Denne skolen har tolv miljøterapeuter

Tekst: Anne Myklebust Odland Foto: Helge Skodvin

I skolegården på Trudvang skule i Sogndal vrimler det av voksne med gule vester. De har hver sine områder å holde oppsyn med. Noen går rolig rundt og ser hva som foregår, sosionom Viviann Sætre står midt i en klynge barn. Viljar (8) er lei seg. Guttene klaget da han slapp inn et mål. Nå ligger ballen stille på bakken. Men Viviann snakker med dem og får spillet i gang igjen.

– Hun sa at vi skulle være venner og så hjalp hun til, sier Viljar etterpå.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Viljar (8) får en god prat med sosionom Viviann Sætre etter en konflikt på fotballbanen.

Helge Skodvin

De tolv miljøterapeutene på Trudvang jobber både på skolen og på SFO, de er med i skoletimene, ute i friminuttene og i aktivitetene. Rektor har bestemt at alle klassene på første trinn skal ha en fast miljøterapeut. På de øvrige trinnene settes miljøterapeutene inn i klasser der elever har vedtak om spesialundervisning etter paragraf 5.1 i Opplæringsloven. Miljøterapeutene har overtatt timene som før var med assistent, mens elevene fremdeles får den tilmålte tiden de skal ha med spesialpedagog.

– Det er driften på skolen mandag til fredag som sammen med foreldrene spiller en avgjørende rolle for et barn. Skolen eier alle utfordringene som en elev har og må til enhver tid ha kompetanse på det barna strir med. Å ta sosialfaglig ansvar er krevende, men nødvendig, sier rektor Bjarte Ramstad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sosionom Viviann Sætre lærer barna å ordne opp i uenigheter.

Helge Skodvin

• Fikk du med deg denne? Kripos er bekymret for sikkerheten til 300 barn på hemmelig adresse

Byttet ut assistentene

Rektor startet tilsetting av miljøterapeuter for ti år siden, da han slo sammen assistentstillinger i skolen og SFO til minimum 80 prosent stillinger. Hver gang en assistent sluttet, søkte han etter folk med treårig høgskoleutdanning. Han oppdaget at det ikke kostet så mye mer å ansette miljøterapeut.

For 20 timer med assistent kan han få 18 timer med miljøterapeut.

– Skolen har en høy andel elever med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, cirka ti prosent. Dette gjør det også mulig å ha så mange miljøterapeuter. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skriver sakkyndige vurderinger om timetallet en elev skal ha med henholdsvis spesialpedagog og assistent. Dette følger vi, men har erstattet assistentene med høgskoleutdannede fagpersoner, forklarer Ramstad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rektor Bjarte Ramstad startet tilsettingen av miljøterapeuter for ti år siden.

Helge Skodvin

Selv om miljøterapeutene er ansatt for barn med spesielle behov, jobber de med hele elevgruppa. De fleste har bakgrunn som sosionom, barnevernspedagog og vernepleier, men i fagteamet er det også en idrettspedagog, sykepleier og barne- og ungdomsarbeider.

– Vi vil skape elever som lykkes. På vår skole skal de møte voksne som tar ansvar for å gjøre noe med situasjonen deres. Det kan være flere grunner til at en elev ikke får utbytte av den ordinære undervisningen – sosiale utfordringer, medisinske tilstander, adferd. En gang hadde jeg en lærer som var bekymret for et barn, og som sa at hun ikke «orket høre svaret». Sånn kan vi ikke ha det, sier han.

– Hva har du skjønt som andre skoleledere ikke har?

– Jeg ser på skolen som noe bredere og vil ta et større ansvar enn det som ligger i lovverket. Jeg har sett at lærere kommer til kort i utfordringer som handler om atferd, sosiale problemer, medisinske tilstander. Å la læreren være lærer, det er det vi gjør på denne skolen, sier han.

• Les om framtidas sosialarbeider: Møt roboten Ellie, din nye kollega

Slike skoler vil FO ha

Ute i skolegården sier 10-åringene Theo, Edvin Tobias og Sondre til Fontene at de går til en voksen hvis noen sier stygge ord til dem. Og at de voksne på skolen ofte spør dem om de har det bra.

– Men nå må vi tilbake til klasserommet. Vi lager tegneserier! sier de og løper mot skolebygningen.

Nestleder i Fellesorganisasjonen (FO), Marianne Solberg Johnsen, er begeistret for modellen som er bygget opp på barneskolen i Sogndal og sier det er en sånn skole FO vil ha i hele Norge.

– Denne skoleledelsen tør å se elevene med alt de har i bagasjen og lar miljøterapeutene prege skolen. Man får ikke til det samme ved å ansette én til to miljøterapeuter på en skole, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I 2016 hadde Trudvang landets beste skolemiljø, ifølge skolens elevundersøkelse. I nasjonale prøver på 5. trinn gjør også skolen det godt.

Helge Skodvin

Hun besøkte Trudvang før sommeren og kjenner til noen få andre skoler som har en tilsvarende satsning. Hun påpeker at disse skolene har til felles at de har en rektor med personlig driv og vilje.

– Det krever en tøff leder og kommunepolitikere som er villige til å bruke lønnsbudsjettet på andre profesjoner enn de som tradisjonelt er anerkjent i skolen, sier hun.

Det finnes ikke samlet oversikt over hvor mange miljøterapeutstillinger det er i norsk skole. Grunnskolens informasjonssystem (GSI) har ikke stillingskategorier for andre profesjoner enn lærere og assistenter. Miljøterapeutene blir derfor innrapportert som ufaglært arbeidskraft blant de 20 000 assistentene som er ansatt på 1. til 10. trinn.

– Vi har ikke hatt noe system for å telle miljøterapeuter i skolen, men FO har rundt tusen medlemmer som jobber i grunnskolen og videregående. I tillegg anslår vi at det er ytterligere tusen ansatte miljøterapeuter. Det er en vei å gå for å nå ambisjonen vår, sier Johnsen.

• Fylkesleder i FO mener alle skoler bør ha minst en miljøterapeut

Ros og tommel opp

På Trudvang skule har det ringt inn til time. Barnevernspedagog Eirin Kormeset er miljøterapeut på første trinn og går rolig rundt i klasserommet og gir oppmuntring og ros til elevene. Det er tommel opp til en jente som klarte oppgaven, og et hyggelig blikk til gutten ved siden av. En av elevene ligger over pulten og veiver med føttene når han skriver, men det er fullstendig arbeidsro. Læreren sier hun er glad for å jobbe så tett med miljøterapeuten. Det er én som avlaster henne, som hjelper med konflikthåndtering, som har faglige verktøy for å løse sosiale utfordringer. Likevel, hvorfor er det så vanskelig for miljøterapeutene som profesjon å få innpass i skolesystemet?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Eirin Kormeset hjelper til i klasserommet og avlaster læreren. Hun er barnevernspedagog og ansatt som miljøterapeut.

Helge Skodvin

Nestleder i FO mener det har med tradisjon, ledelse, og lovverket i skolen å gjøre.

– Mange er enige i at våre profesjoner kan utrette noe viktig i skolehverdagen, men uten at budsjettene økes krever det harde prioriteringer. FO kommer til å utarbeide en kompetanseprofil for å gjøre det enda mer tydelig hva våre profesjoner kan bidra med. Dersom politikerne mener alvor med «tidlig innsats», bør det bety å forholde seg til barnets psykososiale situasjon i skolen, sier hun.

Positive til flere yrkesgrupper

Dette skoleåret får grunnskolen ny bemanningsnorm, det skal være maksimalt 15 elever per lærer.

Nestleder i Utdanningsforbundet støtter at «laget rundt elevene» styrkes og uttaler til Fontene at det er bra med flere yrkesgrupper i skolen, men at pedagog-kravet ikke må lempes på: «Vi må være nøye med hva slags oppgaver som skal løses av hvem. Elevene har bruk for tverrfaglighet, men opplæringsansvaret skal ligge hos lærerne», skriver Terje Skyvulstad i en e-post til Fontene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Miljøterapeutene jobber både på skolen, SFO og med leksehjelp. Her er barnevernspedagog Eirin Kormeset i sving i en første klasse.

Helge Skodvin

Siri Lahlum Flåten er lærer og plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Trudvang skule. Hun er glad for det store miljøterapeut-kollegiet ved skolen og merker at de utgjør en forskjell.

– Miljøterapeutene letter arbeidet så vi får undervise. De jobber med alle elevene rundt den ene som sliter. Jeg ser forskjell til klasser som ikke har en miljøterapeut-ressurs, sier hun.

– Hva er grunnen til at dette ikke brer mer om seg i norsk skole, hvis det er så bra?

– Utdanningsforbundet har ikke erfaring med profesjonen i skolen og er nok redd for at et inntog av miljøterapeuter vil gå på bekostning av tilsetting av pedagoger, sier hun.

Hun poengterer at elever som har vedtak om spesialundervisning uansett skal få det de har krav på.

• Fikk du med deg denne? Helsesista når de unge gjennom Snapchat

Avdekkende samtaler

I 2016 hadde Trudvang landets beste elevmiljø, i følge skolens elevundersøkelse. Og i nasjonale prøver på 5. trinn gjør skolen det godt. Miljøterapeutene Fontene snakker med, mener det er en ro rundt skolen. Mens andre gjør kortsiktige tiltak, jobber de langsiktig. Hver uke har fagkollegiet møter hvor de deler erfaringer og veileder hverandre. Ettersom de representerer flere profesjoner, kan de utfylle hverandre og se ting ulikt.

De deltar også i møter med Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og med barnevernstjenesten ved behov, og jobber for å støtte opp om foreldrerollen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Siri Nummedal er barnevernspedagog og synes ikke lenger det er flaut å jobbe på SFO. - Miljøterapeutkollegiet ved skolen og SFO har så høy faglighet og anseelse, sier hun.

Helge Skodvin

– Vi veileder foreldre. Det kan handle om å få til gode rutiner rundt kosthold, leggetider, digital bruk.

Det finnes jo usikre foreldre som trenger råd og rettledning. Vi driver ikke detektivarbeid for avdekke omsorgssvikt, men vi griper fatt i det elevene sier og følger det opp, sier sosionom Viviann Sætre.

På skolen observerer de også om elever går mye alene, og de undrer seg på hva som kan ligge bak når noen er mye lei seg eller sinte – og da griper de tak i det. De trøster, prater og er tilstede.

– Vi viser at vi bryr oss. Når vi bruker tid med dem gjennom hele skoledagen, inne i timen og ute i lek, bygger vi opp en trygg relasjon. Vi skal være gode voksne alle kan komme til, sier Sætre og viser til at dette har ført til avdekkende samtaler og barnevernsmelding.

En mamma som ønsker å være anonym, sier til Fontene at hun kan sende SMS til miljøterapeutene dersom det har vært en vanskelig start på dagen eller sønnen har det vanskelig med venner.

– Jeg er trygg på at det er gode fagpersoner på skolen som ivaretar elevenes behov, sier hun.

anne@lomedia.no

Kunst fra elevene henger i gangene.

Helge Skodvin