JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Beboer Andreas Damhaug (28) i Lillohagen boliger løfter vekter på Fitness Xpress.

Beboer Andreas Damhaug (28) i Lillohagen boliger løfter vekter på Fitness Xpress.

Eirik Dahl Viggen

Andreas (28) om livet i omsorgsbolig: – Det var dataspill, chips og sjokolade nesten hver dag. Det går bedre nå!

• Åtte av ti utviklingshemmede er overvektige eller fete
• Risikoen øker når de flytter hjemmefra
• Hvordan motivere til livsstilsendring uten å tråkke på selvbestemmelsen?
Publisert 14.02.2019 kl 13.38 Oppdatert 21.08.2023 kl 17.14

edv@lomedia.no

Andreas Damhaug (28) griper stanga og rykker ut i knebøy med 65 kilo over skuldrene. Det er mer enn han selv veier. Prestasjonen har krevd en kraftig kursendring.

– Jeg kunne sitte hele natta og spille data, forteller Andreas.

Det blir fortsatt en del chips og sjokolade nesten hver dag, men mindre enn før. Mye stillesitting og ensidig kosthold hadde gitt ham for lav kroppsmasseindeks (BMI), med vekt midt på femtitallet.

Miriam kurser jobbsøkere i Navs blinsone. De fleste får jobb

Etter at boligen der Andreas bor satte inn et støt for bedre livsstil for to år siden, har vekten vippet opp i normalsjiktet. Han flekser biceps foran speilene på treningssenteret Fitness Xpress.

Vernepleier Guillermo Benitez er med Andreas og trener. Senteret ligger et steinkast nede i gata fra boligen. Å ha med seg treningstøy på jobben er et kriterium for å jobbe her i Lillohagen boliger. Treninga har de avtalt som del av arbeidstiden.

Fagartikkel: Hvordan omforme ny kunnskap til ny praksis?

colourbox.com/LO Media/KMJ

Omgitt av fristelser

Nordmenn er jevnt over litt overvektige. Men utviklingshemmede ligger i snitt langt utenfor vanlig BMI. Hele åtte av ti utviklingshemmede er overvektige eller fete. Risikoen øker blant de som flytter hjemmefra til bolig med oppfølging.

Body mass index (BMI), på norsk kroppsmasseindeks, beregnes ut fra personens vekt og høyde. Tallet brukes for å forutsi helserisiko. Tallkilder: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Marianne Nordstrøms doktorgradsarbeid ved Frambu og UiO.

Body mass index (BMI), på norsk kroppsmasseindeks, beregnes ut fra personens vekt og høyde. Tallet brukes for å forutsi helserisiko. Tallkilder: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Marianne Nordstrøms doktorgradsarbeid ved Frambu og UiO.

KMJ/LO Media

Tallene kom fram for et par år siden i doktorgradsarbeidet til ernæringsfysiolog Marianne Nordstrøm ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Studien tok for seg mennesker med Down syndrom, Prader-Willi syndrom og Williams syndrom som bodde i egen bolig samt hjemmeboere med Down syndrom. De fleste lå betydelig over normal BMI.

#heierna, vi trenger flere ansatte!

– Det er vi som jobber i barnevernet hver dag. Nå viser vi at vi har en stemme

Overvekten hang blant annet sammen med lavere fysisk aktivitet, målt med gangtest. Deltakerne målte også over gjennomsnittet på høyt blodtrykk og økt livvidde, faktorer som henger sammen med diabetes og forkortet levealder.

Nettene gikk med til dataspill og flysimulator. Andreas har kuttet litt ned på det og ser mer treningsvideoer på Youtube.

Nettene gikk med til dataspill og flysimulator. Andreas har kuttet litt ned på det og ser mer treningsvideoer på Youtube.

Eirik Dahl Viggen

Fire om dagen

Kosthold og trening ble nyttårstema i media også i år. En overlege ved St. Olavs hospital hevdet at trening hjelper lite på vekta. Så hvorfor har Lillohagen boliger integrert trening i helsestrategien?

– Det er vanskelig, og motiverer lite, hvis vi bare snakker om hvilken mat de ikke bør spise, sier vernepleier Guillermo.

– Treninga motiverer beboerne våre til å spise bedre.Guillermo Benitez, vernepleier

Beboer Andreas Damhaug (28) i Lillohagen boliger trener på Fitness Xpress sammen med vernepleier Guillermo Benitez

Eirik Dahl Viggen

Treninga har mange gode effekter. Selv om vekta endres sakte, og gjerne svært sakte for utviklingshemmede, ser de effekt. Mer av vekta kan utgjøres av muskler. På treningssenteret kommer beboerne også i prat med andre folk, og de blir kjent med dem som jobber der.

– Ikke minst motiverer treninga beboerne våre til å spise bedre. Den kan være tilpasset treningsopplegget deres, men generelt snakker vi om sunn mat de fleste har nytte av, sier Guillermo.

Religiøse utbrytere stiller større krav til hjelpeapparatet

Ond sirkel gir manko på tillitsvalgte

Siden de ansatte begynte å trene i arbeidstiden, har fire av de seks beboerne som har oppfølging, begynt å trene.

Selv om Andreas fortsatt drikker en del cola, har han gått over til Cola Zero 0,33-bokser, og kun fire om dagen. Han drikker mer vann enn før, han prøver å få i seg fisk to ganger i uka, og mer grønnsaker. Helst i småbiter, gjerne blandet inn i en gryterett.

Noen problemer:


Lavt inntak av frukt og grønt

Høyt inntak av sukkerdrikker

Mange snackmåltider

Selektiv spising

Lite fysisk aktivitet

Begrenset tilgang til fritids- og treningssteder

Større forbruk av psykofarmaka

Manglende kunnskap og veiledning om helsefremmende livsstil

Begrenset nettverk til å støtte opp om endring

Problemer knytta til fordøyelse og forbrenning ved flere diagnoser

Kilde: Kolset, Nordstrøm, Hope, Retterstøl & Iversen (2018). Securing rights and nutritional health for persons with intellectual disabilities – a pressing challenge. Food and Nutrition Research 2018:62

Selvstyre krever system

Noen fakta fra forskingen ved Frambu:

• Blant beboere i bofellesskap er det flere storforbrukere av brus og ferdigmat enn blant de som bor med foreldrene sine.

• Beboere i bofellesskap bestemmer mye mer selv over matinnkjøp, matlaging og spising.

Marianne Nordstrøm, forsker ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

Marianne Nordstrøm, forsker ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

Eirik Dahl Viggen

• Passivitet er utbredt, men mest blant kvinner. Mannlige deltakere i studien gikk i snitt 2137 flere skritt per dag enn kvinnene.

– Ansatte må bli mer bevisst sin rolle som den ansvarlige part og hvordan de kan veilede og støtte den enkelte til en mer helsefremmende livsstil, sier phd. og klinisk ernæringsfysiolog ved Frambu kompetansesenter Marianne Nordstrøm til Fontene.

Det budskapet har de tatt inn over seg i Lillohagen.

Startet snuoperasjon

Livsstilsendingen er et utslag av kommunal selvransakelse. Det startet med en kommunerevisjon i 2015. Den avdekket at tjenesten i bydel Sagene manglet dokumentasjon over kostholdet i boligene. Det var opp til de ansatte på hvert sted å følge med på matstellet.

Lillohagen boliger bydel Sagene i Oslo, f.v.: Seksjonsleder Annette Motrøen Kønberg, vernepleier Stine Havenstrøm, ernæringsfysiolog Kristine Nordkvelle.

Lillohagen boliger bydel Sagene i Oslo, f.v.: Seksjonsleder Annette Motrøen Kønberg, vernepleier Stine Havenstrøm, ernæringsfysiolog Kristine Nordkvelle.

Eirik Dahl Viggen

Det forteller Annette Motrøen Kønberg. Hun er seksjonsleder for Lillohagen boliger for brukere med lettere utviklingshemming og en annen bolig for personer med moderate til tyngre diagnoser.

De hadde jobbet med å bedre kostholdet før, men manglet en gjennomsiktig rutine for å overvåke for eksempel endringer i matinntak, vekt og livvidde. I dag bruker de et registreringsskjema.

Lifecare-appen, del journalsystemet Gerica, holder oversikt over matinntak, fysisk aktivitet og vektendring.

Lifecare-appen, del journalsystemet Gerica, holder oversikt over matinntak, fysisk aktivitet og vektendring.

Eirik Dahl Viggen

I tillegg bruker hver bolig Lifecare mobil pleie. Det er en app installert på en egen mobiltelefon i hver bolig. De ansatte registrerer måltider, aktivitet og observasjoner. Appen er synkronisert med journalsystemet Gerica, slik at seksjonsleder lett kan følge med på vektkurvene.

Ansatte en ekspert

Et annet tiltak var å oppgradere stillingen til bydelens kliniske ernæringsfysiolog. I fjor gikk Kristine Nordkvelle opp fra 20 til 60 prosent stilling. Jobben hennes er å følge opp ernæringen til tjenestemottakere, inkludert i boliger for utviklingshemmede.

Rett før jul hadde hun kostholdsveiledning med beboerne i Lillohagen.

– Det som fungerer er å vise fram visuelt hva maten inneholder, for eksempel av fett og sukker.

– Enhver framgang motiverer. 0,33-bokser er bedre enn 1,5-litere.Guillermo Benitez, vernepleier

Eieren av dette kjøleskapet har kutta ned på sukkerforbruket.

Eirik Dahl Viggen

Kristine brukte sukkerbiter for å vise at en halvliter cola inneholder 13,5 sukkerbiter, og helte opp glass med matolje for å illustrere fettmengden i populære matretter.

Etter planen skal alle kartlegges en gang i året med vekt og eventuell vektendring.

Gir mental boost

Personer med mildere grad av utviklingshemming er mer utsatt for uheldig vektendring enn de med moderat til alvorlig utviklingshemming. Dette fordi de styrer kostholdet selv.

– Vi har et stort ansvar med å være gode eksempler, sier vernepleier Stine Havenstrøm i Lillohagen boliger.

– Vi kjefter og irettesetter ikke. Det fungerer mye bedre å gi støtteVernepleier Stine Havenstrøm i Lillohagen boliger

Vernepleier Stine Havenstrøm i Lillohagen boliger.

Eirik Dahl Viggen

– Må du absolutt spise godteri, så gå på kontoret. Ikke sitt og drikk cola hver dag, sier Stine.

Sammen med flere ansatte på Lillohagen deltar hun i nettverket Ernæring, habilitering og sårbare grupper. Det er et nettverk for forskere og ansatte i tjenestene som er opptatt av å forbedre livssituasjonen til utviklingshemmede, i regi av ernæringsprofessor Svein Olav Kolset ved Universitetet i Oslo.

Noen løsninger:


Vær med selv og tren

Litt godt er lov, totalforbud er demotiverende

Gi støtte, ikke kjeft

Sett realistiske mål, feire positiv endring selv om det ikke ser mye ut

Felles middag 1-2 ganger i uka

Unngå hjemmesitting, det øker suget etter snacks og brus

Bruk statens kostholdsråd når du veileder, ikke personlige preferanser

Vær konkret, ikke si «spis mindre sjokolade», men si eksakt antall ruter

Vis hva som er normal mengde per person

Kilde: Ansatte i
Lillohagen boliger

Kjefter ikke

– Vi kjefter og irettesetter ikke. Det fungerer mye bedre å gi støtte, sier Stine.

De har som prinsipp å ikke snakke om de personlige trenings- og matpreferansene sine. Her følges nasjonale retningslinjer.

– Hvordan balanserer dere livsstilsendring med retten til selvbestemmelse?

– En periode dukket det opp mye Red Bull her. Vi kan ikke nekte noen å drikke det, men vi tok noen runder. Vil du drikke sukkerdrikk eller nå vektmålet du selv har satt deg? Den det gjaldt bestemte seg for å kutte det ut siden det var viktig for henne å gå ned i vekt. Det var et selvstendig valg.

– At vi ansatte trener, får flere av beboerne til å begynne å trene selv.Guillermo Benitez, vernepleier

Andreas trener tre ganger i uka med program laget sammen med vernepleier Guillermo.

Eirik Dahl Viggen

Nudging, et økonomibegrep, er på vei inn i omsorgen. I denne sammenhengen betyr det å gjøre det mer attraktivt å velge det som er bra for deg. Fredagskveldene, når beboerne samles i fellessofaen for å se film, setter Stine og kollegene hennes ut skåler med grønnsaker og dip.

– Men ingen selleri, der går grensa.

Selvstyre eller press?

– Siste runden nå. Bare hør på meg. Løft stanga herfra. Stå ordentlig under stanga, føttene skal være rett under, ikke bak. Hvor er føttene dine henne nå? Så må du bøye i knærne, ikke stå med rette bein. Så bøyer du knærne så du får rumpa under. Så retter du deg bare opp. Var ikke det mye lettere?

Andreas gjør ferdig knebøyene under Guillermos veiledning. Andreas starter på neste øvelse, benkpress.

– Nå går jeg, dette klarer du selv. Følg planen!

Etter noen sett med vektløfting, trekker Guillermo seg tilbake, selv om Andreas til det siste prøver å oppholde vernepleieren med prat. Her skal det ikke veiledes for mye, målet er selvstendiggjøring.

Som i enhver fitnessblog går veien til sunnere kropp og økt livskvalitet via egenmotivasjon. Andreas trener tre ganger i uka, to av dem alene. Han spiser bedre og får kontakt med folk med en felles interesse. Slik bygges veien til det gode liv.

Foreldreveiledning på kontoret fungerte ikke. Da utviklet barnevernet i Sandnes en ny metode: På gulvet

Ekspert og far: – Den viktigste gruppa å påvirke er de ansatte

– Det er de ansatte og lederne deres som bestemmer hvilke rutiner som gjelder i boliger og omsorgstilbud for utviklingshemmede, det er der vi må begynne.

Professor i ernæringsfysiologi, Svein Olav Kolset

Professor i ernæringsfysiologi, Svein Olav Kolset

Eirik Dahl Viggen

Svein Olav Kolset er professor i ernæringsfysiologi ved Universitetet i Oslo, og har selv en voksen sønn med autisme.

Sammen med interesserte fagfolk har han startet nettverket Ernæring, habilitering og sårbare grupper. Rundt 90 ledere og ansatte i tjenestene for utviklingshemmede er med.

Kolset etterlyser høyere utdanningsnivå i tjenesten og økt kunnskap om utviklingshemming, om spesifikke diagnosers innvirkning på undervekt, overvekt og sykdom.

Mister oversikten

I arbeidet med denne saken kom det fram historier om utviklingshemmede med flere titalls ansatte rundt seg. Hver gang en ny går på vakt, tas beboeren ut på kosemat, for det er så lenge siden sist. Det blir mye kos, og ofte.

– Med mange ansatte rundt en bruker øker faren for å pulverisere ansvaret og miste oversikten. Det krever god ledelse, påpeker Kolset.

Mange er ikke klar over at mennesker med Down syndrom har lav forbrenning og er mye mer utsatt for vektøkning enn andre.

– Likevel fortsetter man å servere vafler og pølse med brød. Samtidig skjer det mye bra, mange kommuner og bydeler gjør svært godt arbeid. Men det mangler nasjonal styring, sier Kolset.

Selvbestemmelse

– Har retten til selvbestemmelse vært en sovepute for tjenestene?

– Ja, og det må vi få slutt på. For de best fungerende snakker vi om en intellektuell alder på 9-12 år, og innsatsen må legges deretter, påpeker professoren.

Han tror kostholdskurs for brukerne alene har liten effekt.

Ressurser:


Nasjonal veileder om helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, et av temaene er ernæring, utgis av Helsedirektoratet i 2019.

Samfunnsernæring, lærebok med kapittel om kosthold for sårbare grupper, kommer på Universitetsforlaget i mars 2019.

Lærebok i ernæring for vernepleiere, under utarbeidelse av Svein Olav Kolset og Marianne Nordstrøm, kommer på Fagbokforlaget i 2019.

Ernæring, kosthold og diagnose, intervju med Marianne Nordstrøm på naku.no 22. desember 2017

Sigrun Hope, Marianne Nordstrøm, Kjetil Retterstøl, Per Ole Iversen & Svein Olav Kolset (2018): Retten til et helsefremmende kosthold for personer med utviklingshemning, Tidsskrift for Den norske legeforening 22. jan. 2018

{"428094":{"type":"s","url":"/image-3.428094.63066.67d85b3990","cap":"Lifecare-appen, del journalsystemet Gerica, holder oversikt over matinntak, fysisk aktivitet og vektendring.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"429159":{"type":"sitat","url":"/image-3.429159.856c3bbf2c","cap":"Beboer Andreas Damhaug (28) i Lillohagen boliger løfter vekter på Fitness Xpress.","s":"– Det var dataspill, chips og sjokolade nesten hver dag. Det går bedre nå.","sb":"Andreas Damhaug (28)","stype":"","sbg":"rgba(0,0,0, 0.06)","sco":""},"429162":{"type":"sitat","url":"/image-3.429162.63066.d0a15aa109","cap":"Eieren av dette kjøleskapet har kutta ned på sukkerforbruket. ","s":"– Enhver framgang motiverer. 0,33-bokser er bedre enn 1,5-litere.","sb":"Guillermo Benitez, vernepleier","stype":"","sbg":"rgba(0,0,0, 0.37)","sco":""},"429164":{"type":"m","url":"/image-3.429164.bc416c6bdf","cap":"Nettene gikk med til dataspill og flysimulator. Andreas har kuttet litt ned på det og ser mer treningsvideoer på Youtube.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"429165":{"type":"sitat","url":"/image-3.429165.16feb0c07f","cap":"Beboer Andreas Damhaug (28) i Lillohagen boliger trener på Fitness Xpress sammen med vernepleier Guillermo Benitez","s":"– Treninga motiverer beboerne våre til å spise bedre.","sb":"Guillermo Benitez, vernepleier","stype":"","sbg":"rgba(0,0,0, 0.01)","sco":""},"429166":{"type":"sitat","url":"/image-3.429166.73ec1cdb40","cap":"Andreas trener tre ganger i uka med program laget sammen med vernepleier Guillermo.","s":"– At vi ansatte trener, får flere av beboerne til å begynne å trene selv.","sb":"Guillermo Benitez, vernepleier","stype":"","sbg":"rgba(0,0,0, 0.23)","sco":""},"429377":{"type":"m","url":"/image-3.429377.48e167b0d8","cap":"Lillohagen boliger bydel Sagene i Oslo, f.v.: Seksjonsleder Annette Motrøen Kønberg, vernepleier Stine Havenstrøm, ernæringsfysiolog Kristine Nordkvelle.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"429411":{"type":"s","url":"/image-3.429411.1babb7fe9e","cap":"Marianne Nordstrøm, forsker ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"429412":{"type":"m","url":"/image-3.429412.c7188b645a","cap":"Professor i ernæringsfysiologi, Svein Olav Kolset","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"429437":{"type":"s","url":"/image-3.429437.f83b318c00","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430899":{"type":"s","url":"/image-3.430899.05cac50422","cap":"Body mass index (BMI), på norsk kroppsmasseindeks, beregnes ut fra personens vekt og høyde. Tallet brukes for å forutsi helserisiko. Tallkilder: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Marianne nordstrøms doktorgradsarbeid ved Frambu og UiO.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430964":{"type":"m","url":"/image-3.430964.63066.5c4576fd49","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430969":{"type":"sitat","url":"/image-3.430969.861f627fd9","cap":"Vernepleier Stine Havenstrøm i Lillohagen boliger.","s":"– Vi kjefter og irettesetter ikke. Det fungerer mye bedre å gi støtte","sb":"Vernepleier Stine Havenstrøm i Lillohagen boliger","stype":"","sbg":"rgba(0,0,0, 0.03)","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"77","bgc":"#ffffff","bgo":0.95,"bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Noen problemer:","closed":false,"place":"Selvstyre krever system"},{"type":"f1","title":"Noen løsninger:","closed":false,"place":"Kjefter ikke"},{"type":"f1","title":"Ressurser:","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"Ekspert og far: – Den viktigste gruppa å påvirke er de ansatte","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}