Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Trude Andersen jobber i en barnevernstjeneste og tar en master i barnevernsarbeid. Hun er ferdig med den nasjonale deleksamen i rettsanvendelse.

– Den første gangen strøk jeg glatt. Gang nummer to satt den, sier Andersen.

En ny rapport fra NOKUT viser at juridisk kompetanse er avgjørende i barnevernet, men at mange studenter opplever at det er krevende å ha en jobb ved siden av studiene.

NOKUT er et nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga.

Andersen forstår at flere studenter synes det blir for mye med studier og en fulltidsjobb.  

– Det er også en modningsprosess. Jeg trodde den satt på første forsøk, men så måtte jeg øve mer.

Hun synes det er krevende å forstå den juridiske delen av barnevernet selv om hun er vant til å forholde seg til lovverk.

– Dette er en annen måte å tenke på, sier hun.  

I dag opplever Andersen at hun kan bruke loven mer når hun gjør prioriteringer og tar beslutninger på jobb i barnevernstjenesten.

Krevende med jobb og studier

I 2022 ble det innført nye masterutdanninger i barnevernsfaglig arbeid og en nasjonal deleksamen i rettsanvendelse i barnevern.

Dette ble gjort for å heve den juridiske kompetansen i barnevernet.

NOKUT har nå analysert resultater fra eksamenen og funnet ut følgende:

• Juridisk kompetanse er avgjørende. Litt under halvparten av studentene opplevde at dagens bachelorutdanninger ikke gir tilstrekkelig juridisk kompetanse.

• 2 av 3 studenter opplever at læringsutbyttet fra nasjonal eksamen har hatt positiv innvirkning på arbeidet deres i barnevernet.

• 9 av 10 studenter mener juridisk kunnskap er viktig for yrket.

• Mange studenter opplever imidlertid en krevende studiesituasjon fordi de ofte jobber en del ved siden av. Mange kombinerer fulltidsjobb i barnevernet med studier og får lite tilrettelegging fra arbeidsgiver. Dette påvirker både læringsutbytte og eksamensresultater.

• Litt over halvparten av studentene har bestått de nasjonale eksamenene.

Viktig kompetanse

Oda Gravdal Ulriksen går på en integrert master i barnevern ved Universitetet i Agder (UiA).

Hun er nervøs før hun skal ta den nasjonale deleksamen 9. desember. Ulriksen legger ikke skjul på at det har vært vanskelig å sette seg inn i de rettslige spørsmålene ved barnevernsfeltet.

Men hun synes også det er spennende og tenker det er nyttig kompetanse å ha.

– Det er viktig å ha en god jussforståelse når man jobber i et felt med sårbare barn og familier.

Oda Gravdal Ulriksen synes juss er spennende og tenker hun sånn sett har et godt utgangspunkt før hun skal ta eksamen.

Simen Aker Grimsrud

Ulriksen mener det er viktig kompetanse å ha, både hvis du jobber på institusjon eller i barnevernstjenesten. Selv har hun jobbet begge steder.

– Hvis du føler deg tryggere i jussen, vil du være tryggere i jobben og i de beslutningene du skal ta, sier hun.

Ulriksen har jobbet litt ved siden av studiene, men har konsentrert seg mest om sistnevnte. Hun forstår godt at det kan føles for mye å skulle ha fulltidsjobb og studier slik funnene i rapportene tyder på.

– Dette emnet krever mye trening og tar tid å mestre. Jeg har også inntrykk av at mange opplever at det tar tid å «knekke koden» i juss, men når man først gjør det, blir det gøy.

Tolke og forstå

I forbindelse med at funnene til NOKUT ble presentert, skrev flere som underviser barnevernsstudenter i rettsanvendelse en kronikk i Khrono.

De mener jusskompetansen i barnevernet må styrkes og at master med nasjonal eksamen i rettsanvendelse bidrar til å styrke rettssikkerheten i barnevernet.

Blant dem som har skrevet kronikken er Alexander Zimmermann Alsaker. Han er universitetslektor i rettsvitenskap ved Universitetet i Agder og underviser barnevernsstudenter i rettsanvendelse.

En viktig del av undervisningen fram til eksamen, er å lære seg å tolke og forstå vilkårene i lovteksten, forteller Alsaker.

– Det er veldig problematisk hvis ansatte i barnevernet ikke forstår innholdet i lovtekster. Barnevernstjenesten er gitt hjemmel til å gjøre store inngrep i privatliv og familieliv, og da må man ha en lovhjemmel ellers strider inngrepet mot menneskerettighetene, sier han.

Alsaker mener det selvsagt er viktig at ansatte har barnevernsfaglig kompetanse, men han understreker hvor viktig det er at ansatte kjenner til de rettslige rammene for tiltakene de gjør.

– Det er loven som er fundamentet for de barnevernsfaglige vurderingene, understreker Alsaker.

Praksis ikke nok

Noe av det underviserne har lagt merke til etter at masteren og deleksamenen ble innført, er hvor variert bakgrunn studentene har.

Alsaker er derfor ikke overrasket over at bare litt over halvparten består de nasjonale eksamenene.

– Det viser at jussopplæringen ikke er god nok fra start av. Studentene har store kunnskapshull bra bachelorutdanningene, som vi ikke klarer å lappe igjen med disse fem studiepoengene. Samtidig ser vi at studentene har god utvikling.

Både han og Pia Moum Hellevik, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, mener jusskompetansen også må bli bedre i bachelorutdanningene.

– Vi har også studenter som har jobbet lenge i tjenesten, men strykprosenten er like høyt i den gruppa. Det indikerer at praksiserfaring ikke gir dem tilstrekkelig kunnskap i juss, sier Moum Hellevik.

Hun har imidlertid ikke opplevd at studenter ikke kommer seg gjennom den nasjonale deleksamen, men at de kanskje trenger både to og tre forsøk før de lykkes.

Hellevik ser at mange studenter har relevante jobber ved siden av studiene og tenker det er en styrke. Men mange jobber mye og dette har ført til at flere undervisningssteder har innført obligatorisk undervisning for å sikre at studentene deltar på undervisningen.

– Mange arbeidsgivere ga ikke studentene fri, så derfor innførte jeg 75 prosent obligatorisk oppmøte. Da hadde de et argument for å møte opp, og resultatene har blitt bedre av det, sier Moum Hellevik.

Juss bør ikke dominere for mye

Ole Henrik Kråkenes, profesjonsrådsleder for barnevernspedagoger i FO, mener funnene fra NOKUT bekrefter noe forbundet har pekt på lenge; at ansatte tar store og inngripende beslutninger og at det krever at tjenestene har høy kompetanse også på juss.

Kråkenes mener den juridiske kompetanse kan og bør styrkes gjennom grunnutdanninga. Han synes det er positivt at eksamen oppleves som nyttig og relevant av studentene.

Samtidig mener han det er viktig å ikke gjøre jussen til svaret på alle utfordringer i barnevernet.

Han har tidligere uttrykt bekymring i Khrono for om vi er i ferd med å utvikle et barnevern som styres av regelryttere, i stedet for fagfolk med evne til å møte komplekse menneskelige behov.

– Det er mye fokus på rettssikkerhet i barnevernet. Man skal kjenne det juridiske rammeverket man jobber innenfor, men vi må ikke glemme at barnevernsarbeid først og fremst handler om menneskemøter. Vi kan ikke la jussen bli så dominerende at det går utover det relasjonelle arbeidet, som faktisk er nøkkelen til å skape trygge rammer for endringsarbeid.

Den beste måten å sikre rettssikkerheten på er å sørge for at barn og familier får den hjelpen de har behov for, understreker Kråkenes.

– Flere studenter opplever det som krevende å gå på studie fordi de jobber mye ved siden av og arbeidsgiver legger ikke nødvendigvis til rette for dem. Hva tenker du om det?

– Det er arbeidsgivers ansvar å legge til rette for at ansatte kan gjennomføre nødvendig kompetanseheving. Det kan ikke være noe ansatte skal forventes å gjøre på dugnad, ved siden av en fulltidsjobb med høyt press. Samtidig viser dette at kommunene har behov for gode støtteordninger til kompetansetiltak i barnevernet.

– Litt over halvparten av studentene har bestått de nasjonale eksamenene. Hva tenker du om resultatene?

– Det er et høyt nivå med stryk. Det er selvfølgelig bekymringsfullt, men noe jeg antar vil bli evaluert.