Jathushiga Bridget Rajah

jathushiga@lomedia.no

Når har vi oppnådd likestilling? Etter flere tiår med kamp for likestilling er det lett å tenke at vi kanskje har kommet så langt. Fontene spurte tre aktive FO-ere. De er ikke i tvil: I 2019 trenger vi fortsatt kvinnedagen.

Eva Aarskog, avtroppende leder i Kvinnepolitisk utvalg (KPU) i FO Hordaland

– Hvorfor er 8. mars fortsatt viktig i 2019?

– Har du hørt den saken som nylig var i media? Tre 14 år gamle jenter skrev et innlegg i Aftenposten fordi de var så lei av å bli kalt «billig», «slut», «hore» og «fitte» i skolegården. Dette viser at vi voksne har sovet i timen. To store studier i både Forsvaret og blant studenter viser en urovekkende høy andel utsatt for alt fra seksuell trakassering til gjentatte voldtekter. Regjeringen bruker kvinnekroppen som et forhandlingskort. Eksemplene viser at likestilingen ikke er i nærheten av der vi tror den er. Vi trenger 8. mars.

• Julia (29) fyrer seg opp for likelønn: – Skal man vente på tariffoppgjørene, venter man forgjeves

– Hvilke rettigheter tror du vi tar for gitt?

– Mange tror arbeidslivet er ryddigere enn det i virkeligheten er. Folk tror det er likelønn, men det er feil. Det samme gjelder pensjon, men skjevfordelingen der henger selvfølgelig sammen med dynamikken i resten av arbeidslivet.

– Hvilken rolle mener du fagbevegelsen har hatt for å fremme kvinners rettigheter?

– Fagbevegelsen har vært helt sentral. Det er blant annet trepartssamarbeidet som har gjort at vi har klart å komme så langt med likestillingen som vi har gjort.

• Barnevernsledere fortviler over få jobbsøkere

Lene Fauskanger, medlem av Kvinnepolitisk utvalg (KPU) i FO Hordaland, leder av FO-Studentene i 2018

Werner Juvik

– Hvorfor er kvinnedagen fortsatt viktig i 2019?

– Abortloven ble brukt som forhandlingskort i regjeringssamarbeidet. Sittende regjering har dermed vist behovet for en fortsatt markering av kvinnedagen og fortsatt arbeid for kvinners rettigheter. Samtidig har #metoo vist at vi er et godt stykke unna likestilling. Flere grove saker er blitt avdekket også i 2019. #metoo er ikke en kampanje, men en holdningsendring. Holdningsendring tar tid, men jeg har troen på at fortsatte markeringer av kvinnedagen vil bidra til å flytte konsensus om hva som er ok oppførsel og hva som er seksuell trakassering.

• Miriam (25) rydder opp i NAVs blinsone, får 67 prosent av unge jobbsøkere ut i arbeid

– Hvilke kvinnerettigheter tror du vi tar for gitt?

– Muligheten og retten til å ta høyere utdanning. Kvinner hadde ikke tilgang til høyere utdanning før 1884. Selv da måtte kvinner ofte betale for utdanningen selv. Utdanning har banet vei for kvinnefrigjøring idet kvinner har blitt økonomisk uavhengige fra menn. I løpet av 135 år har stadig flere kvinner tatt høyere utdanning. I dag omtales kvinner som utdanningsvinnere. Kvinner utgjør i dag majoriteten ved prestisjestudier som psykologi, medisin og jus. Utdanningene diskuterer om de skal kvotere inn menn siden kvinner utkonkurrerer gutta på karakterer. Jeg er utrolig takknemlig for kvinnene som kjempet igjennom tilgang til høyere utdanning for alle kvinner, et gode jeg tror flere av oss tar for gitt.

• Foran lønnsoppgjøret: Industriarbeidere langer ut mot helse- og sosialansatte

– Hvilken rolle mener du fagforeningene spiller for å fremme kvinners rettigheter?

– Fagforeningene har en sentral rolle med å kreve likelønn for et mer likestilt arbeidsliv. Fortsatt tjener kvinner mindre enn menn, selv med samme utdanning og ansiennitet. Og fortsatt verdsettes de såkalte mannsyrkene mer enn kvinneyrkene. Det er ikke slik at det bare skapes verdier i det private og i industrien. Verdien av en trygg oppvekst gir seg utslag i bedre helse og arbeidslivsdeltakelse. Derfor handler debatten om likelønn også om lik lønn for likeverdig jobb. I denne debatten spiller fagforeningene en stor rolle for å bedre lønnsvilkårene for kvinner i kvinnedominerte yrker

Runa Hjertø, hovedtillitsvalgt for FO i Trondheim kommune, medlem av arbeidsutvalget i LO Trondheim

– Hvorfor er kvinnedagen fortsatt viktig i 2019?

– Kvinner verden over utsettes ennå for systematisk undertrykkelse gjennom hele livet fordi de er kvinner. Her i Norge må vi igjen kjempe for abortrettighetene, og kvinner tjener fortsatt mindre enn menn. Mannsdominerte yrker og utdanninger verdsettes med høyere lønn enn kvinnedominerte yrker og utdanninger. Ufrivillig deltid rammer flest kvinner, og er et stort hinder for reell likestilling. #metoo viser utallige historier om hvordan vi har en lang vei å gå til like muligheter og likt handlingsrom for kvinne og menn.

• Strinda videregående: – Trenger du noen å prate med? Send oss en snap da vel:-)

– I tillegg er jeg opptatt av hvordan vi sammen har et ansvar for bevisstgjøring og refleksjon om hvordan gutter og jenter møtes forskjellig fra de er små. Min erfaring er at barna og ungdommene selv har massevis av tanker og opplevelser rundt dette. «Når jentene blir møtt med søt og snill og guttene blir møtt med tøff og rampete hver eneste dag påvirker det oss!» fikk jeg høre av ei 10 år gammel jente en dag. Det har hun selvfølgelig helt rett i.

– Hvilke kvinnerettigheter tror du vi tar for gitt?

– Jeg tror vi tar mye for gitt i dag som vi kan takke våre formødre for. Stemmerett for kvinner, rett til å stå i arbeid og foreldrepermisjon er noen eksempler. Rett til selvbestemt abort er noe mange har tatt for gitt, men som vi likevel, utrolig nok igjen må kjempe for slik mødrene våre gjorde.

• Kristine og Jeanett gjør samme jobb som før, men får 50.000 kroner mer fordi de jobber i Oslo

– Hvilken rolle mener du fagforeningene spiller for å fremme kvinners rettigheter?

– Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Her er selvfølgelig fagforeningene viktige. «Sammen er vi sterke» passer fint her også. Skal vi oppnå reell likestilling må vi ha likelønn og lik verdsetting av arbeid av lik verdi. Som viktig samfunnsaktør setter fagforeningene likestilling på agendaen i samfunnsdebatten og inn i egne organisasjoner. #ikketilforhandling viser at vi har mye å gå på og en viktig jobb å gjøre sammen også framover.

• Geir (43) er trygdet, men jobber hele uka: – På jobb får jeg pratet med andre, jeg føler meg som en viktig person

• Andreas (28) om livet i omsorgsbolig: – Det var dataspill, chips og sjokolade nesten hver dag. Det går bedre nå!