FÅR BADE: Petter er en av 119 psykisk utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen. For ham har tvangen noen gode sider, han kommer seg i bassenget.

FÅR BADE: Petter er en av 119 psykisk utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen. For ham har tvangen noen gode sider, han kommer seg i bassenget.

Werner Juvik

Petter blir friere under tvang

Bruk av tvang øker. For Petter ville livet blitt utrygt hvis han ikke var tvunget til å ha to personer med seg ut. Da hadde han ikke kommet seg på bading.
2018041812400020180418132241

Når Petter (38) åpner døra fra leiligheten sin og går ut i gangen, piper og blinker alarmen på vaktrommet. Da må de ansatte reagere. De vet at han vanligvis kommer ut for å ta seg inn til en av de tre andre beboerne eller for å angripe. De prøver å godsnakke med ham, men dersom de må, har de vedtak fra fylkesmannen på at de kan holde ham fast. Men nå er det rolig. En av miljøterapeutene er inne hos ham. Hun hjelper ham med å bli klar til dagens program. På tavla hans henger hun opp bilder av hva som skal skje, og hun lager frokost.

Kjøleskapet hans er nesten tomt, for mat og kjøkkenredskaper er låst inn i en bod. Bildene på veggen er skrudd fast, og TV-skjermen er beskyttet av pleksiglass. På salongbordet ligger lekedyr i plast og myke kosebamser. Tvangstiltakene griper inn i hverdagen hans, men alternativet kunne vært verre: At han ville spist utilberedt mat, eller gått løs på noen med en stekepanne eller sleiv.

BODEN: Mat og redskaper er låst inn i en bod. Dette er et av tvangstiltakene Petter lever med.

BODEN: Mat og redskaper er låst inn i en bod. Dette er et av tvangstiltakene Petter lever med.

Werner Juvik

store forskjeller mellom fylkene

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) har regnet ut at 12,7 prosent av utviklingshemmede i Hedmark lever med tvang. Det er dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet.

– Antall tvangsvedtak i Hedmark handler om at vi kjenner regelverket og tar det på alvor. Noen utviklingshemmede er lette å veilede, og det er fort gjort å lage en avtale med dem og tenke at det holder, sier Gina Tangen Evensen, plasstillitsvalgt for FO i Helse- og omsorgstjenester i Hedmark.

Hun påpeker at tvangsvedtak kan være så mye, alt fra å låse kjøleskap til å fotfølge en beboer.

De slående forskjellene mellom fylkene har ført til oppslag i pressen, men Fylkesmannen i Hedmark mener det er større grunn til å være bekymret for fylkene der det er få vedtak.

– Har de andre fylkesmennene oversikt, vet de hva som foregår? sier fylkeslege i Hedmark, Trond Lutnæs.

HAR OVERSIKT: Seniorrådgiver Jørn Kroken (t.v) og fylkeslege Trond Lutnæs i Hedmark har bunker med tvangsvedtak foran seg. De mener det er grunn til å være mer bekymret for fylker der det er fattet få vedtak om tvang.

HAR OVERSIKT: Seniorrådgiver Jørn Kroken (t.v) og fylkeslege Trond Lutnæs i Hedmark har bunker med tvangsvedtak foran seg. De mener det er grunn til å være mer bekymret for fylker der det er fattet få vedtak om tvang.

Werner Juvik

De som har ansvaret for Petter, har levert en ti siders søknad om å få bruke tvang. De har lagt ved uttalelser fra habiliteringstjeneste, fastlege, verge og pårørende, og fylkesmannen har stemplet godkjent: Tiltakene kan brukes når det er nødvendig for å hindre eller redusere vesentlig skade.

– Vi bruker tvang for at Petter skal ha et bedre liv. Han får faktisk en fin hverdag fordi vi har disse tiltakene, sier vernepleier og leder for boligen, Rita Bryhni.

Store regionale forskjeller i statens barnevern

Øver teknikker

Boligen er etablert som et kompetansemiljø for å ta vare på beboere med vanskelig atferd. De ansattte arbeider terapeutisk for å redusere maktbruk. Over flere år har de klart å få ned tallet på episoder.

– Det viktigste vi gjør er å lage en forutsigbar hverdag for Petter. Vi som jobber her gjør også det vi kan for å beskytte oss. Vi setter opp håret og passer på hva slags klær vi bruker. En singlet er lett å nappe tak i, og løst hår er lett å lugge, sier Bryhni.

ANSATTE ØVER: Kristine Lillegård går løs på Cecilie Faraasen, som øver på å komme seg fri fra kvelertak på en effektiv måte. Det er et krav at alle i boligen øver teknikker.

ANSATTE ØVER: Kristine Lillegård går løs på Cecilie Faraasen, som øver på å komme seg fri fra kvelertak på en effektiv måte. Det er et krav at alle i boligen øver teknikker.

Werner Juvik

Når de skal hjelpe med å knyte lisser, står de i riktig posisjon med blikk-kontakt uten å bøye hodet. Og når de hjelper med tannpuss, stiller de seg opp ved døra for å ha rask vei ut. De har også lært teknikker for å komme seg fri fra lugging og kvelertak på en skånsom måte. Dette øver de på jevnlig. Når de kan teknikkene, kommer de seg lettere ut av en voldelig situasjon uten å ty til mer makt. De som jobber i boligen veileder hverandre, og assistentene og vikarene får opplæring. Det er dessuten et krav at alle kjenner lovverket.

– Det er mange små ting man kan gjøre for å forebygge utagerende adferd, sier førskolelærer og miljøterapeut Cecilie Faraasen. Hun understreker hvor viktig det er med en god turnus. Den er lagt opp slik at de jobber fire dager fra 8 til 21. Da slipper de vaktskifte på dagen, og det gjør bemanningen forutsigbar for Petter.

Omstridt turnus ble del av tariffavtalen

Ut i bassenget

– Kamerater! sier Cecilie med blid stemme, når hun geleider Petter ut av boligen og til bilen.

Petter har nesten ikke språk, og måten han sier ifra om smerter og ubehag, er å utagere. Akkurat nå viser han fingeren til fotograf og journalist som vinker hei til ham på avstand.

FØLGES AV TO: Hver gang Petter skal ut, må han følges av to personer. Rita Bryhni og Cecilie Faraasen venter med å sette seg i forsetet, til Petter har spent seg fast.

FØLGES AV TO: Hver gang Petter skal ut, må han følges av to personer. Rita Bryhni og Cecilie Faraasen venter med å sette seg i forsetet, til Petter har spent seg fast.

Werner Juvik

– Tommel opp og fingeren i tillegg, det betyr dobbelt bra, det, sier Cecilie og ler.

Petter spenner seg fast i baksetet, bak et nett som skjermer miljøterapeutene. Tvangstiltak, ja, men det gjør at de kan ta Petter med ut. Før de slipper ham ut av bilen, går Cecilie inn i svømmehallen og rydder unna løse gjenstander. Bassenget er dessuten reservert for dem. Petter må kjenne seg tryggest mulig. Han har dykkermaske på og legger seg til å flyte. Cecilie svømmer inntil ham og gir ham kos. Så legger hun seg slik at tærne deres berøres. Da går tommelen hans i været, om igjen og om igjen.

FLYTER UNDER TVANG: Petter er en av 119 psykisk utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen. For ham betyr det at miljøterapeutene kan ta ham med i bassenget.

FLYTER UNDER TVANG: Petter er en av 119 psykisk utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen. For ham betyr det at miljøterapeutene kan ta ham med i bassenget.

Werner Juvik

Ikke bekymret

Helsetilsynet har ingen bekymringer for Hedmark, slår seniorrådgiver Arve Arntsen Mosand fast.

– Det er ingen ting som tyder på at det brukes mer tvang i Hedmark enn i andre fylker. Antall vedtak kan være tegn på at de kjenner regelverket og er opptatt av at inngripende tiltak nedfelles i vedtak. Fra tilsyn vet vi jo at det brukes makt og tvang uten godkjenning, sier han.

Mens b og c-vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven handler om planlagt tvangsbruk, brukes bokstav a i loven til å melde fra om tvang som er brukt i en nødsituasjon (se faktaramme). Mosand understreker at hvis man ser på bruk av tvang både i nødsituasjoner (a-meldinger) og når det brukes for å forebygge skade (b) eller for å dekke grunnleggende behov (c), så peker ikke Hedmark seg ut.

SKOLEBYGNING: Hedmark ligger høyt på listen over fylker hvor det brukes tvang og makt etter Helse- og omsorgstjenesteloven. For Petter betyr det at han kommer seg ut på dagtilbud.

SKOLEBYGNING: Hedmark ligger høyt på listen over fylker hvor det brukes tvang og makt etter Helse- og omsorgstjenesteloven. For Petter betyr det at han kommer seg ut på dagtilbud.

Werner Juvik

– Dersom man skal få et riktig bilde av tvangsbruken, må man se hele bildet. Vi er ikke urolige for at det innvilges vedtak over en lav sko. Når vilkårene er tilstede, er det fylkesmannens oppgave å innvilge søknadene. Derimot kan alle kommunene og spesialisthelsetjenestene utfordres til å jobbe enda mer med forebyggende tiltak for å unngå tvang, sier han.

Hvert år ser Helsetilsynet en økning av personer med tvangsvedtak, og det er flere tvangsvedtak enn før. Bare det siste året er økningen på landsbasis 10 prosent.

VEDTAK: Bunker med tvangsvedtak ligger på bordet hos fylkesmannen i Hedmark.  Noen søknader kan være så omfattende som hundre sider, inkludert alle vedlegg.

VEDTAK: Bunker med tvangsvedtak ligger på bordet hos fylkesmannen i Hedmark. Noen søknader kan være så omfattende som hundre sider, inkludert alle vedlegg.

Werner Juvik

– Er tvangsvedtak uheldig eller til personens beste?

– Det kan være begge deler. Det positive er at rettssikkerheten øker, fordi tiltakene registreres og gir oppmerksomhet rundt tjenestene til utviklingshemmede. Men dersom kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven blir brukt som føre vâr-prinsipp, kan det være uheldig. Særlig hvis man ikke samtidig jobber for å unngå tvang.

Misvisende med tvang

Bunker med tvangsvedtak og a-meldinger ligger på bordet hos Fylkesmannen i Hedmark. Seniorrådgiver Jørn Kroken opplever at det gjøres grundig arbeid med søknadene. Han understreker at antallet tvangsvedtak samsvarer med forskningen som viser at 10-15 prosent av utviklingshemmede har utfordrende atferd som må møtes med makt og tvang.

– Tvang høres så dramatisk ut! I praksis er halvparten av vedtakene tilrettelegging for å sikre daglige omsorgs- og hygienebehov, og som personene ikke motsetter seg. Det handler om å passe på geitosten, så den ikke spises opp i en smell, eller ta vekk tannbørste og tannkrem for å hindre skade på tannkjøttet, sier Kroken.

Den andre halvparten i bunken er vedtak som gjelder holdetiltak.

– Er det et mål for dere å bremse tvangsbruken?

– Ja, det er selve formålet med denne formaliserte prosessen, å klargjøre for kommunene hvordan de kan gjøre andre ting. Samtidig er definisjonen på tvang så vid, og så lenge den er det, er det en utopi å få vedtakene ned i null. Vi snakker om personer med svære atferdsvansker. Begrenser vi tvangsbruken, kan vi risikere at de ikke kommer seg ut, sier han.

ALENE MED PETTER: Bassenget er reservert for Petter. De ansatte som har ansvar for ham, oppsøker aldri situasjoner hvor han kan bli uttrygg og dermed utagere.

ALENE MED PETTER: Bassenget er reservert for Petter. De ansatte som har ansvar for ham, oppsøker aldri situasjoner hvor han kan bli uttrygg og dermed utagere.

Werner Juvik

Petter er ferdig med å bade og er på vei til dagtilbudet. Der spiller han tromme og spretter ballong. Denne dagen er han i form, han viser tommel opp. Det er de dagene han ikke har det bra, og når miljøterapeutene ikke klarer å finne ut hva som plager ham, at det oftest oppstår situasjoner hvor de må holde ham fast. Cecilie synes det er vondt, fordi det betyr at han ikke har det bra.

– Jeg er jo så glad i ham. Jeg kjenner det i kroppen i lang tid etter at vi har hatt en situasjon, sier hun.

Det tror hun Petter gjør også. Han er opptatt av at de skal gjøre opp etterpå.

– Sist vi måtte holde ham fast, ble han liggende over sengen og vinke til oss da vi slapp ham, sier hun.

anne@lomedia.no

Petter er ikke mannens egentlige navn. For å sikre ham anonymitet, har vi ikke oppgitt navn på boligen eller kommunen. Verge og pårørende har samtykket til artikkelen.

Fikk du med deg denne? Bernt Barstad fikk årets sosialarbeiderpris for arbeidet med å bedre utviklingshemmedes seksuelle levekår

Dette er saken:

Antall utviklingshemmede som lever med tvangsvedtak økte med ti prosent i fjor.

Det er store fylkesvise forskjeller i antall personer som lever med tvangsvedtak.

I Hedmark lever 119 personer med tvangsvedtak mot to i Finnmark.

{"401568":{"type":"m","url":"/image-3.401568.a5b7a9c54b","cap":"HAR OVERSIKT: Seniorrådgiver Jørn Kroken (t.v) og fylkeslege Trond Lutnæs i Hedmark har bunker med tvangsvedtak foran seg. De mener det er grunn til å være mer bekymret for fylker der det er fattet få vedtak om tvang.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401572":{"type":"m","url":"/image-3.401572.637c9ccbd2","cap":"VEDTAK: Bunker med tvangsvedtak ligger på bordet hos fylkesmannen i Hedmark. Noen søknader kan være så omfattende som hundre sider, inkludert alle vedlegg. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401580":{"type":"m","url":"/image-3.401580.29b3edbae6","cap":"ANSATTE ØVER: Kristine Lillegård går løs på Cecilie Faraasen, som øver på å komme seg fri fra kvelertak på en effektiv måte. Det er et krav at alle i boligen øver teknikker. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401582":{"type":"m","url":"/image-3.401582.454785aef8","cap":"FØLGES AV TO: Hver gang Petter skal ut, må han følges av to personer. Rita Bryhni og Cecilie Faraasen venter med å sette seg i forsetet, til Petter har spent seg fast. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401584":{"type":"m","url":"/image-3.401584.286ba82400","cap":"BODEN: Mat og redskaper er låst inn i en bod. Dette er et av tvangstiltakene Petter lever med.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401588":{"type":"m","url":"/image-3.401588.97d43082a7","cap":"SKOLEBYGNING: Hedmark ligger høyt på listen over fylker hvor det brukes tvang og makt etter Helse- og omsorgstjenesteloven. For Petter betyr det at han kommer seg ut på dagtilbud. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401591":{"type":"m","url":"/image-3.401591.3e43341a8e","cap":"FLYTER UNDER TVANG: Petter er en av 119 psykisk utviklingshemmede i Hedmark som lever med tvang i hverdagen. For ham betyr det at miljøterapeutene kan ta ham med i bassenget. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401594":{"type":"m","url":"/image-3.401594.e4448e0755","cap":"ALENE MED PETTER: Bassenget er reservert for Petter. De ansatte som har ansvar for ham, oppsøker aldri situasjoner hvor han kan bli uttrygg og dermed utagere. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"99","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","shadow":true},"fb":[{"type":"f1","title":"Dette er saken: ","closed":true,"place":"Kjøleskapet hans er nesten tomt, for mat"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}