Er ny barnevernsreform fornuftig eller vinglepetter?
Skal barnevernet gjennom en ny reform bare 14 år etter forrige, trengs grundigere utredning, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
Saken oppsummert
edv@lomedia.no
Barnevernets andrelinje, altså de som har ansvaret for institusjoner og fosterhjem, ble i 2004 overført fra fylkeskommunen til staten. Bufetat ble opprettet. Etaten skulle sørge for likeverdige tjenester for alle barn og ungdommer landet over. Hvis det skortet på et tilbud ett sted, skulle Bufetat fungere som en pool, slik at brukerne fikk hjelp fra systemet uansett hvor i landet de hørte hjemme. Etter noen år med innkjøring og gnisninger mellom kommunalt og statlig nivå, rapporteres det mindre om det. Systemet ser ut til å ha funnet sin form.
Bare 14 år senere foreslår et statlig utvalg å legge ned Bufetat. Utvalget under ledelse av professor Terje P. Hagen, Universitetet i Oslo, foreslo i januar å tilbakeføre ansvaret for institusjoner, fosterhjem og familievernet til fylkeskommunene. Inkludert 3600 ansatte.
Uheldige svingninger
Fellesorganisasjonen (FO) har 1600 ansatte i Bufetat.
– Hva synes du om at det kanskje kommer en ny reform som setter strek for Bufetat etter bare 14 år?
– Det er uhensiktsmessig å utsette såpass sårbare tjenester som barnevernet for slike svingninger. Hvis dette skal gjennomføres, må det skje med tung involvering fra de ansattes representanter, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik på telefon med Fontene.
• – Det er forferdelig trist at barnebyen legges ned. For meg betydde det alt å få bo der
• Er reisetid arbeidstid? Nå avgjøres saken i Høyesterett
FO er likevel positiv til å utrede å overføre ansvar for institusjoner og fosterhjem til de nye fylkene. Det kan nemlig være noen fordeler med å knytte barnevernsfeltet tettere opptil politikerne lokalt. Forbundet forutsetter at samtlige fylker klarer å bygge opp nok kompetanse til å ivareta jevnbyrdig kvalitet på disse tjenestene over hele landet.
FO krever også at fagdirektoratet over Bufetat, Bufdir, fortsetter som en nasjonal koordinator av kunnskap for det spesialiserte barnevernsfeltet.
– Rapporten som kom i januar er bare noen synspunkter. Skal dette bli noe av, trengs en grundig utredning, sier Kvisvik.
Penger viktigere enn organisasjonskart
– En omorganisering endrer likevel ikke på det viktigste problemet med barnevernet, de små økonomiske rammene og oppsplittinga som skjer gjennom kommersialisering og anbud. Det viktigste uansett organisasjonskart, er en solid tilførsel av økonomiske ressurser til å bygge opp barnevernet, sier Kvisvik.
• Petter blir friere under tvang
FO uttrykker i sitt høringssvar mer usikkerhet når det gjelder Hagen-utvalgets forslag om å overføre ansvar fra kommunale barnevernstjenester til fylkesnivå.
– Dette er forebyggende tiltak og hjelpetiltak som det er viktig å beholde nært der brukerne befinner seg og som skjer i nært samspill med kommunale tjenester som skoler, barnehager og kommunal helsetjeneste.
Advarer mot anbud og oppsplitting
Kvisvik understreker at FO er for å beholde organiseringen av familievernet som i dag: En miks av statlige kontorer i regi av Bufetat og kontorer i regi av Kirken.
– Hvorfor endre på noe som fungerer? De langsiktige avtalene familievernkontorene har nå må ikke vike plass for et kommersielt anbudsregime som kan komme hvis tjenestene flyttes til det enkelte fylke, sier Kvisvik.
– Spørsmålet mitt er det samme i alle slike omorganiseringer i offentlig sektor: Vil det begrense eller framskynde prosessen med kommersialisering og privatisering av tjenestene?
• Rødt vil lukke smutthullet som gir private omsorgsarbeidere 28 døgns gratisarbeid hvert år
Flere saker
Bare 37 % av kvinner kan pensjonere seg ved 62 uten avtalefestet pensjon. ILLUSTRASJONSFOTO
Sissel M. Rasmussen
Derfor er ekstrapensjonen AFP så viktig for kvinner
Det var i Pilestredet i Oslo at en granat eksploderte tirsdag i forrige uke. Etter eksplosjonen, detonerte politiet en håndgranat som ble funnet i et fotgjengerfelt.
Fredrik Varfjell / NTB
Kan barnevernet forhindre at ungdom havner i kriminelle miljøer?
Det er flere måter teknologi kan brukes til å skade kvinner, sier en av forskerne bak den ferske studien. (Illustrasjonsfoto)
Hanna Skotheim
Teknologi kan redde kvinner i voldelige parforhold, men det kan også skade dem
Signe Færch er utdannet sosialrådgiver og har jobbet med utsatte barn i ti år. Nå er hun leder for Dansk Socialrådgiverforening.
Hanna Skotheim
Danmark har egen sosialminister: – Alltid en risiko for at arbeid og ytelse får dominere
17-åringene Mia og Dawoud er to av ungdommene som har fått jobb i tacotrucken til organisasjonen FRAM. Her kjøper Signe Hovde taco. – Det er et veldig godt tiltak, og tacoen er kjempegod, sier hun.
Simen Aker Grimsrud
Tacotrucken holder ungdom unna gata: – Når de er på jobb her, slipper foreldrene å bekymre seg
Stortinget vil endre reglene for yrkesskade. – Det er helt fantastisk, sier FO-tillitsvalgt Ann-Sofie Franck-Ring som selv opplevde å bli skadet på jobb.
Kasper Holgersen