Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Urintesting tar mye tid for barnevernsinstitusjoner, politikamre, fengsler og rusomsorg. Apparat for å innhente urinprøver skal nå bli enklere.

Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus HF har siden 2008 sakte, men sikkert utviklet en metode for spyttanalyse. Nå er den klar. Metoden skal lette hverdagen for både ansatte og folk i kontakt med systemet. De tester spytt.

Si aaaah...

Bomullspinnen plasseres under tunga et par minutter før den legges i et plastrør og sendes til analyselabben.

Eirik Dahl Viggen

Overlege Knut Hjelmeland, som arbeider med en doktorgrad om påvirkning ved inntak av sovemedisin, stikker en bommullspinne under tunga. Den skal ligge der noen minutter og eventuelt fange opp svartelistede stoffer. Metoden er i ferd med å innføres i tjenester over hele landet.

I fjor analyserte de 3.700 spyttprøver. Prøvene har til nå kommet fra 156 steder, inkludert politi og rusbehandling.

Folk slipper å urinere i en kopp under tilsyn, de kan bare stikke litt bomull i munnen, eller skylle munnen med en væske som så analyseres.

Overlege Knut Hjelmeland tror analyse av spytt er et stort framskritt både for personer med et rusproblem og for behandlerne.

Eirik Dahl Viggen

– Ruspasienter kan bruke veldig mye tid på å få tatt en urinprøve, sier Hjelmeland.

– Ved isteden å få testet spyttet, slipper de også mye av det mange oppfatter som inngripen i intimsfæren.

Ifølge Hjelmeland har det vokst fram en hel industri som lager utstyr for å manipulere urinprøver – kunstige blærer og rørsystemer som kan gjemmes på personen. Dette er vanskeligere med spyttprøver.

Automatisk pipettering sparer de ansatte på labben for senebetennelse, som tidligere var et problem.

Eirik Dahl Viggen

Noen fakta:

Analyse av rusmidler i spytt

• er lite utbredt i Norge, økende forskningsfelt i utlandet.

• kan skjelne 30 ulike stoffer fra rus- og legemidler.

• krever bare 0,5 milliliter (en tiendedels teskje) spytt for å gi et analysesvar.

• brukes som erstatning for urinprøver for et begrenset antall LAR-pasienter. Tilbakemeldingene er svært positive både fra prøvegivere og behandlere, ifølge Oslo Universitetssykehus.

Fjerner falske alarmer

Urin har et problem: Når den analyseres, kan det dukke opp det legene kaller falske positive resultater: Testen slår ut på stoffer som likner dem du leter etter.

Urinprøven sier noe om hvilken gruppe av stoffer du har i kroppen, for eksempel om du har inntatt et opiat. Analysen viser ikke nødvendigvis om du har tatt heroin, metadon eller en ganske sterk hostesaft. I så fall holder det ikke som bevis i retten. Og i verste fall kan folk bli dømt på feil grunnlag.

Både heroin, valmuefrø og det smertestillende middelet Paralgin forte inneholder for eksempel kodein. Men heroin danner et eget nedbrytningsstoff etter inntak. Dette stoffet dukker opp i urin og spytt, men kan påvises lenger i spytt.

Kromatologisk analyse avdekker nøyaktig hvilke stoffer som er i spyttet.

Eirik Dahl Viggen

Skjebnesvanger testing

Spyttanalyse gir ifølge Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus HF et sikrere grunnlag for en rettsavgjørelse enn urinanalyse.

– Slike prøver utløser ofte strenge sanksjoner. Som at foreldre kan bli fradømt omsorg for barn. Da skal du være ganske sikker på at de har ulovlige rusmidler i kroppen, sier overlege Hjelmeland.

Spytt og blod forteller også forskjellige historier. Skal politiet sjekke hvor ruspåvirket en sjåfør er her og nå, må de ta en blodprøve. Men for å avdekke om en pasient i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har ruset seg for et par dager siden, er det best med spytt. Stoffene forsvinner fra blodet og går over i hår, negler og spytt. Sporstoffet i heroin kan foreksempel påvises i urin i ganske kort tid, men inntil en uke i spytt. Det samme med amfetamin. Sovemedisinen Zopiklon kan påvises i spytt i hele to-tre uker. Ifølge Rettstoksologisk institutt er det spytt som gjelder.