Kevin Vågenes i humorserien Parterapi: - Jeg tror det er håp for de fleste

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Da komiker Kevin Vågenes og manusforfatter Martin Zimmer begynte å jobbe med serien, hadde de timelange dybdesamtaler med to familieterapeuter. De drøftet ulike type karakterer og fikk terapeutenes betraktninger om hvordan de ville jobbet med dem. Det er blitt ti episoder denne sesongen.

Familieterapeutene på Bergen og omland familiekontor følger med på serien og snakker om den i lunsjen og på personalmøter.

– Vi ler godt! sier familieterapeutene Ørjan Jacobsen og Elin Grigoryan.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Familieterapeutene Elin Grigoryan og Ørjan Jacobsen ved Bergen og omland familiekontor har 500 konsultasjoner i året og til enhver tid 60 par på listen sin.

Anne Myklebust Odland

Gjenkjennelige typer

Hvis de fikk disse parene inn til terapi på sitt kontor, hva da?

– He, he, kanskje jeg ville begynt med noen pusteøvelser! utbryter familieterapeut Grigoryan.

Parene og problemene som karikeres i humorserien på NRK er gjenkjennbare for de to familieterapeutene. Til enhver tid har de 60 par på listen, fire parsamtaler daglig, 500 konsultasjoner i året. De ser og hører mye!

– Både typene og temaene – seksualitet, maktforhold, kommunikasjonsstil – gir gjenklang. Fordi det er satt veldig på spissen, blir det så tydelig hva personene sliter med. Det er bra! På den måten kan det gi noen tanker til par og være noe mer enn underholdning, sier Grigoryan.

Takknemlig humor

Komiker Kevin Vågenes (31) er singel og sier til Fontene at han aldri har vært samboer, men at det frister, tross all parproblemene han har dykket ned i.

– Tror du det er håp for parene i humorserien hvis de hadde kommet til en god terapeut?

– Haha! Ja, jeg tror det er håp for de fleste, men mange kommer nok for sent. Jeg skulle ønske det ble normalt og mindre tabubelagt å få hjelp. Parterapi må da være ekstremt bra! sier Vågenes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Maiken er blind for egne svakheter og får det til at mannen stadig lager en scene. Kevin Vågenes sier han kjenner noen kvinner av denne typen.

Seefood/NRK

– Var det derfor du ville lage denne serien?

– Nei, nei! Jeg ville lage humor, og tenkte dette måtte være en takknemlig setting. Alle kjenner jo par! Det er gøy når folk sier til meg at «dette er mamma og pappa», «dette er kusina mi», eller «dama til en kollega». Jeg har møtt noen av disse personlighetene selv: Maiken, for eksempel, som er blind for egne svakheter og som vrir det til at mannen lager scener. Kenneth, som bruker grovis-munn foran dama, og hvor man tenker at «her er det ei dame som godtar mye», den typen husker jeg fra videregående. Og medgjørlige, altfor snille Kjell Simen med lys Bømlo-stemme, han finnes da i mindre ekstreme varianter, sier Vågenes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Kjell Simen er inspirert av Knut Arild Hareide, sier Kevin Vågenes til Fontene.

Seefood/NRK

Formidlere av håp

Terapeutene ved familiekontoret i Bergen kjenner absolutt igjen personlighetstrekkene.

– Er det helt håpløst å hjelpe dem, eller ville dere klart det?

– Vår oppgave er å være en formidler av håp, vise at det finnes verktøy, at det går an å få situasjonen til å snu. Det er utrolig hva man kan få til hvis begge parter vil og er innforstått med at det er en jobb å gjøre utenom å komme til samtale en til to ganger i uken, sier Jacobsen.

Grigoryan innrømmer at det skjer at hun tenker «i all verden, her er det mye, kan dette gå bra?»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Familieterapeut Elin Grigoryan sier hennes oppgave er å være en formidler av håp.

Anne Myklebust Odland

– Da er det fantastisk de gangene jeg ser i andre enden hvordan det kan bli. Da kan man knapt ha en mer motiverende jobb, sier hun.

Fra et par identifiserer at de har et problem til de oppsøker hjelp, går det seks år, viser forskning.

– Jeg skulle ønske par oppsøkte hjelp tidligere. Ingen går seks år med brukket fot! utbryter Jacobsen.

– Kan serien få flere par til å oppsøke en terapeut på et tidligere stadium?

– Hm, der er jeg litt ambivalent. Etter å ha sett serien kan man jo lett tenke – å ja – parterapi, det er for de ekstreme, sier Grigoryan og ler.

Parforsker Gottmans metode

Parene i TV-serien kritiserer, hakker, viser forakt, fnyser, avbryter. Hvis Grigoryan og Jacobsen var terapeuter for dem, ville de laget noen regler for å sikre at begge parter fikk uttrykke seg.

– Typen Kenneth trenger hjelp til å stagges. Man ser hvor utilpass partneren er, hun har fryktelig vondt. Som terapeut hadde jeg aldri tillatt ham å holde på sånn, sier Jacobsen.

– Gjør terapeuten en dårlig jobb?

– Terapeuten gjør ikke annet enn å stille parene et spørsmål, så det er egentlig ikke parterapi. Hadde sekvensene i serien vart lenger, ville jeg forventet en mer aktiv terapeut, sier Grigoryan.

Mange av terapeutene ved familiekontoret i Bergen jobber etter parforskeren John M. Gottmans metode.

– Det er blant annet en form for samtaleteknikk vi lærer parene, som gjør at de blir flinkere til å sette frem egne behov uten å gå til angrep på partneren, sier Jacobsen.

• Familievernkontorene rustes til å hjelpe med mer enn parproblemer: - Å ta vare på foreldre som mister omsorgen for barn har vært et forsømt område. Nå gjør vi noe med det

Det første møtet

Familiekontoret i Bergen prioriterer å ta inn par med barn. Mange kommer etter det første barnet.

– Hvordan er den dagen dere har et helt nytt par foran dere?

– Egentlig er det første møtet den letteste timen. Mange har ventet lenge på det og brenner etter endelig å fortelle, og det er lett å stille masse spørsmål, sier Jacobsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Familieterapeut Ørjan Jacobsen sier han ler godt av serien.

Anne Myklebust Odland

– Ja, det første møtet er veldig spennende. Å se hva slags kommunikasjonsstil de har, og hva som skjer mellom dem i rommet. Hvert par er jo en unik kombinasjon, sier Grigoryan.

– I serien lurer man på hvordan parene har funnet hverandre. Er det sånn i jobben deres også?

– Ja, man lurer jo på det, og det spør vi om: Hva gjorde at dere ble et par? Å få frem den historien er viktig. Personene fremstår ofte som motsetninger i rommet, men når de begynner å snakke om fortiden så kan man se hvor nærme de egentlig er eller hva de betyr for hverandre, sier Jacobsen.

• Les reportasjen: – Vi burde fått krisehjelp, men vi er jo bare barnevernsforeldre

85 esker Kleenex

Sist familiekontoret i Bergen bestilte Kleenex, kom det 85 esker til lageret.

– Det går mye papirlommetørkle, og det er helt nødvendig! Noen beklager at de bruker for mye, for andre kan det være en måte å regulere seg på, fordi de får noe å holde på med, sier Jacobsen.

– Vi terapeutene diskuterer oss imellom hvorvidt esken bør stå tilgjengelig på bordet, eller om den skal tas frem og gis til partene ved behov – altså Kleenex-problemstillinger, ler Grigoryan.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Familieterapeutene Elin Grigoryan og Ørjan Jacobsen sier kommunikasjon er det vanligste problemet par kommer med.

Anne Myklebust Odland

– Hva er de vanligste problemene par kommer med?

– Kommunikasjon! Mangel på det å prate sammen og lytte. Lytte for lytte, ikke for å svare. Mange par skulle lært gode grep for kommunikasjon, så dialogen ikke går i stå av krasse, harde ord, eller ved at den ene blir taus. Det ville vært forebyggende og spart mye smerte, sier Jacobsen.

– Hvordan går det med par som får hjelp, hva er prognosen for at de holder sammen?

– Folkehelseinstituttet er i gang med et forskningsprosjekt om dette. Vi har faktisk ikke oversikt over hvor mange forhold vi redder, sier de to terapeutene.

I neste utgave av Fontene kan du lese mer om de to terapeutene.

• Les også: - Det er på tide å framsnakke sosionomene

Noe alle par kan øve på:

Samtaleteknikk: Hvilken vei en samtale tar bestemmes i stor grad av de første ordene som brukes. Her er syv husregler for en god samtale: 1. La samtalen starte varsomt. 2. Start gjerne setningene med jeg i stedet for du. 3. Gi beskrivelser i stedet for å vurdere. 4. Ta opp det du ønsker på en tydelig, kortfattet måte. 5. Vær høflig. 6. Gi anerkjennelse. 7. Unngå å samle opp ting du er misfornøyd med.

Bruk tid: Sett av tid til hverandre, gå på date. Snakk om det dere får til. Det trenger ikke være hvit duk og stearinlys, men definer at «nå er det oss det handler om».

Vær raus: La tolkningsfilteret være positivt, gå ut ifra at den andre har en god intensjon og mener det beste. Dette kan avlede fryktelig mange dårlige situasjoner.

Bekreft hverandre: Vend dere til hverandre, gi bekreftelse og tilbakemelding på det som blir sagt. Ta imot invitasjon til kontakt. Det er de små tingene som egentlig er de store tingene.

Kilde: Jacobsen og Grigoryan, basert på John M. Gottmans forskning