Vi er så mange øyne som ser. Vi kan dele bekymringer, fange opp, flere får hjelp tidlig, sier Siri Nummedal, barnevernspedagog og miljøterapeut.

Vi er så mange øyne som ser. Vi kan dele bekymringer, fange opp, flere får hjelp tidlig, sier Siri Nummedal, barnevernspedagog og miljøterapeut.

Helge Skodvin

Flest ville lese om miljøterapeuter i skolen

Reportasjen fra Trudvang skule i Sogndal er den mest populære Fontene-saken i 2018. Her er 10-på-topp-lista.
2018123109315020190102110104

solfrid.rod@lomedia.no

anne@lomedia.no

jbr@lomedia.no

edv@lomedia.no

Stadig flere leser Fontene på nett. Mange tar seg god tid til å lese også de lengre sakene. Når 2018 nærmer seg slutten, ser 10-på-topp-lista slik ut.

1. Denne skolen har tolv miljøterapeuter

Antall miljøterapeuter i norsk skole er ofte begrenset til én eller to, på Trudvang skule i Sogndal er de tolv. Her er alle assistentene erstattet med sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger.

De tolv miljøterapeutene på Trudvang jobber både på skolen og på SFO, de er med i skoletimene, ute i friminuttene og i aktivitetene. Rektor har bestemt at alle klassene på første trinn skal ha en fast miljøterapeut. På de øvrige trinnene settes miljøterapeutene inn i klasser der elever har vedtak om spesialundervisning etter paragraf 5.1 i Opplæringsloven. Miljøterapeutene har overtatt timene som før var med assistent, mens elevene fremdeles får den tilmålte tiden de skal ha med spesialpedagog.

Alle førsteklassene har en miljøterapeut, som Eirin Kormeset, fast i klasserommet.

Alle førsteklassene har en miljøterapeut, som Eirin Kormeset, fast i klasserommet.

Helge Skodvin

Rektor Bjarte Ramstad startet tilsetting av miljøterapeuter for ti år siden, da han slo sammen assistentstillinger i skolen og SFO til minimum 80 prosent stillinger. Hver gang en assistent sluttet, søkte han etter folk med treårig høgskoleutdanning. Han oppdaget at det ikke kostet så mye mer å ansette miljøterapeut.

For 20 timer med assistent kan han få 18 timer med miljøterapeut.

– Skolen har en høy andel elever med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, cirka ti prosent. Dette gjør det også mulig å ha så mange miljøterapeuter. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skriver sakkyndige vurderinger om timetallet en elev skal ha med henholdsvis spesialpedagog og assistent. Dette følger vi, men har erstattet assistentene med høgskoleutdannede fagpersoner, forklarer Ramstad.

FO anslår at det jobber ca 2000 miljøterapeuter i norsk skole. Ambisjonen er langt flere.

– Skolen eier alle utfordringene som en elev har og må til enhver tid ha kompetanse på det barna strir med. Å ta sosialfaglig ansvar er krevende, men nødvendig, sier rektor Bjarte Ramstad.

2. Utestenges fra sosionomstudiet på grunn av kriminell fortid

Suk André Grastveit studerte sosialt arbeid i flere måneder før han ble avvist.

– Det tar altfor lang tid å få behandlet studieopptak hvis du har rulleblad, sier han.

Høsten 2018 studerer Suk André Grastveit (32) sosiologi ved Høgskulen på Vestlandet. Men det er en nødløsning. Det er sosionom han vil bli. Han fulgte studiet i fjor, men måtte gi seg etter noen måneder.

– Jeg har 20 års erfaring fra et kriminelt miljø. Med en bachelor i sosialt arbeid, ville jeg kunne gjort stor nytte for meg som sosionom. Det er det ikke rom for i dag, selv om jeg har erfart det pensum handler om, hvordan man skal rehabilitere dem som har levd livet på gata, sier han.

BLE AVVIST: Suk André Grastveit leverte politiattest da han ble tilbudt studieplass ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal. Først i oktober fikk han avslag på studieplassen.

BLE AVVIST: Suk André Grastveit leverte politiattest da han ble tilbudt studieplass ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal. Først i oktober fikk han avslag på studieplassen.

Helge Skodvin

Da Grastveit ble tilbudt studieplass ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal i fjor, kontaktet han skolen. Han fant ikke opplysninger om hvilke forbrytelser som diskvalifiserer søkere fra å ta studiet og ville vite om hans rulleblad var forenlig med å studere sosialt arbeid. Han fikk beskjed om å levere politiattest og at en egen nemnd ville behandle saken. Dermed flyttet han til Sogndal, skaffet seg hybel og bøker. I slutten av september kom avslaget fra klagenemnden.

– Jeg var forberedt på avslag, men synes likevel det er dårlig at det tok så lang tid, sier han.

3. Kevin Vågenes i humorserien Parterapi: - Jeg tror det er håp for de fleste

– Jeg skulle ønske det ble normalt å oppsøke hjelp, mange par kommer nok for sent. Parterapi må da være ekstremt bra, sier komiker Kevin Vågenes.

Da komiker Kevin Vågenes og manusforfatter Martin Zimmer begynte å jobbe med serien, hadde de timelange dybdesamtaler med to familieterapeuter. De drøftet ulike type karakterer og fikk terapeutenes betraktninger om hvordan de ville jobbet med dem. Det er blitt ti episoder denne sesongen.

Kjell Simen er en av karakterene i den populære TV-serien Parterapi.

Kjell Simen er en av karakterene i den populære TV-serien Parterapi.

Seefood/NRK

Fontene møtte Ørjan Jacobsen og Elin Grigoryan, familieterapeuter på Bergen og omland familiekontor. De følger med på serien, kjenner igjen karakterene og snakker om den i lunsjen og på personalmøter.

– Vi ler godt, sier de to terapeutene.

4. – Vi burde fått krisehjelp, men vi er jo bare «barnevernsforeldre»

Da Vibeke Morrissey og Ken Joar Olsen mistet omsorgen for den første datteren sin, var oppfølgingen en telefon fra jordmor om hvordan Vibeke kunne pumpe seg tom for melk.

HOLDER SAMMEN: Vibeke og Ken har aldri klandret hverandre for det som har skjedd. De har vokst seg nærmere hverandre etter at datteren ble tatt fra dem.

HOLDER SAMMEN: Vibeke og Ken har aldri klandret hverandre for det som har skjedd. De har vokst seg nærmere hverandre etter at datteren ble tatt fra dem.

Nadia Frantsen

– Datteren vår ble tatt fra oss uten at vi forstod det. Det har overskygget hele tilværelsen, sier paret.

I slutten av april fikk de datteren tilbake etter tre års kamp. I denne reportasjen forteller de sin historie om hvordan de ble behandlet i de vondeste årene av sitt liv.

Barnevernstjenesten har plikt til å følge opp foreldre som mister omsorgen, men i praksis blir mange foreldre overlatt til seg selv. Et nytt spisskompetansemiljø skal bidra til endring. Les om det her:

Familievernet: – Å ta vare på foreldre som mister omsorgen for barn har vært et forsømt område. Nå gjør vi noe med det

5. Ansatt i barnevernet saksøkte arbeidsgiver for trakassering, nå møtes partene i Nordmøre tingrett

Torill Brunsvik ble høsten 2016 kalt illojal av sin arbeidsgiver Kristiansund kommune. I april 2018 møtte hun dem i retten etter å ha stevnet kommunen for trakassering.

Torill Brunsvik stevnet arbeidsgiver for trakassering, men tapte saken.

Torill Brunsvik stevnet arbeidsgiver for trakassering, men tapte saken.

Kjell Langmyren

Det hele startet da Brunsvik overtok en sak med en gutt med en autismediagnose. Rektor ved guttens skole skal ha uttrykt at hun var bekymret for gutten og at han burde vurderes for fosterhjemsplassering.

Brunsvik ble saksbehandler i saken, og vurderte det som at gutten fikk god omsorg av mor. Det som derimot kom frem i saken, var at ansatte ved skolen skal ha holdt gutten med makt uten vedtak. Som følge av dette skal guttens mor ha spurt Brunsvik om hun burde hyre en advokat for å kreve en erstatning av skolen. Brunsvik støttet morens forslag om å hyre inn en jurist i denne saken.

Etter denne hendelsen skrev en av kommunalsjefene i Kristiansund kommune en bekymringsmelding om Brunsvik i 2016. I meldingen fremkom det at kommunalsjefen mistenkte at Brunsvik hadde brutt taushetsplikten, var ansvarlig for tjenesteforsømmelse og ikke fulgte kommunens retningslinjer.

Brunsvik på sin side mente hun hadde støtten den svakeste part, i dette tilfellet et barn med en autismediagnose. Brunsvik er selv en vernepleier. Som følge av bekymringsmeldingen og måten Kristiansund kommune håndterte meldingen på med en granskning, stevnet til slutt Brunsvik kommunen for trakassering.

Dommen falt i mai, og Brunsvik tapte saken.

– Dette gir kommuneansatte med råd- og veiledningsplikt grunn til å være engstelige, sa Brunsvik til Fontene da.

6. Sosionomene har skylda

Det best leste debattinnlegget i 2018 ble publisert i juni og er signert oslobyråd for oppvekst, Inga Marthe Thorkildsen (SV). Hun reagerer kraftig på FrPs påstander om at sosionomene unnskylder og bagatelliserer kriminelle handlinger.

«Som oppvekst- og skolebyråd vil jeg gjerne ha flere sosionomer. Sosionomer gjør en viktig jobb for at barn og ungdom fullfører skolen. Ikke søker seg til destruktive miljøer. Beholder trua på seg sjøl. De er en viktig del av laget til elevene», skriver Thorkildsen.

Inga Marthe Thorkildsen skrev årets mest leste debattinnlegg.

Inga Marthe Thorkildsen skrev årets mest leste debattinnlegg.

Ole Palmstrøm

7. Kari Killén på turné i Oslos bydeler: – Barnevernet er i krise. Det gode med kriser er at de tvinger fram endring

– Aldri før har vi hatt så mye kunnskap om barns utvikling, omsorgssvikt, tilknytning og traumer. Det er tragisk at så lite av den har kommet inn i utdanningene for barnevernsarbeidere, sier Kari Killén i dette intervjuet publisert i februar.

Kari Killén mener barnevernet må ta i bruk ny kynnskap.

Kari Killén mener barnevernet må ta i bruk ny kynnskap.

Eirik Dahl Viggen

Killén er forsker emeritus og fagbokforfatter. Intervjuer med henne har også tidligere år toppet Fontenes leserstatistikk. Denne gang var hun intervjuet i forbindelse med en forelesningsturné i Oslo, der 83 år gamle Killén var hyret inn for å forelese for tusenvis av kommunalt ansatte.

Vi spurte blant annet om hun hadde et godtråd til unge sosialarbeidere.

– Lær mer! Skaff dere veiledning! Det er bare to frynsegoder i denne bransjen; gratis kaffe og personlig utvikling, svarte Killén.

8. Her er boka som skal forandre barnevernet

Sju ungdommer og sju barnevernsledere har skrevet bok sammen. Boka heter Barnas barnevern. Trygt, nyttig og samarbeidende for barn. Den er et resultat av fagutviklingsprosjektet Mitt Liv, og er skrevet av sju barnevernsledere og sju proffer fra Forandringsfabrikken. Målet er å endre barnevernet fra innsiden.

– Hvis det ikke er trygt, kan jeg ikke si hva jeg trenger, og da kan du ikke hjelpe meg. Derfor gir vi dere her oppskriften på trygghet. Det er bare å gå hjem og ta den i bruk, sa barnevernsproff Gloria på lanseringen hos Universitetsforlaget i slutten av september.

Barnevernsledere og ungdommer har skrevet bok for å forandre barnevernet.

Barnevernsledere og ungdommer har skrevet bok for å forandre barnevernet.

Morten Brun

De sju barnevernslederne bak boka har til sammen 150 års erfaring fra norsk barnevern. De innrømmer at de og deres ansatte har snakket altfor lite med barn.

– Når jeg står her i dag, så tenker jeg på alle de barna vi ikke har snakket nok med. Å være med på denne boka er en slags gave til de barna, sa Yngve Brakstad Cappelen, barnevernsleder i Molde.

De som skal se barnevernet i kortene må også evne å snakke med barna, påpeker forfatterne. Erik Sten, direktør for oppvekst og velferd hos fylkesmannen i Trøndelag, tok selvkritikk på vegne av tilsynsmyndighetene.

– Det var en gutt på 15 år som kom til meg og sa «jeg hører dere driver tilsyn med oss uten å snakke med oss». Det var tøft å høre det, men jeg trengte den beskjeden, sa Sten.

Universitetsforlaget

9. Petter blir friere under tvang

Petter er en av 119 utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen. I denne reportasjen følger vi Petter og miljøterapeutene rundt ham.

Petter er en av 119 utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen.

Petter er en av 119 utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen.

Werner Juvik

Vi ser også nærmere på bruken av tvang og makt. Antall utviklingshemmede som lever med tvangsvedtak økte med ti prosent i fjor. Det er store fylkesvise forskjeller i antall personer som lever med tvangsvedtak. I Hedmark lever 119 personer med tvangsvedtak mot to i Finnmark.

10. Måtte søke om å bli samboere. Kommunen sa nei tre ganger

Da Karl-Johan bodde i omsorgsbolig og ville at kjæresten Kristin skulle flytte inn, måtte han søke kommunen. Bare seks prosent av utviklingshemmede i samiske områder bor sammen med kjæreste eller ektefelle, viser ny studie.

Kristin Dalsbø Jensen (22) og Karl-Johan Ellefsen (40) ble samboere i januar 2017. De fikk ikke bo sammen i omsorgsbolig og måtte skaffe seg leilighet på det private markedet.

Kristin Dalsbø Jensen (22) og Karl-Johan Ellefsen (40) ble samboere i januar 2017. De fikk ikke bo sammen i omsorgsbolig og måtte skaffe seg leilighet på det private markedet.

Anne Myklebust Odland

– Det var min bolig som jeg betalte husleie for. Jeg synes det er diskriminerende og krenkende at kommunen skulle bestemme hvem jeg kunne ha boende og ikke, sier Karl-Johan Sørensen Ellefsen.

En levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder viser at denne gruppen mennesker har dårligere levekår enn resten av befolkningen. De opplever mer mobbing, dårligere psykisk helse, dårligere boforhold og mindre selvbestemmelse. Samer med utviklingshemming er ekstra utsatt. Det går frem av forskningsrapporten som avdeling vernepleie, UiT Norges Arktiske Universitet har gjort.

Studien viser at veldig få utviklingshemmede, kun seks prosent, bor sammen med en kjæreste eller ektefelle. Mange bor i bofelleskap hvor de deler fellesarealer med andre. Tre av fire oppgir at de liker å bo der de bor. Samtidig sier hver fjerde respondent at de ville bodd et annet sted om de selv fikk velge, enten for seg selv eller sammen med kjæreste.

Øivind Arvola, kommunikasjonssjef i Harstad kommune, understreker at han ikke kjenner detaljene i denne saken. På generelt grunnlag svarer Arvola følgende i en epost til Fontene: «Harstad kommune har ikke regler om at to personer – utviklingshemmet eller ei – ikke kan bo sammen i en omsorgsbolig. Det kan være praktiske forhold, som for eksempel små leiligheter som ikke er dimensjonert for to personer, eller andre hensyn som gjør at det er uhensiktsmessig at to bor sammen i ei leilighet.»

{"417857":{"type":"m","url":"/image-3.417857.33b7e3125e","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"417948":{"type":"l","url":"/image-3.417948.8f44568afa","cap":"Barnevernsledere og ungdommer har skrevet bok for å forandre barnevernet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427239":{"type":"l","url":"/image-3.427239.c767a8fcaa","cap":"Alle førsteklassene har en miljøterapeut, som Eirin Kormeset, fast i klasserommet. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427245":{"type":"l","url":"/image-3.427245.061d78978a","cap":"BLE AVVIST: Suk André Grastveit leverte politiattest da han ble tilbudt studieplass ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal. Først i oktober fikk han avslag på studieplassen. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427250":{"type":"l","url":"/image-3.427250.d778303784","cap":"Kjell Simen er en av karakterene i den populære TV-serien Parterapi. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427251":{"type":"l","url":"/image-3.427251.300e12f71a","cap":"HOLDER SAMMEN: Vibeke og Ken har aldri klandret hverandre for det som har skjedd. De har vokst seg nærmere hverandre etter at datteren ble tatt fra dem. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427252":{"type":"l","url":"/image-3.427252.5b27b268c7","cap":"Torill Brunsvik stevnet arbeidsgiver for trakassering, men tapte saken. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427254":{"type":"l","url":"/image-3.427254.e8ee2b82c8","cap":"Inga Marthe Thorkildsen skrev årets mest leste debattinnlegg. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427255":{"type":"l","url":"/image-3.427255.46861d8de7","cap":"Kari Killén mener barnevernet må ta i bruk ny kynnskap.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427257":{"type":"l","url":"/image-3.427257.61104.f6b72fc9f9","cap":"Petter er en av 119 utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"427258":{"type":"l","url":"/image-3.427258.f3b77f1b6e","cap":"Kristin Dalsbø Jensen (22) og Karl-Johan Ellefsen (40) ble samboere i januar 2017. De fikk ikke bo sammen i omsorgsbolig og måtte skaffe seg leilighet på det private markedet. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"72","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}