Carina har ofte fått høre at mennesker med utviklingshemming ikke har en seksualitet. – Kroppen har behov, uansett funksjon eller alder

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

De fleste av oss husker et møte med fastlegen godt. Kanskje har du fått en vond beskjed, eller kanskje det du skulle ta opp var i overkant flaut.

Carina Carlsen husker flere av sine legebesøk litt for godt. Som for eksempel den gangen hun ønsket å sterilisere seg, men fikk beskjed av legen at hun måtte slanke seg sånn at hun lettere kunne bli gravid. Eller den gangen hun røk korsbåndet under en burlesque-forestilling, men ikke fikk operasjon fordi hun var for tjukk.

Feil kropp

Helt siden ungdomsskolen har vernepleieren kjempet for sin rett til å eksistere. Den gangen handlet kampen om å passe inn. Hun kunne blant annet få høre at hun kunne fått hvem som helst, hadde hun ikke vært så feit.

De vonde episodene utviklet seg til en spiseforstyrrelse. Målet var å bli tynnest mulig. Flere ganger trente hun på nettene. Da det ikke hjalp, begynte hun å kaste opp.

– Jeg fikk ikke spiseforstyrrelse fordi jeg var tjukk, men fordi folk tok seg friheten til å kommentere kroppen min fordi de mente den var feil.

Hanna Skotheim

Når livet blir kaotisk

Senere har Carlsens kamp handlet om å tørre å skille seg ut. Være den hun er i den kroppen hun har.

Fortsatt kan hun ha dager hvor overspising hjelper henne med å takle stress, men det skjer stadig sjeldnere. Og de gangene Carlsen opplever at livet blir kaotisk, har hun fått kreativt utløp ved hjelp av burlesque; en form for avkledd dans.

Hun husker det godt. Det var i 2013 og hun hadde nettopp startet på kurs i burlesque. Der møtte hun en annen kvinne, en «hun kunne dødd for å se ut som». På kurset skulle de øve på å ta imot komplimenter. Da skjønte hun fort at personen hun syntes var så vakker, hadde komplekser for egen kropp.

– Det sådde noen frø hos meg. For hvis hun, som i mine øyne var «the body», hadde like komplekser som meg, handlet det ikke bare om meg, men om strukturene som må endres i samfunnet.

Produktiv følelse

Carina Carlsen er kanskje ikke et ukjent navn for dem som er opptatt av kropp og helse. Hun stikker gjerne hodet fram, og der trekker hun på mye av sin egen livserfaring. Som legebesøkene og dansetimene. Men hun har også lært mye gjennom vernepleierutdanningen, fordypning i sexologi og funksjonshemning, en master i empowerment og helsefremmende arbeid. Sist på utdannings-cv-en er emner i fat studies og bodypolitics fra USA.

Carlsen skriver flere debattinnlegg vel vitende om at flere kanskje tenker: «Å, hu igjen».

Det vipper ikke vernepleieren av pinnen.

Noen ganger kan det være slitsomt å være sint. Samtidig er sinne Carlsens mest produktive følelse.

– Jeg har engasjert meg i kropp i 20 år. Når jeg da møter aktivister og forskere som har holdt på med den samme kampen i 40 år, kan jeg bli frustrert over hvor lite som skjer. Men jeg gir ikke opp.

Så hun fortsetter å skrive og si ifra når det er noe hun mener er urettferdig.

Utenfor normen

36-åringen mener hennes ekstroverte vesen er en «gimmick». Aller helst plasker hun rundt alene oppi et badedyr på Storsjøen i barndomstraktene i Nord-Odal. Men så er Carlsen også glad i å rette pekefingre, og da kan det være greit å ha et publikum. Under en panelsamtale i forbindelse med Pride i juni tok det ikke lang tid før Carlsen utbrøt «Hvor pokker er politikerne?»

Engasjementet til Carina Carlsen er vanskelig å ikke se. Her sitter hun i en panelsamtale med blant annet Isak Bradley fra Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (t.v.) og arrangøren fra Regnbuevenn (t.h.) og slår et slag for at alle de skeive organisasjonene må inkludere hverandre mer.

Hanna Skotheim

Samtalen dreide seg om skeive møteplasser og at selv skeive ekskluderer. Selv var Carlsen der på vegne av PUST UT, et tilbud til skeive mennesker med utviklingshemming hvor hun er vert og frivillig. 

– «Alle» er enig i at vi må jobbe mer inkluderende, men det skjer ingenting når vi ikke får de økonomiske midlene som trengs for å starte og bevare viktige møteplasser og tiltak.

Selv om Carlsen ikke har en utviklingshemming, mener hun selv at hun faller utenfor normen på flere andre måter.

– De av oss som faller utenfor normen vet aldri når, hvor og om det skjer noe. Det kan være blikk, kommentarer og voldelige episoder. Alt dette gir et «minoritetsstress».

Tas ut av seksualundervisningen

36-åringen har en prosjektstilling ved OsloMet. Der har hun har utviklet én av sju nye videreutdanninger i seksuell helse. Hun er også ansatt som rådgiver ved Likestillingssenteret. I jobben holder hun kurs for helsepersonell, blant annet om seksuell helse og mennesker med utviklingshemming. Da får hun ofte høre at dette er mennesker uten seksualitet.

– Alle har en seksualitet, og de aller fleste har et forhold til den – også mennesker med utviklingshemming. Seksualitet er svært bredt og handler om mye mer enn samleie.

Carlsen hører ofte at denne gruppen tas ut av seksualundervisningen i skolen fordi de ikke har bruk for det. Hun opplever også at helsepersonell mener personer med utviklingshemming ikke har bruk for kunnskap om seksualitet.

– Under #metoo-bevegelsen så vi at politikere ikke forsto seg på seksuell etikette. Hvordan tenker vi da at en person med utviklingshemming som aldri har fått seksualundervisning skal forstå det? Det skaper sårbare personer og sårbare situasjoner. Kroppen har behov, uansett funksjon eller alder, sier hun.

Fontene har møtt Carlsen i flere omganger. Derav de ulike stedene og kjolene. Egentlig skulle Fontene få være med Carlsen til hennes favoritt innsjø hvor hun elsker å plaske rundt med et badedyr. Men noen ganger kan livet bli litt vanskelig og da kan det være like greit å holde seg til det som blir enklest. Vi møttes derfor blant annet hjemme hos Carlsen sammen med bestevennen og hunden Chess.

Hanna Skotheim

Sex som selvskading

Vernepleieren er opptatt av at vi må skape et språk for seksualiteten.

– Når vi ikke snakker om det er det også vanskelig å vite hva som er greit og ikke.

En gang Carlsen var på fest, fortalte hun en flau sexhistorie. Etterpå ble hun dratt til siden av venninna som sa at historien ikke var morsom. At det hun hadde blitt utsatt for var et overgrep. Da falt bitene på plass.

Carlsen hadde blitt utsatt for en sovevoldtekt, men på den tiden hadde hun ikke hørt om begrepet før. Mange av traumene og utfordringene hun har hatt i ettertid, har hun funnet ut at handler om den episoden.

– Det har nok også påvirket hvorfor jeg er så opptatt av at vi skal snakke om positiv seksuell helse. Hadde vi snakket mer om hva som er bra, hadde jeg kanskje også sett hvor ille dette faktisk var.

Etter overgrepet tok det lang tid før Carlsen klarte å se på sex som noe positivt.

– Jeg brukte lenge sex som selvskading. Folk hadde ikke vist respekt for kroppen min før, så hvorfor skulle jeg gjøre det selv? Det ble til en ond sirkel. Nå jobber jeg for at alle skal ha mer kunnskap om hvordan de kan ha et bedre forhold til seg selv og egen kropp.

12 år gamle Chess betyr alt for Carina Carlsen. – Det finnes ingenting vi ikke ville gjort for henne, og hun er sjefen i heimen, forteller vernepleieren.

Hanna Skotheim

Feilsveip på Tinder

Da Carlsen møtte han hun nå bor med, ble hun etter hvert friskere. Han var et feilsveip på Tinder, men tabben viste seg å bli langvarig og fin.

– Da vi møttes, syntes jeg han var verdens kjedeligste mann. Jeg var midt i en kaosperiode. Han var rolig og stødig. Da han spurte om å møtes igjen, turte jeg ikke å si nei. Det er jeg jo veldig glad for nå. Han traff meg på mitt verste og har hjulpet meg med å bygge meg opp.

Andre date hadde de i 8. mars-toget. Begge gikk bak en fane som handlet om kropp. Resten er historie.

Unngår kommentarfelt

Selv om det kan virke som om dama fra Innlandet ikke har noe problem med å si hva hun mener, kan også Carlsen bli frustrert og få lyst til å grine.

– At folk ikke er enige med meg tåler jeg fint, så lenge vi kan ha en saklig meningsutveksling. Når folk går til hets og sjikane er det noe helt annet. Det ødelegger enhver form for debatt.

Derfor unngår Carlsen som regel kommentarfeltene. Særlig de dagene hun ikke er like mottakelig for hva enkelte har å si om henne.

Fortsetter kampen

Da Carlsen fikk beskjed om å slanke seg etter å ha røket korsbåndet, sa hun til legen at hun hadde hatt et vanskelig forhold til mat og kropp i 20 år. Beskjeden fra legen var likevel at kropp og knær kunne han, ferdig snakka.

– Du ville kanskje trodd at jeg ble sint, men jeg følte meg så liten.

De traumatiske episodene Carlsen har hatt opp gjennom er vonde, og kan ødelegge både kroppsbilde og liv. Nettopp derfor er hun så motivert til å si fra slik at andre skal slippe å oppleve det samme som henne selv.

Dette er derfor ikke det siste du leser om Carina Carlsen i media.

Hanna Skotheim