Barnevernsledere og ungdommer med barnevernserfaring har skrevet bok sammen. De håper boka skaper debatt og endring.

Barnevernsledere og ungdommer med barnevernserfaring har skrevet bok sammen. De håper boka skaper debatt og endring.

Morten Brun

Her er boka som skal forandre barnevernet

Sju ungdommer og sju barnevernsledere har skrevet bok sammen. Målet er å endre barnevernet fra innsiden.
27.09.2018
15:33
27.09.2018 15:33

solfrid.rod@lomedia.no

– Hvis det ikke er trygt, kan jeg ikke si hva jeg trenger, og da kan du ikke hjelpe meg. Derfor gir vi dere her oppskriften på trygghet. Det er bare å gå hjem og ta den i bruk, sa barnevernsproff Gloria på lanseringen hos Universitetsforlaget onsdag ettermiddag.

Boka heter Barnas barnevern. Trygt, nyttig og samarbeidende for barn. Den er et resultat av fagutviklingsprosjektet Mitt Liv, og er skrevet av sju barnevernsledere og sju proffer fra Forandringsfabrikken. Etter ønske fra Forandringsfabrikken omtales ungdommene kun med fornavn.

– En gave til barna jeg ikke snakket med

De sju barnevernslederne bak boka har til sammen 150 års erfaring fra norsk barnevern. De innrømmer at de og deres ansatte har snakket altfor lite med barn.

– Når jeg står her i dag, så tenker jeg på alle de barna vi ikke har snakket nok med. Å være med på denne boka er en slags gave til de barna, sa Yngve Brakstad Cappelen, barnevernsleder i Molde.

Tøff, men nødvendig melding

De som skal se barnevernet i kortene må også evne å snakke med barna, påpeker forfatterne. Erik Sten, direktør for oppvekst og velferd hos fylkesmannen i Trøndelag, tok selvkritikk på vegne av tilsynsmyndighetene.

– Det var en gutt på 15 år som kom til meg og sa «jeg hører dere driver tilsyn med oss uten å snakke med oss». Det var tøft å høre det, men jeg trengte den beskjeden, sa Sten.

Tilsyn må handle mer om hvordan barn og unge har det, ikke bare om hvilke tiltak de får, mener han.

Universitetsforlaget

– Var drittlei barnevernet

Ansatte i barnevernet må møte barn og unge med åpenhet, medbestemmelse, ydmykhet og kjærlighet, skriver forfatterne.

– Vi har kjent på kroppen hvilken forskjell det kunne gjort hvis vi hadde møtt barnevernsledere som bar de verdiene vi skriver om i boka, sier barnevernsproff Hibaq (19).

Hun pryder bokas forside og har mange års erfaring og har fortsatt tiltak fra barnevernet.

– Går det an å si noe mer konkret om forskjellen? Hva er det som skal til?

– Det handler om stemmebruk, attitude, hele måten hjelpen gis på, for eksempel hvordan de avtaler med meg og snakker med meg. I begynnelsen, da jeg bodde hjemme, merket jeg med en gang at alt jeg fortalte barnevernet gikk videre til foreldrene mine. Da sluttet jeg å fortelle, og de kunne ikke gi meg den hjelpen jeg trengte.

For Hibaq kom vendepunktet da hun fylte 18.

– Jeg var egentlig drittlei og hadde tenkt å takke nei til ettervern. Men da jeg bikka 18, ble jeg plutselig behandlet som en ordentlig samarbeidspartner. Alt er mye bedre nå, sier hun.

Forsker: – Vi trenger et nytt syn på barn

For noen høres det rart ut at barnevernsansatte ikke snakker med barn. For andre er det en velkjent problemstilling gjennom flere tiår. Professor Marit Skivenes har forsket på barns medvirkning. Hennes og andres forskning viser at barn fortsatt ikke blir snakket med og hørt slik de skal etter loven. Når fylkesnemndene behandler saker om omsorgsovertakelse er barnets stemme ofte helt fraværende, ifølge Sivenes.

Hun mener det finnes mange forklaringer, fra barnevernskontorenes fysiske utforming og møblement til ansattes ønske om å beskytte barna.

– Men det aller viktigste er synet på barn. Folks syn på barn er mer farget av deres status som barn enn av en reell vurdering av barnets kompetanse og modenhet, sa Skivenes.

Hun mener nordmenn generelt trenger et mer moderne syn på barn, og ser denne boka som et godt bidrag.

– Personlig kompetanse er undervurdert

Barnevernsleder Gunnar Thoresen er helt sikker på at han har snakket for lite med barn og at denne boka staker ut kursen for framtidas barnevern. Hele profesjonsrollen må utfordres, mener han.

Debatten om barnevernet handler for mye om utdanning og kompetanse og altfor lite om personlig egnethet, sier Thoresen.

– Jeg har møtt mange som har mye kunnskap, men som er totalt ubrukelige som barnevernsarbeidere. Personlig kompetanse, holdninger og verdier, det å kjenne seg selv, er helt avgjørende og veldig underkommunisert, sier Thoresen til Fontene.

– Men det er dokumentert igjen og igjen at barnevernsansatte trenger mer kunnskap på ulike områder?

– Jeg er ikke motstander av kunnskap, men jeg mener vi må snakke mer om den personlige kompetansen. Hvis du ikke har det i bunn, hjelper det ikke å ta en master.

– En skikkelig utfordring

– Boka er en skikkelig utfordring for oss som utdanner sosialarbeidere. Den tar vi, sier Ingunn Studsrød, professor på Universitetet i Stavanger. Hun var invitert til å kommentere boka på lanseringen, og mener den er konkret, tydelig, god og debattskapende.

– Dere beskriver godt hvordan sosialarbeidere må ha både et klart hode og et varmt hjerte. Men hva skal vi gjøre for å utdanne slike? Dere skriver godt om at sosialarbeidere må kjenne seg selv. Men vi er utdanningsinstitusjoner, ikke terapisteder, sa Studsrød.

Kunnskap fra forskning, kunnskap fra praksisfeltet og kunnskap fra barn og unge er tre sirkler som bør bindes tettere sammen, mener hun.

• Les også: Studenter foreslår aldersgrense og intervju før opptak til studiene

Barneombud Inga Bejer Engh krever av regjeringen: – Dette er enkelt: Gi ungdom rett til ettervern

27.09.2018
15:33
27.09.2018 15:33