Bufetat vil ha flere sosialfaglige fosterhjem

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Å ha faget med oss i foreldrerollen er en støtte, særlig på de tøffeste dagene, sier Anne Birgit Nordgaard og Øyvind Dåsvatn.

De to er fosterforeldre til en gutt på 18 år. Han har bodd hos dem siden han var 14 år.

– Med vår fagbakgrunn vet vi endel om hvordan man opptrer overfor en ungdom som for eksempel avviser. Som foreldre holder vi hverandre litt i øra og diskuterer situasjoner vi står i ut fra fagforståelse og refleksjon, mer enn å handle på refleks, sier Nordgaard.

Hun er klinisk sosionom og leder ved Blå Kors Loland behandlingssenter. Han er psykiatrisk sykepleier i RVTS sør, et fagmiljø innen psykiske traumer. Nå ønsker Bufetat region sør flere som dem.

– Vi er blitt flinkere til å kartlegge barna som henvises til fosterhjemstjenesten. Mange har spesielle behov og diagnoser der det kreves mye av hjemmet. Vi ser behov for flere typer hjem, sier leder Maria Kiraly.

Anne Birgit er klinisk sosionom, Øyvind er psykiatrisk sykepleier. Bufetat ønsker flere fosterforeldre med slik fagbakgrunn.

Jacob Johannes Buchard

• Advokat i barnerett reagerer på omsorgsovertakelser: – For mye skjønn og finmåling av omsorg

Klart politisk signal

341 barn i Norge venter på et fosterhjem. 70 av barna hører til regionen som dekker Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder. Fra før bor 2376 barn i fosterhjem her, 364 av dem hos slekt og nettverk (15 prosent).

– Vi jobber mye med å finne fosterhjem i slekt og nettverk. Det lykkes ikke alltid, og vi trenger et mangfold av hjem som kan ta imot barn, sier Kiraly.

Fra 1. juli i år ble det lovfestet at barnevernstjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nettverk kan være fosterhjem. Stadig flere kommuner bruker familieråd for å finne løsninger. Et familieråd er et møte mellom familiens private nettverk og offentlige instanser. Men noen barn har sammensatte behov eller trenger annen fosterfamilie.

– For disse barna kan det være en fordel at fosterforeldrene har kunnskap om psykososiale teorier, at de er traumesensitive, at de forstår hvor viktig det er å samarbeide godt med saksbehandlere og opprinnelsesfamilien, og at de kjenner det kommunale hjelpeapparatet, sier Kiraly.

Logre med halen, gi omsorg

Ekteparet i Kristiansand er i gang med middagslaging. Deres egne barn har flyttet ut.

– Hva får gutten hos dere, som han ikke ville fått i et «vanlig» fosterhjem?

– Det er ikke godt å si, for det handler også om hvem vi er. Men får du inn et barn som avviser all type omsorg, skal du være en type som tåler det. Det er slitsomt å ikke bli sett på, hilst på, ha en i huset som går uten å si noe. Man skal orke å stå i det uten å bli avvisende selv, fortsette å logre med halen, yte omsorg. Mange klarer dette, men med fagutdanning skjønner man det kanskje raskere, sie Nordgaard.

- Vi holder hverandre litt i øra og diskuterer situasjoner vi står i ut fra fagforståelse og refleksjon, mer enn å handle på refleks, sier Anne Birgit Nordgaard.

Jacob Johannes Buchard

Dåsvatn synes det er vanskelig å svare på hva han kan tilby, som en vanlig fosterfar ikke kan.

– Men jeg har en del teoretisk kunnskap om barns behov som hjelper meg i rollen. Jeg vet at «kids do well if they can»; barn gjør så godt de kan, sier han.

– Tør dere ta vanskelige samtaler, fordi dere er trent i traumebevisst omsorg?

– Vi diskuterer i alle fall hvem av oss som skal ta praten og hvilke samtaler som er viktige å ta, sier han.

Ydmyk og nøktern

– Barneministeren har varslet et linjeskifte, hun vil at barnets familie involveres mer.

– Hvis man finner gode familier i slekt og nettverk, så støtter jeg det veldig. Men noen har ikke det. Og noen situasjoner er så krevende at barn ikke kan bo hos slekt. Det finnes også barn som ikke kjenner seg beskyttet nok. Derfor blir det feil å si at alle skal i slekt eller at alle skal i «faghjem», sier Nordgaard.

-Jeg har en del teoretisk kunnskap om barns behov som hjelper meg i rollen, sier Øyvind Dåsvatn.

Jacob Johannes Buchard

Dåsvatn tror det er klokt å søke flere faghjem. Det kan gjøre at noen kan bli møtt på en enda bedre måte.

– Samtidig vet jeg om fosterforeldre med annen bakgrunn og utdannelse som gjør en fantastisk jobb.

– Hvordan er det å møte sosialfag hjemme og på jobb?

– Det gir en dypere forståelse begge steder. Jeg er blitt bedre i jobben, fordi jeg har erfaringer. Jeg er blitt mer ydmyk og nøktern i hvordan jeg underviser. Gode metoder er ikke alltid så lett, sier han.

• Harajuku gir en nyansert fremstilling av sosialfaglig arbeid

– De har hjulpet meg veldig

– Hva vil dere si til andre med deres typer yrker, som vurderer å bli fosterhjem?

– Det kan være heftig i perioder. Hvordan blir helgen? Jobb og fritid går mer i ett. Jeg forstår at sosialarbeidere vil skjerme seg, men husk at det er for en periode. Hvis det fører til at en ungdom klarer seg bedre, så er det verdt det, sier Nordgaard.

Dåsvatn sier at begge har arbeidsgivere som støtter dem og som gir dem fleksibilitet.

– Man trenger overskudd til å være tilstede både hjemme og på jobb, sier han.

18-åringen sier at han ikke merker noe spesielt til hva slags jobber fosterforeldrene har annet enn at de snakker og forteller om det ved middagsbordet av og til.

– Har du fått det bedre ved å bo hos dem?

– De har hjulpet meg veldig mye. Jeg har lært mye av dem, og de har gitt meg mange muligheter som jeg ikke hadde fått ved å bo med min ekte mor. Men ingen ting kan slå det å bo med egen familie. Det er der jeg hører til på ordentlig, sier Arnt Åge Pettersen.

• Nordavind i toppledelsen i FO: – Vi må doble bemanningen i barnevernet

Bufetat bestemmer hvem de vil rekruttere

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) opplyser at det kan være individuelle behov i regionen som gjør at Bufetat søker etter visse typer fosterforeldre. Det er ikke gitt nasjonale direktiver om hva slags fosterhjem som skal rekrutteres. Direktoratet har derimot støttet kommunene i bruk av familieråd for å mobilisere barnets slekt og nettverk. I følge årsrapporten har det vist seg å være virkningsfullt: I Bergen førte familieråd til at 77 prosent av fosterhjemsplasseringene ble gjort i slekt og nettverk i 2017. Der Bufetat og kommunene samarbeider om slekt og nettverksplasseringer, økte andelen nye plasseringer fra 20 til 32 prosent i løpet av et år. For å lykkes med slekts- og nettverksplasseringer må bruk av familieråd bli mer utbredt, står det i årsrapporten. I 2016 bodde totalt 26 prosent av barn i fosterhjem i slekt og nettverk.