Tekst: Anne Myklebust Odland

– Det er svært viktig at foreldre som mister omsorgen for barna sine, får snakke om det som har skjedd. Det kan dempe kriser og traumer og gi dem kunnskap om det å være forelder. Det kan rydde vei for personlige endringer, sier familieterapeut Hege Helliesen Hadland ved familieverkontoret i Sør-Rogaland.

• Vibeke Morrissey og Ken Joar Olsen mistet omsorgen for den eldste datteren sin: – Vi burde fått krisehjelp, men vi er jo bare «barnevernsforeldre»

Familievernkontoret i Sør-Rogaland fikk i 2015 oppdraget med å arbeide fram spisskompetanse for å møte foreldre som er fratatt omsorgen for barn på en god måte. En nasjonal veileder med faglige standarder er på trappene. Slik skal familievernet i hele landet settes i stand til å gi et likeverdig tilbud til disse foreldrene.

– Dette er en ny satsning for å ivareta foreldre i en veldig vanskelig livssituasjon, sier Helliesen Hadland.

Hun mener oppfølging av denne foreldregruppen har vært et forsømt område.

NY SATSING: Familievernet i Sør-Rogaland ved Hege Helliesen Hadland jobber frem en nasjonal veileder om hvordan man best skal møte foreldre som er fratatt omsorgen for barn.

Tommy Ellingsen

Vil gjøre familievernet kjent

15 820 barn i Norge lever under offentlig omsorg. Helliesen Hadland understreker at familievernet ikke kan endre på antall samvær eller vedtaket om omsorgsovertakelse, men hjelpe foreldrene til å bearbeide det som er skjedd, og mestre en ny hverdag uten barna hjemme.

– Når foreldre får hjelp til å håndtere krisen, kan de bli en bedre forelder, selv om de ikke bor med barnet. Og barnet kan få en større ro til å etablere seg i et fosterhjem, sier hun.

I fjor ga familievernet behandling til 405 personer som er blitt fratatt omsorgen for barn. Mange av dem er mødre som får oppfølging alene. Dette er en ny gruppe for familievernet. Disse foreldrene har andre behov enn bare å få hjelp med parproblemer og samarbeid om barn, forteller familieterapeuten.

Hun opplever at foreldre i løpet av terapi kan komme til erkjennelsen av at det er best for barnet å bo hos andre, men at de fleste uansett kjenner på sorgen over å ikke klare å være en omsorgsperson.

– Behovene er veldig forskjellige. Noen trenger hjelp med sinnemestring. Andre er forsonet med situasjonen, men strever med sorg og vil ha hjelp bli å bli en bedre forelder for barnet sitt, sier hun.

• Er ny barnevernsreform fornuftig eller vinglepetter?

Rekrutterer foreldre

Familievernet ser at det kan være vanskelig for mange å oppsøke hjelp. Noen har mistillit til hjelpeapparatet, andre synes det er vanskelig å ta imot et tilbud om hjelp. I Sør-Rogaland har familievernet lyktes med å rekruttere foreldre og informere om tilbudet gjennom Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF).

Styreleder Merethe Løland understreker at det er viktig at flest mulig forstår hvorfor de mister omsorgen.

– Det er vanskelig å bearbeide noe man ikke forstår, sier hun.

Merethe Løland leder Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF).

Privat

Selv om det står i barnevernloven at foreldre skal få «veiledning og oppfølging», mener hun det er veldig diffust hva som ligger i begrepet.

– Vi trenger en nasjonal plan. Vi vil også at foreldre får hjelp og støtte i langt større grad før en

omsorgsovertakelse. Og alle førstegangsforeldre bør få en grunnpakke med veiledning, sier hun.

• SOS-barneby i Bergen må avvikle

Foreldrestøtten

Foreldrestøtten i Kirkens Bymisjon har i ti år hatt et tilbud til barnevernsforeldre.

– Det er så viktig for barnet at foreldrene tas hånd om. De blir lettet når de vet at noen har kontakt med dem og at de blir tatt vare på. Selv i saker hvor det har vært grufull vold, tenker barna på foreldrene og bekymrer seg for dem, sier familiekonsulent og koordinator Elisabeth Haugseth.

Elisabeth Haugseth er koordinator i Foreldrestøtten hos Kirkens Bymisjon. Foto:

Privat

Når foreldre får oppfølging, kan det dessuten bidra til at antall ankesaker går ned.

– Jeg har eksempler på at vi har avverget ankesaker fordi foreldrene opplevde å bli lyttet til og fikk hjelp til å få et bedre samarbeid med barnevernstjenesten. Noen ganger kommer vi dit at fosterforeldre og biologiske foreldre kan holde kontakt, sier Haugseth.

– Har du tro på familievernkontorenes rolle overfor denne foreldregruppa?

– Det er et kjempebehov som er udekket for denne foreldregruppa. Utfordringen er at mange foreldre selv sjelden tar kontakt. Vi må snakke mer om hvordan dette gjøres i praksis. For noen er det bare utrolig vanskelig å komme seg ut døra. Noen er i fengsel, eller de lever i rus og med psykiske helseplager. Vi skulle gjerne sett at disse foreldrene ble tildelt en støtteperson. I Danmark får foreldre oppnevnt en støtteperson med en gang det blir snakk om omsorgsovertakelse. Det er en som kan være med dem inn i møter med barnevernstjenesten og til sosialkontoret og ellers der hvor foreldrene trenger det, sier hun.

anne@lomedia.no