Kripos er bekymret for sikkerheten til 300 barn

Tekst: Anne Myklebust Odland

Illustrasjonsfoto: Ole Palmstrøm

Jenta (15) vi omtaler i denne saken bor på en barnevernsinstitusjon. Hun har tidligere vært kidnappet fra barnevernet og bortført med makt. Nå bor hun på adressesperre strengt fortrolig, kode 6. Fylkesnemnda har bestemt at foreldrene ikke har rett til å vite hvor hun er. Barnevernet har ut fra vedtaket vurdert at hun må leve i skjul, med samfunnets strengeste grad av beskyttelse. Hun har byttet etternavn og har brutt med gamle venner så de ikke kan trues til å fortelle hvor hun er. Hun står ikke på klasselisten, og posten leveres i et departement. Sammen med barnevernet har hun laget en dekkhistorie. Ingen skal vite hva hun har opplevd eller hvem hun er.

– Hun lever med frykt for å bli avslørt og funnet. Det har enormt store omkostninger for et barn å leve i skjul. Hun er sint på de som har bestemt at alt må være så hemmelig, og hun er sint på foreldrene som har gjort henne så mye vondt og som ødelegger nå. Skal kode 6 fungere, må det evalueres jevnlig. Vi som har omsorgen, må få veiledning og sikkerhetsråd, sier leder og en miljøterapeut ved institusjonen Fontene besøker. De kan ikke stå frem med navn og bilde av hensyn til jenta.

Vil ha varslingsplikt

I denne saken er politiet koblet på, men det er ingen selvfølge. Politioverbetjent i Felles enhet for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt sier det kun er tilfeldigheter som avgjør om politiet får vite om barnevernets kode 6-saker. I dag lever 292 barn i barnevernet på denne koden. Ytterligere 16 barn i barnevernet lever på adressesperre kode 7.

KRIPOS: Frode Gunnar Larsen leder avdelingen i Kripos som uttaler seg i denne saken.

Eirik Dahl Viggen

– Det er unntaksvis at politiet får vite hvilke barn barnevernet plasserer på hemmelig adresse, sier politioverbetjent i gruppa som arbeider med trusselutsatte personer. Han kan ikke fremstå med navn eller bilde av hensyn til jobben han gjør.

Oslo politidistrikt og Kripos mener barnevernet må få plikt til å varsle politiet. De har spilt dette inn i høringen til ny barnevernlov.

– Vi er ikke trygge på at det alltid er god nok sikkerhetstenkning i barnevernet. Det har vært tilfeller hvor barn har måttet flytte, fordi politiet har oppdaget at de bor et sted det ikke er trygt. Vi har etterretningskunnskap, lokalkunnskap og kulturforståelse om ulike miljøer. Det kan handle om hvem som er naboer, hvilke barn som går på samme skole, eller hva slags bygg barnet bor i. Hvis politiet varsles før akuttplasseringer, kan vi slippe å flytte barn, sier han.

Han mener politiet må ha informasjon for å reagere raskt dersom adressen blir kjent for en trusselutøver.

• Politiet huker tak i barnevernet

Falske profiler

I 2013 laget Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) «Veileder ved plasseringer hvor det er risiko for bortføring av barn», men barnevernsledere Fontene kontakter, kjenner ikke til den. Til slutt er det en fagleder i barnevernet i Kristiansand med 30 års fartstid som finner dokumentet. Kurt Kristiansen sier at det påhviler den enkelte ansatte et stort ansvar når barn bor på skjult adresse.

– Politiet er en viktig samarbeidspartner, men det er ikke noe krav om å koble dem inn, sier han.

Ifølge Kristiansen er barnevernet klar over at foreldre leter etter barna sine og at noen oppretter falske profiler på sosiale medier for å få kontakt.

– Det er mange metoder å ta i bruk for å finne barna, og det kan være vanskelig å holde adresser skjult. Vi har ikke så gode rutiner som vi burde ha, sier han.

Politioverbetjent i trusselgruppa i Oslo sier det står mye bra i veilederen fra Bufdir, men at den er vag. Han er blitt oppringt av saksbehandlere som er veldig usikre.

– De hvisker på telefonen. De vet ikke hvem av kollegaene som kan vite om kode 6-plasseringer. Hva skjer den dagen saksbehandleren blir sykemeldt, bytter jobb eller skal ha ferie?

• Angeliga Kjos levde på kode 6

Står i en skvis

Miljøterapeuten og lederen på institusjonen Fontene besøker, mener det er nødvendig at det barnevernsfaglige kombineres med politiets sikkerhetstenkning. Han er berørt når han forteller om hvordan det er for jenta å leve anonymt og i skjul.

ILLUSTRASJONSFOTO: Hun bor på hemmelig adresse og foreldrene må ikke få vite hvor hun er. Politiet og barnevernet samarbeider om å beskytte henne, men det er ingen selvfølge.

Ole Palmstrøm

– Det er vanskelig å knytte vennskap når man ikke kan være ærlig om seg selv. Det er ikke bra for den psykiske helsen og identiteten man skal utvikle. Hvis foreldre er til så stor fare, burde de være fengslet.

De opplever å stå i en skvis: Hva er det viktig at jenta får lov til, og hvilke begrensninger må de sette? De har bestemt seg for at hun får være på Facebook med lukket profil. Jenta selv er moden nok til å forstå alvoret.

– En ungdom som ikke er på sosiale medier, faller utenfor. Det er det siste de trenger, de som strever med så mye, sier lederen.

Selv om jenta får gjøre ting i hverdagen som politiet fraråder, mener lederen at samarbeidet er uvurderlig. Politiet overvåker trusselsituasjonen og kontakter dem hvis noe endrer seg, som at trusselutøvere er observert løslatt eller har søkt visum.

– Da kan vi reise bort eller bestemme at vi i en periode følger jenta til og fra steder.

746 barn på sperret adresse

I dag har politiet og barnevernet hver for seg myndighet til å innvilge adressesperre. Dette meldes til Skatteetaten som sørger for at adressen ikke er tilgjengelig i folkeregisteret. Når et politidistrikt beslutter adressesperre, registreres saken i tillegg hos Kripos, som har nasjonalt fag- og metodeansvar for politiets saker. Dette skjer ikke med barnevernets saker, fordi de tilhører en annen etat.

VIL HA VARSLINGSPLIKT: Kripos vil at barneverntjenesten skal pålegges å varsle politiet når barn plasserer på hemmelig adresse.

Eirik Dahl Viggen

– Kripos er ikke kjent med saker som til enhver tid går i barnevernet, men det hender noen ringer oss for å få råd. Vi opplever at saksbehandlere og fosterforeldre savner noen i sitt eget system å henvende seg til. De sitter med belastningen, og det er fort gjort å trå feil, sier Sverre Løvereide, politioverbetjent i Kripos.

– Hvorfor kan ikke Kripos ta ansvar for adressesperre-sakene i barnevernet?

– Barnevernet gjør barnevernsfaglige vurderinger, mens politiet har kunnskap om sikkerhet og metoder. Dette må gå i tospann, sier Løvereide.

Han understreker at adressesperre er et tiltak man ikke skal leve med for sikkerhets skyld.

– Det er viktig at man forstår hva man må passe på selv utover det at adressen er sperret. Det hjelper ikke å flytte til hemmelig adresse, hvis barnet samtidig er på Snapchat. Det bør også vurderes om fosterfamilie skal ha hemmelig adresse, sier han.

Kripos og politidirektoratet (POD) har hatt møter med Bufdir hvor de har understreket behovet for at barnevernsetaten får på plass en sentral enhet for disse sakene. Løvereide synes det er trist at det ikke skjer noe.

– Vi har spilt ballen over til Bufdir. Det gjelder for dem å ta imot invitasjonen og finne ut hvem som kan ta hånd om dette i deres etat. Jeg kan ikke skjønne at dette er vanskelig å få til, sier han.

Politiet har oppdaget at det er blitt gjemt GPS-chip i bamser, dukker og elektriske lekebiler som trusselutøvere har sendt som gaver til kode 6-barn via barnevernstjenesten.

– Dette viser hvorfor det er så viktig at barnevernet får mer kunnskap, sier Løvereide.

GAVE TIL BARN: Dukken som har en innsydd GPS-chip ble sendt som gave til et barn på hemmelig adresse i barnevernet. Politiet mener dette viser evne, vilje og kapasitet til å finne barna. Foto:

Oslo-politiet

Fare for bortføring

Mens politiet innvilger adressesperre for tre år av gangen, vedtar fylkesnemndene skjult adresse uten tidsbegrensning.

– Det er barnevernstjenesten som har ansvaret for iverksettelsen. Hvorvidt politiet skal kobles inn, må vurderes av dem, sier Pernille Pettersen Smith, direktør for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

– Har fylkesnemndene kompetanse til å vurdere om det er nødvendig med hemmelig bosted?

– Vilkårene for skjult adresse er til stede når det er reell fare for bortføring. Vi baserer vurderingene på alminnelig bevisførsel. Vi har god kompetanse til å vurdere slike bevis, sier hun.

DIREKTØR: Pernille Pettersen Smith er direktør for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. I fjor vedtok fylkesnemndene at 39 barn må leve på skjult adresse. I de to årene forut ble det bestemt at 134 barn måtte ha hemmelig bosted. Foto:

Borm Kallestad, NTB

Fylkesnemndene vedtok i fjor at 39 barn må leve på skjult adresse. For cirka halvparten av barna ble det bestemt at de skulle ha samvær med foreldrene.

Direktøren for fylkesnemndene sier til Fontene at samvær kan løses ved at det skjer på et annet sted enn der barnet bor, med tilsyn og eventuelt bistand fra politiet. For Kripos og politiet er det uforståelig.

– Gir du samvær er det bortkastet med sperret adresse. Barn skifter dialekt, og det kan røpe hvor i Norge de bor. Forteller de om skole og venner er det uopprettelig, og barnet gjøres ansvarlig for informasjonen det gir, sier Løvereide.

I august 2017 ble det avsagt en dom i Borgarting lagmannsrett der en far nektes samvær i en kode 6-sak.

– Dommen bør leses! Vurderingene retten gjør tilsier at terskelen for å nekte samvær bør ligge lavere, sier politioverbetjent i trusselgruppen. Han understreker at adressesperre ikke skal avgjøre en barnevernssak, men at følgene må tas for at barna skal ha det trygt.

Mangler eget kompetansemiljø

Seksjonssjef i Bufdir, Anders Henriksen, skriver i en e-post til Fontene at de ønsker minst mulig informasjon ut om kode 6-barn fordi det er fare for bortføring og for barnas liv: «Det er svært få barn under barnevernets omsorg på kode 6. Vi kan ikke oppgi antallet av hensyn til sikkerheten». Fontene har hentet ut tallene fra Skatteetaten og publiserer dem (se faktaboks), ettersom Kripos ikke ser noen grunn til å holde antallet hemmelig. Kripos er også åpne om antallet kode 6-saker som politiet har ansvar for. På spørsmål om hva som er Bufdirs tiltak for å sikre barna, skriver Henriksen at «det er det kommunale barnevernet som har ansvaret for sikkerheten til barna. I vår veileder til kommunene anbefaler vi at sikkerhetsvurderinger gjøres i samarbeid med politiet. Siden det er Kripos og politiet som har mest kompetanse i disse sakene, vil det være de som gir veiledning til barna som barnevernstjenesten har ansvaret for».

Lars Due-Tønnessen, seniorrådgiver i Bufdir erkjenner at barnevernet ikke håndterer kode 6-sakene godt nok. Foto:

Anne Myklebust Odland

To uker senere får Fontene intervju med seniorrådgiver Lars Due-Tønnessen i Bufdir. Han understreker at Bufir ikke har instruksjonsmyndighet overfor kommunene og at de derfor ikke kan gjøre annet enn å anbefale samarbeid.

– Barnevernloven er i tillegg streng på taushetsplikten og begrenser opplysninger vi kan gi, sier han.

– Er dere urolige for håndteringen av barna på hemmelig adresse?

– Vi kan ikke være sikre på at det kommunale barnevernet gjør dette godt nok. Fordi vi ikke har eget kompetansemiljø må vi høre på det Kripos sier og finne ut hvordan vi løser dette best. Men vi kan ikke bare lage et organ uten at departementet gis oss oppdraget. Vi ønsker å identifisere problemstillinger og gjøre det som er fornuftig ut fra økonomiske, praktiske og sikkerhetsmessige grunner. En mulighet kan være å lage en spesialbestemmelse for Kripos om at de kan få disse opplysningene, men dette vil kreve en lovendring, sier han.

anne@lomedia.no

• Barnevernet er i krise

• - Vi vokste opp med gærne fedre