Tar tiden tilbake

Hvorfor bruke tiden på tvang når det bare er å innføre litt atferdsanalyse? Vernepleierne gjør nybrottsarbeid i demensomsorgen i Råde.
24.03.2011
12:47
14.12.2013 12:49

Alzheimer og demens holder på å bli en av de store folkesykdommene. Til nå har det blitt løst med medisiner og frihetsbegrensing. Går det an å gjøre noe annet? Det mente vernepleier Jørn Arve Vold da han begynte som fagansvarlig ved Råde bo- og behandlingssenter for fire år siden.

Kutter medisinen

Han kontaktet lektor Jon Løkke ved Høgskolen i Østfold.

Med en klokketro på at atferdsanalysen kan bedre både trivselen og den faglige kvaliteten i sykehjemmene, bestemte de seg for å innføre metoder som ellers er mest brukt på autismediagnoser, på de gamle i Råde.

Råde bo- og behandlingssenter har 58 sykehjemsplasser, hvorav 40 for demente fordelt på skjermet og åpen avdeling.

– Førstevalget har alltid vært å kontrollere demens med medisiner. Men det er fullt mulig å finne alternativer i tillegg, sier Jørn Arve Vold.

Upløyd mark

Sammen med Jon Løkke spadde han opp det som var å finne i vitenskapelige tidsskrifter om atferdsanalyse og aldersdemens. De fant bare fire-fem artikler. Feltet var så å si upløyd, og Råde virket som et fruktbart sted å starte. Nå er Løkke delvis frikjøpt fra høgskolen for å veilede studentene som kommer til Råde.

Løkke tror atferdsanalysen har et misforstått dårlig rykte.

– Alt er atferd, også tanker og følelser. Vi bare ser dem ikke gjennom huden.

Flere av personalet ved sykehjemmet er også frikjøpt for å delta i undervisningen.

Vandrere søker kontakt

Sammen med studenter fra høgskolene i Østfold og Akershus har de tatt i bruk atferdsanalytiske kartleggingsverktøy på sykehjemmet i Råde.

De oppdaget en rekke ting. Som at vandring, som er en del av demensdiagnosen, kan stanses. Flere av beboerne vandret fordi de savnet oppmerksomhet fra personalet. Ved å gi dem ikke-kontingent forsterkning, det vil si oppmerksomhet uavhengig av om de vandret eller ikke, klarte vernepleierne å redusere vandringen.

Med hjelp av slik forsterkning har vernepleierne også klart å redusere tvangsbruken og til en viss grad medisinbruken.

Misforstått snillisme

De oppdaget dessuten at beboerne kan mer enn det de ansatte trodde. Som det å skjenke saft selv.

– Før, når noen ba om saft, så skjenket vi bare opp til dem. Med mindre prompting, mindre paternalisering, ser vi at flere klarer å forsyne seg selv. Noen har til og med begynt å skjenke i saft til se andre, forteller Vold.

– En tanke mange sykehjemsansatte har er at de skal gjøre mest mulig for beboerne. Det kan bli en misforstått snillisme.

Flere pauser

Et annet mål har vært å unngå tvang under stellet. Istedenfor å tvinge beboeren til å bli stelt i én sesjon, har de begynt å dele opp stellet i sekvenser.

Med flere pauser blir det mindre utfordrende atferd, og de ansatte slipper å bruke tvang.

Metodene med å systematisk registrere hva som utløser negativ atferd, deretter endre miljøfaktorene som påvirker atferden, er hentet fra atferdsanalysen.

Men tiltakene må bygges opp annerledes enn i autismeomsorgen. Demente har for eksempel ikke én-til-én-bemanning men derimot én ansatt per åtte beboere.

Roer tempoet

En løsning er å roe ned tempo, som under stellet. En annen er for personalet å bruke tid sammen de eldre. Etter en preferansekartlegging, også den basert på atferdsanalyse, oppdaget Vold og kollegene hans at beboerne ønsket seg mer tid sammen med personalet. Å være sammen med egne barn var mindre viktig.

Summen av tiltakene er mer skreddersydde tilbud, mener virksomhetsleder Lone Hansen, som selv er vernepleier.

– Det er tvingende behov som melder seg. Det koster penger, men alternativet finnes ikke.

– Spesielt etter som flere av dem som før fikk psykiatrisk behandling av staten nå skal bo i kommunale tiltak, tilføyer Jørn Arve Vold.

Eksperimenterer med hukommelsen

Rune Aadalen og Camilla Berger studerer vernepleie ved Høgskolen i Østfold. Bacheloroppgaven deres bygger på data de samler inn under praksisen ved Råde bo- og behandlingssenter.

De måler hvordan sang og musikk påvirker happiness – i form av smil og latter. Jon Løkke underviser dem i observasjonsmetode.

Masterstudent Anette Brogård Antonsen fra Høgskolen i Akershus undersøker de gamles hukommelse ved å få dem til å markere bilder på en dataskjerm. Det viser seg at det personalet trodde de eldre hadde glemt, ofte ikke er glemt. De trenger bare mer tid. Selve eksperimentet var noe artig å holde på med som et avbrekk i hverdagen, kunne flere av deltakerne melde.

Faglig trekkplaster

En av vernepleierne på sykehjemmet, Malin Olsen, er ikke i tvil om at de nye tiltakene virker.

– Men vi kan ikke bruke samme tiltak på demente som på utviklingshemmede. Det spennende her er at atferdsanalysens metoder utvikles til noe nytt. Det hadde nok ikke vært like interessant faglig å være her hvis vi ikke fikk bruke disse metodene, sier Olsen.

Vekker internasjonal interesse

Resultatene de viser til er så gode at det vekker oppmerksomhet internasjonalt. Sist høst presenterte Vold og Løkke arbeidet sitt under European Association of Behavioural Analysis (EABA) sin kongress på Kreta. I mai reiser de til USA for å formidle videre til Association for Behavior Analysis International (ABAI) i Denver.

24.03.2011
12:47
14.12.2013 12:49