Arbeidsutvalget i Nettverk for inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming: Ann Merethe Bredvold (OsloMet), Frank Jarle Bruun (HINN), Anna Chalachanová (VID), Tom Remi Kongsmo (HINN), Kari Megrund (HiØ), Synne Kristin Nese Skarsaune (VID), Britt-Evy Westergård (OsloMet), Aud Elisabeth Witsø (NTNU), May Østby (HiØ), Sylvia Aasen (NTNU), Ann-Kristin Johansen (OsloMet), Gunn Eva Myren (Nord universitet)

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her. 

Vi som leder Nettverk for inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming, har stilt oss spørsmål om hva som er grunnen til at så mange med utviklingshemming mangler PC og tilgang til digitale plattformer? De fleste av oss har i dag både internett og PC, men vi opplever at flere medforskere, personer med utviklingshemming som jobber sammen med oss i forskningen, ikke har samme tilgang. Dette fører blant annet til at de blir utestengt fra muligheten til å jobbe med egne rettigheter og velferd. Erfaringer fra intervjuundersøkelser, samarbeid om forskning og rettigheter viser dette.

Hvorfor er det slik? En grunn kan være at det ikke er knyttet internett til boligen deres eller at de ikke gis tilgang til å bruke internettet som kommunens medarbeidere bruker. En annen grunn kan være økonomi, og manglende midler til å installere internett for egen del. Uansett, i dagens samfunn er det ofte slik at når man leier bolig, privat eller kommunal, er internett inkludert i husleien. Hvorfor er det ikke slik for de personene vi kjenner til? Er ikke tilgang på internett noe kommunene vil jobbe for? Sees ikke internett som en del av normaliseringen av levekårene til mennesker med utviklingshemming?

Resultater fra en intervjuundersøkelse som Helsetilsynet var ansvarlig for, viste at flere med utviklingshemming brukte sosiale media for å holde kontakten med familien sin når det var koronarestriksjoner der de bodde. Så, det er ingen tvil om at mulighetene blir brukt når tilgangen er til stede.

Erfaringer fra et nettbasert 60 timers forskerkurs for personer med utviklingshemming, er at det var få av dem som hadde egen PC eller Ipad. Kursinnholdet ble utviklet av seks team fra universitet og høgskoler sammen med personer med utviklingshemming. Heller ikke blant disse, som var med i dette viktige utviklingsarbeidet, var det ikke alle som hadde egen PC eller tilgang på internett i hjemmet sitt. Flere deltakere på kurset lånte PC og tilgang til internett fra personalet, kommunen eller universitetet/høgskolen. Det viste seg at mange lærte å bruke Zoom (for digitale møter) etter kort tid.

Vi som leder nettverket Inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming, opplever det som et stort problem at personer som vil delta ikke kan, fordi kommunene ikke legger til rette for at de kan delta på linje med andre borgere. Dette hemmer samfunnsdeltakelse, som i dag ofte innebærer at en har tilgang på digitale ressurser. Personene med utviklingshemming savner opplæring i bruk av epost, Zoom eller Teams, for å kunne delta i møter og andre aktiviteter som foregår på nettet. Vi undres på hvorfor dette ikke er et fokus i tjenestene? Tror noen at personer med utviklingshemming ikke kan bruke Zoom og Teams? At de ikke er interesserte? At de ikke klarer å delta aktivt i forsknings- og utviklingsarbeid?

Erfaringen fra forskerkurset viste at de som hadde noen som støttet seg, en tilrettelegger, også fikk gjort hjemmeoppgavene til kurset. Med dagens digitale utvikling vil dette bare gjelde flere og flere livsarenaer og interesseområder. FN- konvensjonen om rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) fremhever retten til å delta til samfunnet. Hvordan blir dette ivaretatt i tjenestene? Fordommer og mangel på tilpasset informasjon er sannsynligvis de største hindrene! Kanskje også forståelsen av hva hjelpen i hjemmet bør inneholde? Står det for eksempel i enkeltvedtaket at personen skal gis hjelp til å logge seg inn på Zoomlenken til møtet i nettverket hen er med i? Eller få hjelp til forberedelser som er avtalt mellom møtene?

Det at vi sikrer at alle som ønsker, også får tilgang til internett og PC, er med andre ord ikke bare en forutsetning for å kunne være en aktiv medborger i forskning og samfunnsdeltakelse. Det er også nødvendig for å ha kontakt med andre mennesker og være inkludert i samfunnet. Det handler om å ha like muligheter og kunne bidra med de ressursene en har for en bedre fremtid. Aktiviteter vi har blant medlemmer hos oss, viser at personer med utviklingshemming er viktige i forskning og utviklingsarbeid. De bidrar med tanker som bare de kan vite, og de bidrar med ideer som er viktige og riktige om tema vi jobber med. Likevel, mye av forskningsaktivitetene i dag forutsetter digital kompetanse. Mulighetene må derfor bli bedre, slik at personene kan delta på lik linje. De må få nødvendig informasjon og veiledning, og ikke behøve å spørre andre om å låne en PC eller å komme på nettet. Opplæringen i digitale ressurser må i større grad bli et prioriteringsområde i tjenestene på lik linje med opplæring i dagligdagse ferdigheter. Digital kompetanse vil bli enda viktigere i tiden framover og det er ingen grunn til at personer med utviklingshemming (enda en gang i historien) diskrimineres fra mulighetene til å delta på lik linje som sine medborgere.