Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Barnevernets andrelinje, altså de som har ansvaret for institusjoner og fosterhjem, ble i 2004 overført fra fylkeskommunen til staten. Bufetat ble opprettet. Etaten skulle sørge for likeverdige tjenester for alle barn og ungdommer landet over. Hvis det skortet på et tilbud ett sted, skulle Bufetat fungere som en pool, slik at brukerne fikk hjelp fra systemet uansett hvor i landet de hørte hjemme. Etter noen år med innkjøring og gnisninger mellom kommunalt og statlig nivå, rapporteres det mindre om det. Systemet ser ut til å ha funnet sin form.

• 3600 ansatte i Bufetat bør passe på at rettighetene deres følger med på flyttelasset til fylkeskommunen

Bare 14 år senere foreslår et statlig utvalg å legge ned Bufetat. Utvalget under ledelse av professor Terje P. Hagen, Universitetet i Oslo, foreslo i januar å tilbakeføre ansvaret for institusjoner, fosterhjem og familievernet til fylkeskommunene. Inkludert 3600 ansatte.

Uheldige svingninger

Fellesorganisasjonen (FO) har 1600 ansatte i Bufetat.

– Hva synes du om at det kanskje kommer en ny reform som setter strek for Bufetat etter bare 14 år?

– Det er uhensiktsmessig å utsette såpass sårbare tjenester som barnevernet for slike svingninger. Hvis dette skal gjennomføres, må det skje med tung involvering fra de ansattes representanter, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik på telefon med Fontene.

• – Det er forferdelig trist at barnebyen legges ned. For meg betydde det alt å få bo der

• Er reisetid arbeidstid? Nå avgjøres saken i Høyesterett

FO er likevel positiv til å utrede å overføre ansvar for institusjoner og fosterhjem til de nye fylkene. Det kan nemlig være noen fordeler med å knytte barnevernsfeltet tettere opptil politikerne lokalt. Forbundet forutsetter at samtlige fylker klarer å bygge opp nok kompetanse til å ivareta jevnbyrdig kvalitet på disse tjenestene over hele landet.

FO krever også at fagdirektoratet over Bufetat, Bufdir, fortsetter som en nasjonal koordinator av kunnskap for det spesialiserte barnevernsfeltet.

– Rapporten som kom i januar er bare noen synspunkter. Skal dette bli noe av, trengs en grundig utredning, sier Kvisvik.

Penger viktigere enn organisasjonskart

– En omorganisering endrer likevel ikke på det viktigste problemet med barnevernet, de små økonomiske rammene og oppsplittinga som skjer gjennom kommersialisering og anbud. Det viktigste uansett organisasjonskart, er en solid tilførsel av økonomiske ressurser til å bygge opp barnevernet, sier Kvisvik.

• Petter blir friere under tvang

FO uttrykker i sitt høringssvar mer usikkerhet når det gjelder Hagen-utvalgets forslag om å overføre ansvar fra kommunale barnevernstjenester til fylkesnivå.

– Dette er forebyggende tiltak og hjelpetiltak som det er viktig å beholde nært der brukerne befinner seg og som skjer i nært samspill med kommunale tjenester som skoler, barnehager og kommunal helsetjeneste.

Advarer mot anbud og oppsplitting

Kvisvik understreker at FO er for å beholde organiseringen av familievernet som i dag: En miks av statlige kontorer i regi av Bufetat og kontorer i regi av Kirken.

– Hvorfor endre på noe som fungerer? De langsiktige avtalene familievernkontorene har nå må ikke vike plass for et kommersielt anbudsregime som kan komme hvis tjenestene flyttes til det enkelte fylke, sier Kvisvik.

– Spørsmålet mitt er det samme i alle slike omorganiseringer i offentlig sektor: Vil det begrense eller framskynde prosessen med kommersialisering og privatisering av tjenestene?

• Spytt er den nye urinen

• Rødt vil lukke smutthullet som gir private omsorgsarbeidere 28 døgns gratisarbeid hvert år