Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Arbeidslinja gjelder ikke for utviklingshemmede. Det konstaterer professor Christian Wendelborg ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid. Det vil si, utviklingshemmede er nesten ikke i arbeidslivet. Av nesten 20.000 utviklingshemmede i arbeidsfør alder, er under 200 ute på vanlige arbeidsplasser. Det er én prosent.

• Sosionom Marianne tok kampen for traumepasientene. Da ble det bråk

Arbeidslinja gjelder ikke utviklingshemmede, dokumenterer forsker Christian Wendelborg ved NTNU. Her fra FOs fagdag for vernepleiere i oktober.

Eirik Dahl Viggen

I bås med psykose

Diagnosen «alvorlig psykisk utviklingshemming» var fram til 2015 nødvendig for å kunne gå rett over på uføretrygd uten vurdering av arbeidsevne. Det gjaldt for eksempel multifunksjonshemmede eller personer med alvorlig grad av autisme. Så ble lovteksten endret. «Alvorlig» ble strøket. Diagnosen psykisk utviklingshemming er nok til å hurtigbehandles over på uføretrygd uten videre vurdering, såkalt kurantsak.

• Måtte søke om å bli samboere. Kommunen sa nei tre ganger

Andre diagnoser som kvalifiserer til kurantsak, omfatter langtkommen kreft med spredning, alvorlig kronisk hjerte- eller lungesvikt og kronisk psykose.

Over på dagsenteret

Allerede i 18-19-årsalderen er 81 prosent av utviklingshemmede på uføretrygd, ifølge undersøkelsen fra NTNU. Sammen med kolleger har Wendelborg undersøkt utviklingshemmedes vei gjennom videregående skole og overgangen til arbeidslivet. Det vil si, denne veien finnes nesten ikke lenger.

• Bufetat vil ha flere sosialfaglige fosterhjem

Det er lite sammenheng mellom hvilken studieretning elevene tar og tilbudet de faktisk gis. En tredjedel går for eksempel på studieforberedende linje, enda ingen oppnår studiekompetanse. Yrkesopplæring hadde vært mer aktuelt, men det koster mer per plass.

Uten et papir fra skolen er arbeidslivet for det meste stengt.

Andre overtar varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Rundt 10.000 nordmenn har varig tilrettelagt arbeid (VTA), ifølge regjeringen. Men bare rundt 30 prosent av disse, 3000, er utviklingshemmede. Tiltaket som i sin tid ble opprettet for utviklingshemmede fylles i økende grad opp av folk med psykiske og sosiale vansker, et tidligere rusproblem eller ADHD.

Varig tilrettelagt arbeid er heller ikke noe springbrett inn i arbeidslivet. Vekten ligger på «varig» konstaterer professor Wendelborg. Etter videregående skole, gjenstår stort sett et alternativ: dagsenteret.

Nav Verdal finner jobb

– Er lovteksten endret? Her fortsetter vi som før med arbeidsevnevurdering, sier leder Ola Sagbakken ved Nav Verdal.

De har som rutine å vurdere arbeidsevnen til utviklingshemmede. Nav-kontoret prøver da å videreføre de utplasseringene ungdommen har hatt i arbeidslivet i løpet av videregående skole. Dette forberedes i samarbeid med skolen. Nav Verdal kan bistå med oppfølging og varig lønnstilskudd, som kommer på toppen av en uføreytelse.

• Ny mann i FO-ledelsen: – Barnevernet må dobles

• Sosionomene fryktet hivsmitte på hjemmebesøk

– De kommer ut i arbeidslivet, med de positive sider ved integrering det kan gi, isteden for å bli livet ut i en vernet bedrift, sier Sagbakken.

Nav Verdal ser færre med Down syndrom enn før, men desto fler med diagnoser i autismespekteret. Dette, mener Nav-lederen, er folk som fint kan klare seg på en vanlig arbeidsplass.

Nav: – Arbeidslinja gjelder

Hvis noen får innvilget uføretrygd i så ung alder, skal dette bety at det foreligger alvorlige sykdommer og lidelser (journ. utheving) som medfører at arbeidsevnen er varig nedsatt. Dette skriver Kjell Hugvik, direktør i arbeids- og tjenesteavdelingen i NAV i en e-post til redaksjonen.

– Alle som ønsker å komme i arbeid eller aktivitet har rett til å få vurdert hvilket bistandsbehov man har, sier Hugvik.

Det gjelder også personer som allerede er på uføretrygd. Alle har rett til arbeidsevnevurdering, framhever Hugvik, men det kommer an på situasjonen til bruker, hva den enkelte ønsker og hvilke opplysninger som gis av behandler.

FO: – Nav bør trappe opp

Marit Selfors Isaksen, leder av FOs profesjonsråd for vernepleiere, etterlyser økt kunnskap om utviklingshemming i Nav. Etaten burde forholde seg til personer uavhengig av diagnose, mener hun.

– Nav mangler kompetanse om hvordan vurdere arbeidsevnen til personer på ulike nivåer av utviklingshemming. Det er et fryktelig uheldig signal at Nav endret ordlyden i kriteriet for kurantsak om føretrygd, sier hun.

VTA-plasser er bra, men ordningen er for snever til å passe for alle.

Ifølge Isaksen legger Nav mest ressurser i de som står nærmest arbeidslivet. Men noe positivt skjer. Nav-ledelsen har signalisert at de trenger flere fra FOs profesjoner.

– Da kan Nav bli bedre til å se hvordan systemet kan fungere bedre også for utviklingshemmede.

• Eks-leder i FO Oddrun Remvik: – LO må ta oppgjør med gubbeveldet!

• – Demens krever miljøterapi, ikke piller