– Demens krever miljøterapi, ikke piller
Eldreomsorgen kan dobles innen 2040. Da trengs noe annet enn medisinering, mener vernepleier Jørn Arve Vold.
20 prosent av sykehjemsbeboere som står på medisiner, dør av medisinen.
colourbox.com
edv@lomedia.no
Beboer faller med vilje. Beboer klorer seg selv eller andre. Beboer skriker, banner og klager. Beboer bruker sin våkne tid på å vandre rastløst i gangene.
• Abort-demo: – Kvinner skal få bestemme over egen kropp
Negativ atferd preger hverdagen i mange sykehjem. Det er ganske slitsomt for de som bor der og for de ansatte. Altfor ofte er løsningen å medisinere pasientene, påpeker Jørn Arve Vold, en av innlederne på FO-dagene 2018 på Sundvolden Hotel.
Vernepleier Jørn Arve Vold kan vise til flere vellykkede forsøk med å få ned medisinbruken i sykehjem. Her fra FO-dagene 2018.
Eirik Dahl Viggen
Vold arbeider som fagleder i demensomsorgen i Råde kommune, og har en master i læring i komplekse systemer med spesialisering innen atferdsanalyse. De siste årene har han samarbeidet tett med Høgskolen i Østfold om kartlegging og utviklingsprosjekter med mål om høyere kvalitet i omsorgen.
• Les reportasjen fra demensforsøkene i Råde
Demens rammer i dag mellom 84.000 og 104.000 nordmenn og -kvinner. Med lengre forventet levealder er omfanget ventet å dobles innen 2040. Det kan bli behov for 37.000 nye institusjonsplasser. Det er en stor utfordring for velferdsstaten, for alle som jobber i den, for oss som pårørende og senere som pasienter.
Vernepleiere står i en unik posisjon til å utvikle eldreomsorgen til et bedre sted å være, mener Jørn Arve Vold.
Medisinering dreper
For å dempe negativ atferden, gis psykofarmaka som Sobril, Heminevrin og Risperdal. Det sløver ned personen midlertidig, og ser umiddelbart til å ha en effekt.
– Men det virker egentlig ikke. Bare spør en hvilken som helst lege. Atferden kommer tilbake, sier Vold.
Likevel står 75 prosent av beboerne på sykehjem på psykofarmaka. Hele 20 prosent av de som står på medisiner, dør av det.
• – Kritikk er ikke en dom over yrkeslivet ditt
• LO må ta et oppgjør med gubbeveldet, krever hun som ledet FO 1992-2002
Altfor ofte forklares negativ atferd med at personen har Alzheimers sykdom.
– Ifølge den logikken skulle en beboer som slutter med atferden ikke ha Alzheimers lenger. Det stemmer jo ikke.
På sykehjemmene der Vold og kollegene hans har hatt forsøk, har de lykkes med å redusere medisinbruk til null. Nedtrappingen skjedde samtidig som pasientene ble kvitt negativ atferd. Altså det motsatte av hva man skulle forvente hvis medisin var svaret.
Forsøkene, som har skjedd i samarbeid med Sykehuset Østfold, bygger på aktivt miljøarbeid. De merker gjenstander med forklaringer. For eksempel at en gaffel er ment til å spise med, ikke til å kamme håret. De setter opp skilt og kasser som viser vei gjennom bygget. Det hjelper beboerne til ikke å gå seg vill. De lytter når beboerne prøver å kommunisere.
Slikt høres kanskje innlysende ut, men mange steder skjer det ikke.
Ble kvitt medisin med miljøterapi
Svaret er miljøterapeutisk arbeid, nærmere bestemt atferdsterapi.
Her har vernepleierne en viktig rolle i eldreomsorgen, mener Vold.
– Det er ingen vits i å starte en profesjonskamp mot sykepleierne, men vi skal samarbeide med dem. Vernepleiere har en unik kunnskap. Den skal brukes.
Flere saker
Else Kåss Furuseth er en av kjendisene som blir intervjuet i serien A-laget.
Monster
Kan suksesserien A-laget endre folks holdninger?
Marius Ruud startet Gamingkontakten da han var student.
Hanna Skotheim
– Kjemperart at dataspill ikke brukes mer av dem som jobber med barn og unge
Fatima Noureddin gjorde to feil første gang hun var i et jobbintervju. Hos «Ny sjanse» lærer hun det som skal til for å lykkes med å få en jobb.
Eivind Senneset
Fatima har aldri hatt en jobb. Her får innvandrere en ny sjanse
CRUX er en ideell stiftelse som blant annet tilbyr tjenester innen barnevern. Stiftelsen har ingenting med saken å gjøre, men er et eksempel på en ideell aktør. (Arkivfoto).
Hanna Skotheim
Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd
Målfrid Wiik Sandkjær tok mastergraden sin i 2019. Seks år senere får hun økonomisk uttelling for den.
Simen Aker Grimsrud
Målfrid gikk opp 40.000 i lønn: – Det kommer veldig godt med
Claudia Vega