemmer å ringe på folks fødselsdag og er ikke særlig moderlig selv om jeg vet at det vil gjøre meg glad. Når det er sagt, ser jeg på meg selv som en kjærlig person.

– Når man lager noe som får så stor suksess, så blir livet så stort og så mange mennesker vil ha noe av deg. I andres øyne blir jeg også større, men jeg er samme størrelse som jeg alltid har vært, sier Holten om boksuksessen.

Hanna Skotheim

Tar et oppgjør

Holten får sin latte og croissant.

Hun danderer det rundt mobilen som tar opptak av samtalen.

– Hele min buffé, sier hun og ler.

– Det går helt fint. Jeg er vant til det, legger hun til med et smil.

Hanna Skotheim

Holten bør bare drikke én kaffe i uka. Hun har en tarmsykdom som hun i verste fall kunne dødd av hvis ikke hun fikk den omsorgen hun trengte da hun ble innlagt i 2019.

Kroppen hennes angriper seg selv og hvis hun ikke føler seg trygg og er stresset, kan hun få utbrudd.

I løpet av de fem dagene Holten lå på sykehuset, tenkte hun over alle disse kvinnene som reddet livet hennes, men som samfunnet ikke ser på som verdifulle.

«Ingen mennesker kan klare seg uten at andre før eller siden tar vare på dem og behandler dem som likeverdige og verdifulle», skriver Holten i boka.

Boka hadde aldri blitt til uten den omsorgen hun fikk. Men det hadde heller ikke blitt noe bok hvis ikke Holten ble syk.

– En av årsakene til at stater og økonomier slipper unna med å underbetale omsorgsarbeidere er fordi man har en sexistisk forestilling om at omsorg er et instinkt, ikke en faglighet. Boka tar et oppgjør med den ideen.

Det er ikke sånn at du kan hjelpe en pasient bare fordi du er god med mennesker, understreker hun. Det merket Holten da hun var innlagt.

– Jeg ble ikke bare passet. Jeg var en del av en ekstremt kompleks arbeidsplass.

Alle vil ha en bit

Kalenderen til Holten er fylt opp med foredrag og intervjuer.

Holten føler seg enormt privilegert. Dette er jo det man drømmer om når man utgir en bok, sier hun.

Men det tar på å hele tiden skulle møte nye mennesker, ha energi og helst være søt.

Derfor gleder hun seg til 4. desember. Da har hun fri fram til jul, og skal gjøre ingenting. Kanskje vaske litt tøy. Henge opp noen bilder som aldri får sin plass på veggen. Og så skal hun og kjæresten flytte sammen i mars.

Det er assistenten hennes som har fått på plass intervjuavtalen. Holten synes selv det er vanskelig å avvise dem som vil ha en bit av henne, men hun vil alltid prioritere omsorgsarbeidere.

– Hvis jeg kunne velge mellom å holde foredrag for en virksomhet eller for omsorgsarbeidere, hadde jeg valgt det siste.

Men hun gleder seg til klokka er 16. Da har hun fri og skal ta en øl med kjæresten.

Hanna Skotheim

Hegner om ølen

«Små glimt følger ikke et stramt skjema – det er kun få øyeblikk hvor omsorg får lov til å ta oss et sted vi ikke hadde regnet med», skriver Holten i boka.

For henne er fredag kveld et slikt øyeblikk.

Da ligger strukturen bak de fleste av oss, og vi går inn i en strukturløs boble.

– Alle kjemper for å skape disse rommene. Derfor tror jeg også vi drikker så mye. Det har jeg merket i eget liv: Den første ølen fredag ettermiddag er en lettelse.

Sex kan også være en boble med ustrukturert tid. Kanskje er det også derfor noen blir avhengig av sex, tenker Holten.

– Det er nesten det eneste rommet vi har igjen hvor vi kan være kreative, smelte sammen med et annet menneske på en merkelig måte, kanskje leke noe eller si noe man normalt ikke sier. Jeg tror vi higer etter slike rom.

Det endrer seg når man skal prøve å få barn. Da blir også samleie et skjema i livet.

– Da er det vitterlig ingen frihet noe sted.

Derfor hegner Holten om den ølen fredag ettermiddag.

Hun er perfeksjonist. Forlaget mente hun kunne brukt et halvt år på Underskudd. Hun brukte fem. Derfor er det rommet med vennene så viktig.

– Jobben min handler om å si ting presist og være klok hele tiden. Med dem gir jeg meg selv lov til å fjolle.

Redd for omsorg

På scenen har Holten mye energi, liker å tulle og være sarkastisk. I det siste har hun vært litt mindre foredrags-Emma hjemme.

– Vennene og kjæresten min har nok følt på at jeg har lagt igjen all min ekstroverte energi på jobb. Når man ikke har det godt selv, så er det vanskelig å gi omsorg, men også å få det.

Både hun og kjæresten kan være redde for å behøve omsorg fordi de begge har vært og er avhengig av det, forteller hun.

Kjæresten har Cerebral parese (CP). De har begge opplevd hvordan det føles å tape kontroll i livet.

Økonomien tar lite hensyn til mennesker med alvorlige funksjonsnedsettelser. Vi behandler dem som de var en byrde for samfunnet, skriver Holten i boka.

Holten og kjæresten møttes i at de begge forstår hvordan det er å være i andres makt.

– Det er en stor del av vår kjærlighet. Boka er helt klart inspirert av å bli forelsket i Casper, sier Holten.

Det har gått en drøy time og vi har allerede sprengt Holtens tidsskjema.

Hun trekker fram sykkelen fra stativet og forsvinner av gårde langs Frederiksberg Allé. Det er bare 6,5 timer til klokken er 16 og hun kan ta helgens første øl sammen med kjæresten – helt skjemafritt.

Hanna Skotheim